Det er vanskelig å vite hva man skal ta seg til her i livet, hva man skal bli, hvilke valg man skal ta, og tenke seg til hvordan fremtiden blir. Det er ingen spøk å vokse opp og stå på egne ben, og vi alle må stort sett gjennom det.  Jeg har bestemt meg for at jeg skal slutte å tenke så mye og stille spørsmål med fremtiden, jeg har bestemt meg for at jeg skal gjøre det som føles riktig og bra for meg. Jeg skal slutte å søke etter godkjennelse fra andre og bare kjøre på mitt istedet. Jeg skal prøve å ha mer tro på meg selv, å tenke at jeg får til det jeg vil. Jeg er flink til masse, og da handler det bare om å utnytte talentene mine og bruke de riktig.

Jeg ser så utrolig mange muligheter i andre. Noen er fantastisk flink til å danse, noen er flink til å designe klær, noen er flink til å spille trommer, noen er flink til å spille håndball, noen er flink til å sette pris på det fine i livet, noen er flink til å glede andre, noen er flink til å synge, noen er flink til å skrive noveller og så videre. Men pga at man ikke tror på seg selv, er usikker og er redd for å satse så går mange rundt med talentene sine uten å bruke de til det fulle. Det kan også ha en sammenheng med at Norge er preget av Janteloven og at man ikke skal tro at man er noe. Få ting irriterer meg mer enn den, for hva skal man tro da? Selvfølgelig er man noe, og selvfølgelig skal man få lov til å ha hvilke tanker man vil om seg selv. Du skal tro at du er noe, for det er akkurat det du er. Du er unik, har egne egenskaper, har et ansikt og en kropp med former som ingen andre har. Selvfølgelig er du noe, du er deg - bare deg, og ingen andre i verden er lik.

Jeg synes det trist at vi er preget av den, fordi det er en slags stopper for å ha troen på seg selv. Mitt ønske er at flere skal begynne å tro mer på seg selv og da inkluderer jeg meg selv også. Stikk fram hodet, spill en sang, søk på en jobb du har ekstra lyst på, send inn bilder til et modellbyrå, prøvespill for A-laget, send et fint kort til noen du er glad i, start på en bok, og lykkes du ikke første gang. Prøv igjen. Ikke tenk så mye, bare gjør det, bare kjør! Kjør på ditt, og gjør det som du er best på og det som gleder deg som person. Kjør!

Akkurat nå har noen solkysset brun hud og smiler til verden fra Hellas.
Akkurat nå er det noen som lider av kjærlighetssorg.
Akkurat nå tenker noen på deg.
Akkurat nå er noen livredde.
Akkurat nå møtes noen for første gang.
Akkurat nå forelsker noen seg.
Akkurat nå er det noen som sovner stille inn.
Akkurat nå kommer det et barn til verden.
Akkurat nå er det noen som gråter.
Akkurat nå er det noen som ler til de får vondt i magen.

Er det ikke utrolig?
Verden er så vanvittig stor.

Akkurat nå så...(her skal DU fylle ut i kommentarfeltet)..

Fikk akkurat denne sangen fra mormor i dag, og jeg ble rørt til tårer. Så utrolig nydelig! Det er vel heller ingen hemmelighet at jeg har et spesielt forhold til henne og at hun har en stor rolle i livet mitt. Bare hør og les teksten. 

We have cleared off the table, the leftovers saved,
Washed the dishes and put them away
I have told you a story and tucked you in tight
At the end of your knockabout day
As the moon sets its sails to carry you to sleep
Over the midnight sea
I will sing you a song no one sang to me
May it keep you good company.

You can be anybody you want to be,
You can love whomever you will
You can travel any country where your heart leads
And know I will love you still
You can live by yourself, you can gather friends around,
You can choose one special one
And the only measure of your words and your deeds
Will be the love you leave behind when you're done.

There are girls who grow up strong and bold
There are boys quiet and kind
Some race on ahead, some follow behind
Some go in their own way and time
Some women love women, some men love men
Some raise children, some never do
You can dream all the day never reaching the end
Of everything possible for you.

Don't be rattled by names, by taunts, by games
But seek out spirits true
If you give your friends the best part of yourself
They will give the same back to you.

- All these soft, warm nights going to waste when I ought to be lying in your arms under the moon - the dearest arms in all the world - darling arms that I love so to feel around me - How much longer before they?ll be here to stay? When I do get home again, you?ll certainly have a most awful time ever moving me one inch from you.  by Zelda to Scott, 1919

- What a fine weather today! Can?t choose whether to drink tea or to hang myself. - by A. P. Chekhov

- " You won't allow me to go to school.
I won?t become a doctor.
Remember this: One day you will be sick. "

Poem written by an 11 year old Afghan girl   This poem was recorded in a NYT magazine article about female underground poetry groups in Afghanistan. An amazing article about the ways in which women are using a traditional two line poetry form to express their resistance to male oppression, their feelings about love (considered blasphemous), and their doubts about religion.

- In 100 years we?ll all be dead. That's kinda creepy, if you think about it, but what can you do? We are all here, now, feeling these things and saying these things, and if these pages sit on the bedside table or the bookshelf, traveling through time at the speed of time, gathering heat and light, and arrive, years later, in the hands of a reader perhaps even you, dear reader then hurray for us. We love you, we do. But there?s this space between us, always this space between us. We're stuck in our skins and singing, and no one really knows how long it will take for the sound to reach you. -  by Richard Siken

- I will remember your small room, the feel of you, the light in the window, your records, your books, our morning coffee, our noons, our nights, our bodies spilled together, sleeping, the tiny flowing currents, immediate and forever. Your leg, my leg, your arm, my arm, your smile and the warmth of you who made me laugh again. -Charles Bukowski

-I love you means that I accept you for the person that you are, and that I do not wish to change you into someone else. It means that I will love you and stand by you even through the worst of times. It means loving you even when you're in a bad mood, or too tired to do the things I want to do. It means loving you when you?re down, not just when you?re fun to be with. I love you? means that I know your deepest secrets and do not judge you for them, asking in return that you do not judge me for mine. It means that I care enough to fight for what we have and that I love you enough not to let go. It means thinking of you, dreaming of you, wanting and needing you constantly, and hoping you feel the same way for me.- by Jonathan Safran Foer

bilder fra ifjor sommer.

Veldig sommersyk i dag. Det er jeg kanskje hver dag, men litt ekstra i dag. Lengter til å kunne dra ut døra i en lett sommerkjole, leppestift, en dott på hodet, og et par converse. Lengter til å kunne dra i parken, spille favorittmusikken min, spise jordbær og kjeks, drikke vin og spille brettspill. Lengter til å dra på stranda og bade i det norske havet, hoppe fra brygga, legge seg på svaberget og tørke på håndduken i sola. Lengter til å dra på Smøla i den idylliske og vakre sommeren på nordmøre(bare vi får fint vær).  Lengter til å være med Momo ut med båten. Lengter til å få fregner og kjenne duften av blomster og norsk sommer sive inn i nesa mi.  Lengter til å pakke kofferten og sette meg på et fly til et annet land. Lengter til å oppleve en annen kultur, og spise nydelig gresk mat. Lengter til å kunne starte dagen med å smøre meg med solkrem, og ta på meg bikini. Lengter til å spise frokost på balkongen med utsikt og lyder av havet med sola stekende på kroppen min. Lengter til å ligge på stranda og lese en god bok til lyden av bølgene. Lengter til å spille kort og spise is med kjæresten under parasollen. Lengter til sommeren hvor sola skinner sterkest og mennesker likeså. Jeg er aldri så glad som på sommeren.

Jeg følger med rettsaken som pågår rett ned i gata her, og det er forferdelig. Jeg gråter, tenker, og er frustrert. Vi alle har et forhold til det grusomme som skjedde 22 juli. Jeg vet også at flere av mine lesere mistet noen den dagen, kjenner noen som har det, eller som har tanker rundt Utøya og Regjeringskvartalet. Jeg vil så gjerne oppfordre dere til å sende meg en mail med ord på følelsene dine. Det hjelper på sorgen. Å skrive er den fineste terapien. Jeg synes det er viktig å fokusere på dette, og det ville betydd mye for meg og helt sikkert flere om dere tok dere tid å skrev til meg(det trenger ikke å være mye). Så skal jeg publisere tekstene på bloggen min etterhvert som dere skriver. Naturligvis anonymt.

Mailen min er: lisewripnes@gmail.com

 

Jeg er ei jente med god selvtillit. Jeg er glad i megselv og kroppen min. Det er jeg stolt av å si, fordi jeg har jobbet for å komme dit.  Det har nemlig ikke alltid vært sånn. Jeg hadde komplekser da jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg var tynn som en strek og har aldri hatt særlig til former. Jeg hadde et stort smil som jeg følte ikke passet til ansiktet mitt. Vi alle har vel på et eller annet tidspunkt oppdaget ting vi ikke liker med oss selv. Men det er slik vi er skapt, vi streber etter noe vi ikke har hele tiden. Har du stritt hår, vil du ha krøller, og har du krøller vil du ha stritt hår. Har du store pupper vil du ha små, og har du små pupper vil du ha store. Vi er håpløse bygd sammen sånn sett vi jenter.

Jeg så meg i speilet og klagde masse, og skulle så gjerne ønske jeg så slik og sånn ut. Det var ikke det at jeg ikke fikk oppmerksomhet fra guttene, eller ikke hadde venner, for det fikk jeg og hadde jeg i massevis av. Jeg var bare ikke fornøyd med det jeg så, og da hjelper det ikke med "åh du har så nydelig hår du, lise", eller "smilet ditt er så sjarmerende" når man ikke klarer å se det selv.  Det blir bare ledd bort, også kommer man hjem på kvelden, smiler til segselv i speilet og klarer virkelig ikke å se hva personen du fikk komplimentet fra snakker om. Det er en fæl og urettferdig følelse.

Jeg begynte å interessere meg mye for mote. Jeg oppdaget særpene modeller og jeg så skjønnheten med et skjevt smil uten en perlerekke av tenner, jeg så skjønnheten i lite former, jeg så skjønnheten i noe annet enn det jeg brukte å gjøre. Kanskje var det noe sant i de komplimentene jeg har fått opp igjennom? Javisst. Jeg innså at man kunne  være vakker som bare det, selv om man ikke så ut som  for eksempel Britney Spears(herregud som jeg elsket henne, haha). Jeg gjorde den "feilen" som vi fleste jenter gjør, vi sammenligner oss med andre. Man kan ikke være helt lik noen andre. Alle har forskjellig benbygning, forskjellig lengde på bena, forskjellige former, og det er så fint det. Vi kommer i alle forskjellige fasonger og farger. Tenk så kjedelig verden ville vært om alle var helt like? Så jeg begynte å se på megselv med nye øyne og begynte å fokusere på det jeg likte med megselv, istedet for det jeg ikke likte.

Aldri siden ungdomsskolen har jeg sagt at jeg vil se ut som noen jeg ikke overhodet kan se ut som. Har det vært snakk om realistiske ting, som for eksempel en bedre kropp så har jeg gjort noe med det. Jeg har sluttet med å sitte i sofaen og ønske meg ting, for det er sløsing av tid. Om du virkelig vil få deg en bedre kropp, så tar du på deg treningsskoene og gjør noe med det. Alle har muligheten til det, men husk at man aldri skal sammenligne seg og ha et mål om å se ut som noen andre, fordi vi alle er forskjellige. Du må jobbe med ditt utgangspunkt!

En siste ting jeg vil si er at vi ALLE har noe vi liker med utseende vårt, og hva det enn er fremhev det så mye bare du kan. Hvorfor skal man leve hele livet med å skjule noe som er så nydelig og spesielt som bare du har? Har du fine pupper, bruk utringning og vis deg fram. Har du et sjarmerende smil, flekk tenner og smil med hele ansiktet! Har du fin mage, gå i magetopp. Har du en bra rumpe, show them what you got girl!  Vi jenter er for fine til at vi skal gå rundt og være misfornøyde. Tro på at du er vakker og unik, for det er akkurat det du er!

source: vogue paris 1992.

Jeg er ikke bare glad og fornøyd, fordi om det er det eneste jeg skriver om på bloggen. Jeg vil ikke syte over uvesentlige ting og påvirke folk negativt. Jeg luker det bort, og fokuserer på det fine istedet. Jeg vil inspirere, motivere og gi folk et smil. Det betyr likevel ikke at dagene mine er så fulle av positivitet som dere kanskje tror? Grunnen til at jeg tar opp dette i et eget innlegg en gang for alle er fordi dere ikke skal få et rosenrødt og ensformet inntrykk av meg. Dere tror jeg lever det perfekte liv, forelsket og bare er glad. Det er et urealistisk syn. Ingen har det bra hele tiden.

Jeg synes det er sunt og la dere få vite at jeg har også hatt dager  hvor jeg har følt at jeg ikke er til noe nytte. Følt at uansett hva jeg gjør, så feiler jeg, enda jeg har forsøkt å reise meg opp, tatt på meg rød leppestift, gredd håret mitt, sett på sola, og virkelig tenkt at i dag er dagen.  Likevel så har det ikke vært det, men er det en ting jeg har lært av mamma og mormor så er det at man aldri skal gi opp. Så jeg fortsetter, noen ganger målbevisst og med hodet på rett plass og bena godt plantet på jorda. Andre ganger med hodet på puta og bena godt plantet i senga. Sistnevnte tåler jeg ikke, jeg avskyr megselv når jeg ikke gjør noe ut av dagene mine. Så hvorfor gjør jeg det da?

Isted stilte jeg meg det spørsmålet, og tenkte lenge. Når jeg som sunn, frisk 21-åring skal lukke gardinene, og grave meg ned fordi jeg føler at jeg ikke er god nok, er det urettferdig. Det er jo ikke sant. Jeg er mer enn god nok, og om noen sier noe annet - så er det bare meg selv. Jeg er min verste fiende. Så jeg har bestemt meg for at neste gang jeg får en eller annen dårlig tanke om megselv, neste gang jeg vil sove bort en dag så skal jeg tenke at det er urettferdig av meg. Jeg skal tenke at jeg har et dunkende hjerte, to spreke ben, og to flotte armer som fungerer akkurat slik de skal. Jeg skal tenke at jeg har hele livet foran meg. Jeg skal tenke at jeg er heldig som bor i ett av verdens rikeste land, og kan gjøre hva jeg enn ønsker. Det er sannheten, og det er den som har rett. Jeg skal til slutt tenke at urettferdigheten kan prøve så mye den bare vil, men den får aldri ta meg bort fra sollyset og føre meg i mørket igjen. Aldri. Jeg er bedre enn det.

Sier god helg med denne teksten her:

"Your twenties are your selfish years. It's a decade to immerse yourself in every single thing possible. Be selfish with your time, and all the aspects of you. Tinker, travel, explore, love a lot, love a little, and never touch the ground."

Jeg er optimist og prøver å se det fine med alle mennesker jeg møter, alle situasjonene jeg havner i, og måten jeg ser livet på. Positiviteten kan kanskje ligge i blodet, men jeg velger og ikke tro at det er årsaken til at jeg alltid tror på at det kommer en solfylt nedoverbakke etter en stormfull oppoverbakke. Jeg velger heller å tro at det er oppveksten min med ros, kjærlighet og følelsen av ordene "du kan om du vil, Lise". Jeg har også de mest fantastiske menneskene rundt meg som jeg vet har opplevd grusomme ting, men som likevel tenker positivt og alltid ser fremover i stedet for bakover.  Slike mennesker er de som inspirerer meg mest. Mennesker som smiler, som aldri gir opp, med bein i nesa, hjerter av gull, og pågangsmot. Jeg ser opp til disse menneskene og jeg ønsker at jeg en dag kan bli lik. 

Til tross for at jeg er positiv, så har jeg aldri trodd på det å skulle være lykkelig. Jeg tror ikke på evig lykke.  Jeg tror ingen i verden kan gå rundt hver dag og tenke at de er lykkelige, at alt er bra, og ingenting kunne blitt bedre. Mennesker fungerer på en slik måte at når de har oppnådd en ting de har strebet lenge etter, og endelig får det, så vil de etter en tid strekke seg etter noe annet, fordi vi liker å utfordre oss selv, eller vi går lei. Vi blir aldri fornøyde, og derfor kan ikke drømmen om å bli evig lykkelig realiseres. Man kan selvfølgelig ha den beste gutten eller jenta, og trives med jobben sin, men bare de to  kan ikke gjøre deg evig lykkelig, fordi det er så mange andre ting som spiller inn i livet også.

Kona til Hamsun sa en gang da hun ble spurt om hun var lykkelig, at hun ikke likte ordet lykkelig, men at hun heller så på lykke som korte glimt av velvære. Jeg tror på det samme. Jeg tror på de øyeblikkene som får kroppen din til å føle at du lever, de øyeblikkene som du blir rusa på tanken av livet, de øyeblikkene som gir deg et stort smil om munnen. Det kan være en følelse som varer i ei uke, ett år, 24 timer, tre minutter, eller fem sekunder. Uansett hva du gjør, aldri glem disse følelsene, sett pris på dem, og nyt dem fordi for meg så er det akkurat det livet dreier seg om. De fine øyeblikkene. 

Så derfor vil jeg at vi skal bruke mandagsspørsmålet på at dere skriver om et fint øyeblikk som har skjedd iløpet av livet deres? Samler svarene deres i et innlegg senere.

source: lula


God dag alle! Mandag igjen, og jeg sitter her og setter meg opp mål for uka. Jeg har bestemt meg for at det er noe jeg vil gjøre hver uke fremover. Skal være effektiv og få gjort mest mulig. Da blir alt så mye bedre, og jeg vet at jeg kommer til å bli gladere av det. Mestringsfølelsen etter å ha gjennomført noe du har planlagt er ca den beste følelsen i verden, etter å være forelska så klart.

Skriver ned litt ord som motiverer meg:

- Don't cry over the past, it's gone. Don't stress about the future, it hasen't arrived. Live in the present and make it beautiful.

- Just because you don't see results after a day or even a week, don't give up. You may not see changes, but every smart choice you make is affecting you in ways you'd never imagine.

-   It's easier to say "fuck it, I give up", then to say "fuck this, I can do it". So you know what? I'm not going to sit here and tell you day after day you can do this. If you don't believe you can, then you can't. Thats the honest truth. You need to do this for YOU. And if you don't want it enough, then you sure as hell won't achieve it. I didn't say it would be easy, I said it would be worth it.

source: 1 fashiong, 2 made by me.

I dag er det fem måneder siden 22 juli. 

I dag tenker jeg ekstra mye på alle de som hadde

en sønn,ei datter, en mor, en far, en venn,

eller noen de var glade i som ikke er blant oss mer.

Jeg tenker på de som ble hardest rammet,

så jeg sitter her i desembermørket i kveld

og tenner et lys for de omkomne og for de som er igjen.

Mitt aller største juleønske er at de som skal ha sin første jul,

uten en person som sto deres hjerte så nært,

og som så brått ble revet fra dem 22 juli,

likevel klarer å få en gledelig jul.

Alle kjærlighet og omtanke til dere alle.

Love Lise

 Sier od helg til alle med sangene over! Håper den blir slik dere ønsker den skal være.

PUSSSUSUS

Jeg blir 21 ÅR i dag. Altså 9 desember(FREDAG)! Husker fremdeles som om det var i går da jeg fylte 10 år og jeg syntes det var så STORT med hele to tall i alderen sin. Uansett, se jeg har fått blomster av en søt en. Åh, hjertet mitt! 

I dag skal jeg ut og spise, drikke vin, og flytte inn i den nye leiligheten med Agnes og Mari. Gleder meg! Håper dagen blir fin og at jeg får kake av noen, om ikke skal jeg kjøpe meg selv. MÅ ha kake på bursdagen min.

Gratuler meg med dagen da vel! Da blir jeg glad <3

Puss fra jente 21 år(hjelp).

Et collage jeg laget i dag. Elsker det. Lise i et nøtteskall... og siden jeg ikke har hatt mandagsspørsmål på over en måned, så tar vi det opp igjen i dag! Det kommer poster med svar på tidligere mandagsspørsmål snart også, jeg har bare ikke hatt egen pc og stress. Gleder meg til å lese alt det fine.

Uansett spørsmålet denne gangen er: Hva ønsker du deg til jul? Da mener jeg ikke noen materielle ting, men et ønske du har som du vil skal oppfylles. I jula ønsker vi ekstra mye enn resten av året, så? 

source: bleu-rouge-noir-blanc

Ord inspirerer mest for tiden.

Okey, jeg tenkte bare sånn her at om høsten så blir mange av oss mer trist og lei enn hva man blir om våren og sommeren. Så jeg har laget en liten liste av ting som kanskje ikke gjør man superglad, men som kanskje kan gjøre en i bittelitt bedre humør i det minste. Verdt et forsøk!

♥ Man kan gå på Imdb og finne serier man ikke har sett før, laste de ned, bli kjent med nye "mennesker", le, gråte, være spent, og nysgjerrig. Jeg elsker å oppdage nye serier, og jeg liker best de som jeg ikke trenger å tenke. De jeg IKKE kan kjenne meg så igjen i. Jeg liker å koble helt av å leve meg inn i andres "liv". Frustrerte fruer og Sex og singelliv må være det beste. Jeg har akkurat startet på skoeska igjen, og jeg føler meg alltid bedre etter en episode. Greit, jeg kjenner meg av og til igjen, men det er bare gøy! Ikke noe kjærlighetssorg fra helvete, og urealistiske søte gutter som sier fine ting. Da ender man bare opp med å føle seg elendig og ensom etterpå.

♥ Man kan høre på regnet her(klikk)

♥ Surfe internettet med ord og sitater som drar opp selvtilliten, printe de ut og lime de inn i en scrapbook. Når man er trist så kan man ta den fram og minne seg på hvor fin og unik man egentlig er. Jeg hadde et sånt innlegg engang, disse bildene her(klikk) er en start.

♥ Skrive et langt brev med ALT du vil fortelle men egentlig ikke tør å fortelle, putte det i ei flaske, og kaste den på havet. Da har du iallefall skrevet ned tankene dine, og kanskje de forsvinner langt vekk med havet etter hvert også.

♥ Lage utfordringer til seg selv med saker man skal gjøre som man til vanlig ikke ville ha gjort. For eksempel på mandag skal man skrive et dikt om dagen i dag. På tirsdag skal man ringe noen man ikke har snakket med på lenge, og høre hvordan personen har det. På onsdag skal man gi et kompliment til noen du ikke kjenner. Også videre, også videre. Jeg skal love dere at etter dere har gjennomført disse utfordringene så føler man seg så utrolig bra. Det trenger ikke å være noe stort, bare et eller annet. Selvbeherskelse er en av de fineste følelsene i verden, og når man opplever den så er det helt herlig.

♥ Inviter noen fine venner, en snill bestefar, eller lag middag til mor og far til de kommer hjem fra jobb. Det er så koselig når man først reiser seg opp og gjør det!

♥ Lese små tekster på love gives me hope  som: my friend Erynn died 9 months ago. She was 13. A few days ago, I was at a park, hanging out with her brother John and another boy. The boy said, "I dont have any siblings". So John replied, "I have a sixteen year old sister, and eight year old sister and a thirteen year old sister". He didn't leave his big sister out. His lover for her gives me hope.

♥ Ta på deg høstjakka, ta med paraplyen i veska, og dra på tur i det fine høstværet. Ta bussen eller sykkel rundt i byen med favorittmusikken din på øret og bare se på hvor snodig og fin verden er.

♥ Stikk innom en bruktbutikk og prøve å se for deg historien til tingene der inne. Kanskje finner du noe til ti kr som gjør dagen din litt mer fargerik også.

♥ Se på animasjonsfilmer. Denne lista jeg lagde tidligere er oh-so-lovely. Man kan umulig ikke le. 

♥ Skrive ned noe positivt om segselv, eller noe positivt man har gjort den dagen. Hver dag i fire uker for eksempel. Det hjelper på humøret, og det er fint å se på etterpå. Så om dere gjør dette, ta vare på det!

Dette var noen tips, håper det er til litt hjelp iallefall. Jeg skal selv ta nytte av dem når lyset i tunnelen begynner å bli vanskeligere å se.

Bare det.

Ane ringte meg nettopp, hun er på Robyn konsert i Trondheim. Var masse bråk, men så klarte jeg å høre at det var "Call Your Girlfriend" som spilte(troooor jeg?). Ble uansett rørt, og nå vil jeg ut å danse i stjernetightsen min. Lol. Små gleder i hverdagen. Definitivt det fineste som har skjedd meg i dag! Hva er det fineste dere har opplevd i dag?

source:whi

En bekjent av meg spurte om å få skrive et innlegg om diabetes fordi mange ikke riktig vet hva det egentlig dreier seg om. Jeg synes alle sammen skal ta seg tiden å lese dette, fordi det er viktig!

Diabetes. Hva er diabetes? Sukkersyke. Men hva er sukkersyke?
Mange tror de vet, men det er få som faktisk vet.
Jeg vet. Jeg vet det for godt. Jeg har opplevd det på den verste måten.
Julaften 2009 stod jeg inne på soverommet mitt og gikk over de siste setningene jeg
hadde sagt til pappa. Hva var de? Jeg tror det var noe sånt som, «vekk me om en times
tid, må bare få me litt søvn» , før jeg slengte igjen soveromsdøra og la meg til å sove.
En time senere stod jeg der. Jeg våknet av at stemoren min ristet i meg og ba jeg løpe ut
for å ta imot ambulansen. «Faen heller, ikkje i dag», tenkte jeg. Jeg løp ut og tok med to
ambulansepersonell opp i leiligheten. Jeg møtte stemora mi i gangen, hun ba meg gå inn
på rommet, hun ville ikke at jeg skulle se pappa sånn. Som om jeg ikke hadde sett han ha
føling før. Men jeg gjorde som hun sa, jeg følte at denne gangen var spesiell. Hun kom inn
på rommet, gråtkvalt. Hun sa at pappa hadde stoppet å puste. Der og da er jeg sikker på
at jeg gjorde det selv. Sist jeg så han satt han i stolen sin å så på tv. Stemoren min hadde
vært på rommet med lillebroren min for å legge han, da hun hadde kommet ut på stua og
se han ligge på gulvet ringte hun ambulanse. Han hadde lavt blodsukker. Veldig lavt.
Da kommer de inn i en tilstand man kaller føling.
Har man det for lenge uten å få i seg sukker kan man havne i koma og i verste fall dø.

Det mange tror er at man skal gi de insulin når sånne ting skjer, noe som er helt feil. Da
kan de faktisk dø. Det er skremmende mange tv-serier og filmer som har sendt ut feil
informasjon om diabetes. Det beste du kan gjøre når en diabetiker får føling, er å gi de
sukker! Brødskive med nugatti og et glass melk er ypperlig, da holder blodsukkeret seg
oppe lenger.
Reint sukker er veldig effektivt. Det som er skummelt er at mange har føling på
forskjellige måter, så det er vanskelig å vite akkurat hva tegnene er. Pappa blir som
en full femåring og sterk som faen. Han vet ikke hva han gjør. Mange kan ta feil og tro
vedkommende har epilepsi. Eller bare tro personen er gal. Noen trodde pappa var
narkoman da han fikk det på butikken. Men dette er noe flere burde vite om, hva man
skal gjøre i en slik situasjon. Håper det første du gjør etter å ha lest dette er å søke det
opp på google! Du kan aldri vite nok.

Nattapuss til en stk dose verdens fineste lesere.

det var som i går

jeg hadde røde lakksko og prikkete kjole på,

men det er 15 år siden

og jeg forstår ikke hvor tiden har gått

for jeg kan ikke huske hva jeg har gjort

for hva skiller i dag fra i går?

jeg kan bare komme på tøyet på min kropp,

for solnedgangen er den samme

og jeg vil møte noen som kan forandre

den, og skape

snøstorm for meg på en sommerdag

i juli

source: weheartit

Alexa av Angelo Pennetta. HARPER'S BAZAAR UK (October 2011).

Elsker stylingen. Brunt hår og røde lepper er så fint.

Da har jeg samlet del 2 om de beste minnene DERES fra sommeren som har vært! Finfint.

- Vi satt tett i tett rundt et bål. 22 ungdommer mellom 14 og 16 år. Vi grillet marshmallows, sang for full hals og holdt rundt vår første sommerflørt. Når klokken nærmet seg 03.30 slukket vi bålet og gikk tur i måneskinnet. Jeg husker at jeg satt på ryggen til min forelskelse fordi jeg var livredd for de store paddene som gjemte seg i høyt gress og bak steiner. Vi var våkene til kl 6.00. Da sovnet vi i en hau av dyner, puter, tepper og kjærlighet. Jeg kommer aldri til å glemme det. 2 dager senere dro min vakre til Utøya, jeg gav han en klem og sendte han bort fra sommerøya i båt. Det var siste gangen jeg så han. Finefine gullet forsvant fra meg 22.07.11 De siste ordene han sa var "Jeg elsker deg, Olava"

- Mitt beste sommerminne var nok hytteturen med jentene på en øy. Det var tre utolige dager med sju ville jenter. Vi nøt livet på bryggekanten om dagen, og danset på bordet og holdt sikkert hele øya våkne helt til morgengry. Skulle ønske de dagene varte lenger - fine venninner, fin vin, fine kvelder fylt med latter og sang. Livet var så fint de dagene. Hadde ingen bekymringer, bortsett fra at jeg falt ned fra stolen under en dans og forslo et par ribbein, men pyttpytt. LIVET VAR HERLIG.

- Mitt beste sommerminne... Er det da jeg sprang rundt på en gresk øy, med lett solbrent hud og lang, hvit sommerkjole? Hyttetur med mine beste venninner? Eller kanskje turen til en italiensk landsby, med massevis av gelato, sol og sjø? Jeg har masse fine og idylliske sommerminner, men mitt beste sommerminne er vel ikke akkurat så veldig idyllisk. Jeg var alene hjemme et par dager, og klarte for første gang å sovne alene i et hus uten å få panikk. Uten å sjekke om ovnen, lyset og datamaskinen var avslått og ikke utgjorde brannfare, og uten å sjekke om døra var låst femten ganger. Jeg tror det må være mitt beste sommerminne, rett og slett fordi jeg lærte meg å ta kontroll over nervene mine. Høres helt nevrotisk og dumt ut, jeg er ikke psykisk syk eller noe, men jeg har alltid vært livredd for det.

- Det beste sommarminnet frå i år er frå den veka vi var på feriehuset vårt i Norddal. Staden som for meg er heime. Den eine kvelden var det ein nydeleg solnedgang, og det virka som om heile bygda var samla nede ved sjøen, og fyllte lufta med glede og latter. Det var ei utruleg spesiell stemning, som i ein vakker draum, der eg sto berrføtt på steinen i strandkanten og såg ut over havet. Strakte henda mine ut, kjente vinden i håret, følte meg fri.

- det må være da jeg dro til syden med en jeg var stupforelska i. en jeg hadde vært forelska i lenge. sikkert ett år. vi ble kjærester. han er den fineste personen jeg vet om. det er mitt beste sommerminne.

- Jeg hadde bursdag, en gutt jeg egentlig ikke hadde lagt så mye merke til og som jeg danset med på festen dro meg litt på siden av dansegulvet og sa "har du ikke bursdag i dag?" Jeg nikket. "Jeg skal gi deg en bursdagsgave," sa han og kysset meg.

- Mitt beste sommerminne er fra da en herlig gutt fra Australia, kom på besøk på den lille øya mi og vi fikk den beste kontakten jeg noen gang har hatt med en gutt. Vi delte så mange kyss og latterer. Han likte de samme tingene som meg og jeg vet vi hadde blitt sammen hvis han bodde her. Han var perfekt for meg, den vesle tiden han var her. Jeg savner ham, men samtidig vet jeg at det var for det beste at vi skiltest så fort. Men en dag håper jeg vi møter hverandre igjen, og fortsatt har den samme gnisten. Det hadde vært fantastisk.

- Det beste sommarminnet mitt frå i år, er den minispontane og flotte bilturen bestevenninda mi og eg hadde til Sverige. Eg er glad eg brukte den einaste ferieveka mi på denne turen, saman med ho, sidan siste gong eg fekk sjå ho - var 22.07.

 
- at jeg fanget hjertet til min kjære og at vi nå er to.


- jeg og bestevennen min var i London sammen, vi shoppa masse og tok mnasse bilder som vi kommer til og ha foraltid. Bestevennen min betyr alt, og vi har vært sammen hver eneste dag i hele sommerferien.

-  mitt beste sommerminne var da jeg og kjæresten min besøkte bestemoren og bestefaren min på geilo. det var kjempekoselig. spesielt at bestemor og bestefar ble like glad i ham som det jeg er. det er så fint å tenke på.

- Såklart har jeg opplevd fine ting, ledd masse og shoppet mye som hører med sommerferien, men alt er blitt litt tåkete etter 22. juli. Mitt fineste minne blant alt dette, må være hvordan Norge har stått sammen, hvordan vi har kjempet mot terroren på verdens fineste måte; nemlig med kjærlighet. Og det har gjort meg stolt av å være nordmann, stolt av å være en del av dette samfunnet. Vi har grått sammen og hatt det vondt sammen, men det har fått frem de beste sidene våre.

- Mitt beste sommerminne fra denne sommeren er da jeg og familien min tok med oss nevøen min til Dyreparken i Kristiansand for å se Kaptein Sabeltann og alle dyrene. Den herlige og uskyldige småbarnsgleden han hadde hele turen er gull verdt.

- Roskilde! Festival må være det beste som finnes. Over en uke du bare fester og har det gøy, uten at noen bryr seg om noen ting. Det er det stedet man kan være aller mest seg selv, bry seg aller minst om hverdagslige plikter og gjøre nesten akkurat hva man vil. Det jeg elsker med festival er at det blir et eget lite sammfunn inne på området. Der ingen ser rart på deg om du går i picachukostyme eller har annerledes stil. Man blir heller glad når en rar ukjent mann med gule sokker på hendene, svømmeføtter og hulaskjørt kommer og slår seg ned i campen deres for å låne gitaren og insisterer på å vise en sang han absolutt ikke kan spille. Følelsen av lykke når man full og glad snurrer rundt på plenen hånd i hånd med herlige mennesker man har møtt samme kveld, og når man står på konsert med yndlingbandet sitt og vet at man skal tilbake på Roskilde neste år!

- Kysset i heisen på ferietur, av han fine jeg ikke husker navnet på.

- Kvelden vi spilte Alias og havnet på samme lag, laget vi har vært på siden da.

- Mitt beste sommerminne er fra da jeg møtte en gutt i sydenland..natten jeg lå med hodet mitt i fanget hans i livvakt tårnet på stranda, og han strøk meg i håret mens månen gikk opp foran oss er det beste minnet jeg har.

source.

Få ting som inspirerer så mye som ord gjør. Disse er fine!

kilde

Når noen setter ord på ting du føler. Teksten ovenfor er akkurat slik jeg ser for meg at det er, og jeg kan ikke forklare hvorfor. Jeg tror bare på et liv etter døden. Det må være noe mer enn denne verdenen vi lever i nå. Det er det.

Nå er sommeren over. Det er september allerede! Så derfor tenkte jeg at mandagsspørsmålet i dag kan være: Hva er det beste sommerminnet ditt fra i år?

Er med i en konkurranse som Isadora har som går ut på å skrive om det største man har opplevd.

Jeg tok flyet ned til en øy i Middelhavet, for å kose meg med sand mellom tærne, fargerike drinker, gresk salat, mye latter, og svømming i saltvann. Vi ankom reisemålet, og etter jeg nesten hadde vært der i to uker. Så møttes vi. På dansegulvet. Jeg og Axel. Vi fikk øyekontakt, vi danset, og hendene våre møttes. Det så akkurat ut som det var - to tilfeldige personer som nettopp hadde falt for hverandre, jeg i min gule kjole, med et stjernedryss av fregner på nesen, og han i en eller annen Ralph Lauren skjorte og shorts. Oppslukt i hverandre. Alle rundt oss så vi ikke, vi så bare hverandre. Vi møttes dagen etter, og fant straks tilbake til hverandre. Vi holdt hender, kjøpte pizza, og tok noen drinker alene på en ganske tam bar egentlig, men som var så fin likevel, fordi han var der sammen med meg.

Han tok flyet hjem til Sverige, og jeg hjem til Norge. Flyturen var bare trist, og tankefull. Tanker om kun en person - han. Vi snakket mye da vi kom hjem, lange samtaler om hvor mye jeg likte øynene hans, og hvor søt han mente jeg var da jeg drakk cola rett fra flaska.

Favorittbandet mitt skulle ha konsert i mange fine byer, som Paris for eksempel, men da jeg oppdaget at de skulle spille i byen hans, ville jeg heller dit med en eneste gang. For å kunne se han igjen, finne ut om det virkelig var noe der. Jeg og noen venner reise dit. Jeg sov ikke i min egen seng en eneste natt, hver kveld endte det opp med at jeg tok taxi til han, og kjente forelskelsen ta overhånd fra minutt til minutt. Siste natten var han med meg på hotellet, siden jeg skulle dra hjem så tidlig dagen etter. Vi satt alene i yttergangen med dyne, og nydelig musikk. Holdt rundt hverandre med tårefylte øyne fordi vi ikke visste om vi kunne se hverandre igjen, eller om det var realistisk at det kunne bli noe med tanke på avstanden, men på samme tid, så heldige som hadde funnet hverandre. Vi sov ikke et sekund. Vi kunne ikke kaste bort den siste tiden vi hadde sammen på å sove.

Han kom mange ganger på besøk til den lille forblåste byen min på kysten. Betalte store summer og reiste med knotete småfly, bare for å se meg igjen. Vi dro på hytteturer, drakk vin, flettet ben, kysset, og så fine filmer. Vi gikk turer og kysset på hvert eneste hjørne vi kom til. Aldri noen gang hadde det vært så mange sommerfugler i magen.

Nå er det ingen sommerfugler igjen i magen, for vi er ikke sammen mer. Men det er fortsatt det største jeg har vært med på. Han er det største for han lærte meg hva det å elske vil si, og det er jeg så takknemlig for. Det å oppleve kjærlighet er som å springe opp og ned en blomstereng, uten å bli trøtt i det hele tatt. Uvireklig fint. Ja, ekte kjærlighet er det aller største jeg har og kommer til å oppleve iløpet av livet mitt. For vi alle vet at det er det fineste og beste på hele jorda.

isadoravinn

Mandagsspørsmålet er: Hvordan føler du deg akkurat nå? Hvorfor føler du deg sånn? Om du vet selvsagt..

Jeg skal for en gangs skyld svare på spørsmålet selv. Jeg føler meg utrolig bra. Jeg skal ta på meg ballettskoene igjen denne uka, og jeg skal danse fordi om jeg ikke har danset på snart tre år og jeg er ganske ute av gamet, men likevel - det skal bli så deilig. Så, hva med deg?

Først må jeg bare si, jeg har tårer nedover kinnene mine. Jeg har lest de siste bidragene deres til folk dere beundrer. Mens jeg leste gråt jeg, fikk frysninger og ble helt varm inni hjerterota. Dette er et LANGT innlegg, men om du ikke har tid til å lese alt, les litt nå og litt senere. Dette er noe av det vakreste, ærligste og flotteste jeg har lest. Takk fine lesere!

- jeg beundrer gutten jeg møtte i barnehagen, som fortsatt er med meg som en av mine beste venner. fordi han holder ut med meg uansett, og lytter til alt jeg har å si. fordi han er ærlig når det trengs, men samtidig klarer å sette sammen de riktige ordene når jeg ikke har det så bra. fordi han er så veldig veldig flink på gitar. fordi han er han. det skulle vært flere slike fine i verden.

- jeg beundrer fetteren min. Han var en av de som døde på utøya, men tross hans unge alder (18 år) fikk han utrettet mer enn hva enkelte får gjort et helt liv. Jeg beundrer han så innmarri fordi han alltid gikk inn for en sak hundre prosent og kjempet for at alle skulle ha det godt. Jeg beundrer han så innmari for alle de dype samtalene vi hadde, for hans store smil og varmende latter. jeg beundrer han fordi han hadde en mening og turte å ytre den. jeg beundrer han fordi han var så god.

- Jeg beundrer bestevenninnen min. Faren døde av narkotika da hun var åtte år. Hun har vært så lei seg, så såret. Hun reiste seg igjen. Hun er best. Verdens snilleste.

- Jeg beundrer mormor. Hun er 87 år, likevel luker hun i hagen, aker på rumpa, holder styr på ett 3. etg hus og er verdens beste mor, mormor og oldemor. Heia momo!

- Jeg ble kjent med bestevenninnen min for tre år siden, men det var ikke før i fjor høst at båndet mellom oss ble så sterkt. Jeg har aldri møtt noen så søt og snill, god og mild, morsom og omtenksom person som henne. Ingen hadde noe vondt å si om henne siden hun rett og slett ville alle vel. Det var ingen hemmelighet at hun har hatt sine problemer i livet, men dette året hadde vært hennes beste i følge hun selv. Vi hadde blitt en liten gjeng i klassen som alltid gjorde noe gøy og hadde det alltid fint sammen. Nå, noen uker etter at vi har endt tiden vår på videregående, skjedde det noe med henne. Hun forsvant i vannet. Jeg vet ikke om du har lest om henne på VGnett eller Dagbladet, men hun ble sist sett i elva som renner igjennom hjemstedet vårt. Ingen vet hvorfor eller hva som skjedde. Nå bli hun hyllet som den jenta hun var, som hun fortjener mer enn noe annet. Jeg beundrer henne fordi hun har sørget for å bli husket som den fantastiske jenta hun er.

- Eg beundrer deg, Lise. Du har klart det eg ikkje klarer - stabla seg sjøl på beina igjen etter eit knust hjerta. One day I'm gonna smile like I mean it! Ein dag. Men ikkje i dag.

- Jeg beundrer pappa. Etter kreftoperasjon og flyttekaos fra landet til en stor by på veien mot å bli frisk, etter mange stunder med motgang og sorger, er han ikke personen som gir opp. Jeg beundrer han for tålmodigheten, kjærligheten til mamma, det store hjertet og at han alltid klarer å få frem et smil, selv om øynene er triste. Så glad i den gode pappan min.

- Jeg beundrer kollegaen min. Godt oppe i 40-åra, 5-barnsfar, singel pga. utro kone og har fullt opp på fritida. Men likevel er han helt utrolig. Han får alle til å føle seg noe verdt, gjør ikke forskjell på noen. Han er veldig opptatt av at alle skal ha det bra. Jeg skal snart slutte i jobben, og kommer til å savne ham noe innmari.. Klump i magen bare ved tanken... Alltid blid, dyktig i faget sitt, hjelpsom, og ikke minst ydmyk og alltid SEG SELV fullt ut. Jeg er overbevist om at verden hadde vært så utrolig mye bedre med flere slike som ham! Visste ikke at det fantes menn med slik omsorg for andre.

- Jeg beundrer min bestefar, fordi han er rett og slett verdens beste. Han har kreft, og er veldig syk, men dette setter ikke en stopper for han. Han lager verdens beste boller, han forteller eventyr fra da han var ung, han hjelper til med lekser og er rett og slett super! En sånn person burde alle være!

- Jeg beundrer foreldrene mine. Fordi de alltid er der og har gitt meg en fantastisk barndom.

- Den personen eg beundrar aller mest i heile verda akkurat no, er mormora mi. Ho har tatt vare på morfaren min medan han har kjempa seg seirande gjennom kampen mot kreft, og det har ho gjort samtidig som ho har tatt vare på heile resten av familien sin, alle barna og barnebarna, berre for at ho vil at alle skal ha det godt! Ho er verdas mest omtenksomme menneske.

- Jeg har aldri hatt pappa. Da har morfar alltid vært god å ha. Han er min morfar, farfar, pappa og beste venn, og jeg beundrer ham så grenseløst fordi han har et lynskarpt intellekt og er en ordentlig gentleman som holder ut med mormors mas uansett hvor lei man kan bli i blant. Om jeg finner meg en mann som er som morfar, skal jeg aldri gi slipp på ham. Morfar er så fin, fordi vi går på hjortejakt i lag, det har vi gjort siden jeg var 2 år gammel. Vi har brukt mange år på å jobbe på gården når jeg kommer ut i helgene, fiske og kjøre traktor. Jeg elsker ham så ubetinget høyt, moffaren min - vi er som to like perler på en snor, mens resten av familien ikke alltid forstår like mye av oss. Den dagen morfar dør, kommer en del av meg til å dø med ham.

- Den jeg beundrer mest akkurat nå er Elisabeth, min mammas beste venninne og min gudmor. Jeg beundrer Elisabeth fordi selvom livet har gått imot henne ved at sønnen og mannen hun elsket over alt døde, så er hun fortsatt den snilleste og mest positive damen jeg vet om. Hun er sprudlende og blid, hun er smart og kreativ og hun gir verdens beste råd.

- Jeg beundrer han fine i klassen min. Han med lyse lokker og det største hjertet. Han prøver å skjule det, at han er så god. For på vår alder blir man akseptert hvis man knuser pikehjerter som om det var døddrukne ølflasker på en svermende midtsommernatt. Så da prøver han å være den tøffe typen, men får det ikke helt til. Da ler jeg høyt av ham slik at ingen skjønner helt hva som foregår. Bortsett fra han og jeg, som på en måte bor i vårt egne lille paralelle univers. Det er en av grunnene til at jeg tror jeg elsker ham. Jeg brukte ikke å le. Ikke på ekte. Når jeg lo var det i tomme høflighetsfraser og i respons til dårlige vitser fortalt av jenter som er mer populære enn meg. Men han får frem det beste i meg. Jeg ler så høyt og hjertelig at jeg kjenner at jeg lever og tror på min egen verdi og skjønnhet. Jeg beundrer han fordi han beundrer meg sånn at jeg klarer å beundre meg selv. Han er den første som har fått meg til å føle det slik.

- Beundrer min nydelige lillesøster. som hver uke ser sin pappa reise bort på jobb i mange dager. som ikke har sin storesøster hos seg når hun trenger det mest, men alikevel så går det bra, som hun sier. For at hun er rettferdig, modig og tålmodig. i en alder av 8 år.

- Jeg beundrer bestevenninna mi. Som var på utøya, opplevde det grusomste et menneske kan oppleve. Som jeg ikke på noen måte hadde klart meg uten. Som jeg har kjent hele mitt liv, og som kjenner meg ut og inn. Hun er det sterkeste, fineste, ærligste menneske jeg kjenner. Hun har det største hjertet som finnes. Hun står opp for de svake, står opp for sine meninger, uansett hvem som er imot henne. Jeg beundrer henne for motet hennes. For latteren hennes. Gråten hennes. Som alt er så ekte. Jeg er så evig takknemlig for at jeg har en som henne, og for at hun fortsatt er her med meg!

- Akkurat nå beundrer jeg meg selv. Fordi jeg har flyttet til Australia, klint på tbanen, vært singel i Paris. Jeg har endelig begynt å være meg selv. Jeg beundrer at jeg har tatt sjansen, turt å feile. Jeg er glad for at at jeg har turt å gjøre alt jeg hadde angret hvis jeg lot være. Jeg er stolt over at jeg har baller nok til å gjøre meg selv lykkelig.

- jeg beunderer mamma aller mest. Hun hjalp pappa gjennom hele kreftsykdommen, og satt der siste dagen med hånden sin i hans og sa noe så vakert som "uansett hva som skjer, ser jeg deg igjen". Hun er modig og sterk, pappa var så dårlig at han ikke kunne snakke. Men han begynte å gråte. Det er det sterkeste jeg har opplevd, og derfor beundrer jeg mammaen min, håper jeg en dag har vilje og styrke nok til å gjøre det for min mann - om han blir syk.

- Jeg beundrer mammaen min mest akkurat nå. Hun hjelper meg alltid og støtter meg alltid. Jeg er på andre siden av jordkloden alene uten noen, og nå som hun ikke er her merker jeg hvor mye hun alltid gjør for meg som jeg aldri tenker over.

- Akkurat nå beundrer jeg Regine Stokke for alt hun måtte kjempe så tappert mot. Jeg er på hytteferie, og leser to bøker samtidig, en av dem er Regines bok. Kanskje den sterkeste boka jeg noengang har lest. Så dette er til deg, Regine. For alt du var, og alt du fremdeles er for oss andre. Et symbol på styrke og tapperhet, midt blant en ung jentes lidelser. Takk.

- Jeg beundrer min mor! Rett og slett fordi hun er fantastisk, varm og kjærlig. Vi snakker nesten daglig og hun er der for å oppmuntre meg og støtte meg. Eks. jeg hadde hjemmeeksamen i fjor vinter og jeg ble syk og jeg ville bare utsette eksamen. Men mamma satt i dørkarmen min og passet på at jeg skrev eksamen, hun leste gjennom og rettet skrivefeilene mine. Og tilslutt fikk jeg en god karakter, kun mammas fortjeneste! Mamma jeg elsker deg!

- Jeg beundrer de som hjalp til på Utøya, de som kom ut med båter og risikerte sine egne liv for å redde de redde ungdommenes. Mange av dem ble beskutt, men de reddet også liv. Jeg beundrer også alle legene, politimennene, brannmennene, redningsarbeiderne og alle frivillige som har hjulpet Oslo og Utøya nå.

- Jeg beundrer broren din, Lise. Fordi han er et så fint og trygt menneske.

- Farmoren min. Fordi farfaren min er døende syk, og hun passer så utrolig godt på han, hun gjør alt for at han skal ha det best mulig, selv om hun går fra vettet. Hun 76 år og har en 24timers jobb, å passe på han. Hun løper (bokstavelig talt) til butikken de 15 minuttene hjemmesykepleieren er der, sånn at hun ikke skal være borte fra han. Hun gjør så mye mer også. Jeg har alltid beundret henne, før dette skjedde også, og da var det fordi (som det også er nå) hun vil alle det beste, jeg har aldri hørt henne og farfar krangle, hun står på, hun er fornøyd med det hun har, noe som er mye mindre enn hva jeg har, og likevel klager jeg, hun er ærlig, hun er trofast (hun og farfar har vært gift i 47 år), hun er rett og slett verdens beste farmor. Jeg kunne skrevet så mye mer, men ja.

- Jeg beundrer Jens Stoltenberg. Han har fått hele Norge til å holde hender.



photos: whi

For dere som tror at jeg skriver alt selv - det gjør jeg ikke. Dette er lesere som har svart og skrevet det fineste de har opplevd den siste måneden. Ikke jeg altså. Uansett, les!

- Da jeg stod på Rådhusplassen med utrolig mange andre på rosetoget, og alle løftet rosene sine høyt i været.

- Det mest spesielle var uten tvil å sjå min beste kompis som har vore som ein bror for meg så lenge han har levd på kinolerretet på mandag som var. Han speler "Kjartan" i den nye filmen "Få meg på for faen", og eg er så stolt at det ikkje fins ord!

- Å le av ingenting og dumme kommentarer med mine to beste venner. Og fundere at om at hvis vi ikke hadde vært oss, ville vi synes oss var dumme. Men vi brydde oss ikke om den tanken. Drikke champagne, som første gangen man drikker alkohol, og etterpå snakke om ingenting.

- Funnet gutten i livet mitt som gjør meg glad ! Etter 18 års (desperat hah) leting har jeg endelig funnet en gutt som virkelig gjør meg lykkelig!

- Da pappa omsider kom hjem etter 6 uker på sykehus.

- Første gang jeg møtte bestekompisen min etter at han kom hjem fra Utøya. Verdens lengste og fineste klem.

- Da jeg kom på nattebesøk til han jeg er forelska i, og han hadde lagt på egen dyne og pute til meg. Og nå ligger det pent rullet sammen i enden, og venter på at jeg skal komme på overnattingsbesøk igjen, når som helst. Det synes jeg er fint.

- Jeg satt utenfor en kiosk og ventet på et par venner. Det kom ut en liten jente med en stor soft-is, hun holdt moren i hånden og smilte. Så falt isen av kjeksen og ned på bakken. Så sa moren at de kunne gå å kjøpe en ny en. Så sa den lille jenta "Neida Mamma, du trenger ikke bruke pengene dine på ny is." Så spiste hun kjeksen og var like blid. Det varmet i hjertet mitt.

- når jeg er ute i byen og går tur med den lille valpen min og folk som ellers ser så triste ut smiler når de ser henne. det gjør meg så glad!

- Jeg fikk mitt første kyss for en uke siden. På fredag blir jeg 16.

- Hvit kiste, sorte klær, sminke gnidd utover og håret i tufsete krøller. Jeg var i den tristeste og absolutt fineste begravlesen i hele verden. Ønsker at Anne får hvile i fred, og at Gud passer på Ida og Feliks i oppveksten uten mor. Fordømte kreft.

- Jeg har fått min første ordentlige kjæreste! Høres kanskje klisjé ut, men når han kysser meg er det som om verden står stille, ingenting annet betyr noe. Han er det fineste jeg vet, og jeg tror jeg er forelska.

- Han sa at han ikke var over meg, og at jeg var så tvers gjennom bra. At jeg var den beste han noen sinne har hatt, og at han skal passe på meg uansett hva som skjer, og om livet går den veien jeg er redd for. Han så meg inn i øynene og sa han alltid skal være der.

- Det fineste jeg har opplevd denne måneden må være åpenheten jeg har opplevd de knappe 3 ukene jeg har tilbragt i Chile, mitt nye hjemland for ett år. Her var det high-five, bursdagsinnvitasjoner og klemmer fra første stund. Sør-amerikans gjestfrihet er noe av det fineste jeg har opplevd.

- Møtte gutten i mitt liv! Verdens fineste gutt, og så god og snill. Dessverre var det på ferie og jeg kommer nok aldri til å se han igjen. Om ikke skjebnen bringer oss sammen, hvem vet?

- Når en gutt jeg kjenner sa jeg var rå. Da ble jeg glad. For han er ganske rå han også.

- De siste par årene har det vært lite lyspunkter i livet mitt. Har slitt etter at ekskjæresten min var utro og har ikke lett for å finne gode venner, men jeg har lært meg å sette pris på de små tingene i livet. Sånn som i dag. I dag lærte jeg meg å lage fransk flette. Endelig.

- da mamma plutselig kom inn med kakao og popcorn til meg, bare fordi hun er glad i meg.

- Å endelig kunne le når jeg tenker på han, istedet for å gråte.

- Jeg har tatt meg selv i å nesten si at jeg elsker han, mange ganger den siste måneden. Likevel har jeg enda ikke sagt det. Men jeg vet at jeg elsker han. Jeg elsker han!

- Det fineste som har hendt meg i sommer er at jeg har funnet smilet mitt tilbake, og endelig føles det godt å være seg selv igjen.

- Da kjæresten min sa "Du må ikke bli skremt nå, men det er deg jeg ser for meg framtiden med" til meg i går kveld da vi hadde lagt oss. Tror aldri jeg har smilt så bredt, han er så fin!

- Jeg og ei annen ei lå over til ei venninne. Vi hadde det veldig fint med brownies, skins og film. Det aller fineste var da vi gråt sammen til "My sister's keeper" og gikk tur halv tre om natten, i pysjamasen. Vi har vært venner siden barneskolen og nå skal alle starte i 2. klasse på videregående, og vi er fortsatt så nærme. Vet ikke hvorfor akkurat denne dagen er så spesiell, men den får meg til å smile og da funker det for meg.

- Det fineste var vel latterkrampen jeg hadde med bestevenninen min igår og resten av kvelden. Vi er fire bestevenninner på 15-16 år, og to av dem skal flytte. Det var virkelig en herlig kveld. Jeg og hun som skal bli igjen her med meg (heldigvis) fikk en utrolig herlig latterkrampe. Vi lo så tårene rant, og til slutt lo vi omtrent bare, uten å ane av hva. Syns det er så deilig med sånn latter, når man føler at alt er så herlig at det bare er å le, uten å måtte bekymre seg for morgendagen i de gode minuttene den varer..

 - Da jeg var i Oslo for noen uker siden og tok på bussen inn mot sentrum, satt det to gutter bak meg, de var kanskje 7-8 år gamle. Og helt plutselig begynte de å synge Ja, vi elsker, stille for seg selv, mens bussen rullet inn mot sentrum. Alle på bussen ble rørt til tårer, det er noe av det nydeligste jeg har vært med på. Tenk så fine folk kan være.



ph: weheartit.

Det er noe med vakre og ærlige ord som fascinerer meg. Jeg vil også skrive subtitles en dag. Kanskje.

og om dere lurer, så forteller dette bildet akkurat det jeg vil oppnå og bli husket for før jeg dør.


Jeg vil bli elsket av noen. Ikke sånn som man blir elsket av foreldrene sine, eller søsken eller venner. Jeg vil bli elsket av noen sånn at man kjenner det helt ut i fingertuppene. Jeg vil vite hvordan det føles å være noens store kjærlighet. Jeg vil være den som noen ikke klarer å være uten, den som noen ønsker å bli gammel sammen med. Jeg vil bli elsket høyere enn himmelen av noen. Og elske dem tilbake like høyt.


Det jeg vil oppnå i livet er at jeg en dag kan tenke at jeg ikke ville byttet ut det livet jeg lever med med noen andres. og at jeg kan være stolt over hva jeg har oppnådd i livet - uansett hva nå det måtte være så vil jeg bare tenke at ingenting skulle vært eller blitt gjort annerledes.


Jeg skal bli lege, for da kan jeg reise til Afrika og hjelpe alle de syke og underernærte. Det har jeg så lyst til å få til.


Jeg vil kjøpe meg en seilbåt, reise jorden rundt og leve fra pay check to pay check. Jeg vil gå i store hatter, ha på knæsjfarget leppestift, mønstrete briller og le hver dag, rett og slett fordi livet er for kort til å la være. Jeg vil lære mitt fremtidige adoptivbarn å lese, jeg vil nynne søte sanger, jeg vil danse i regnet og virkelig lytte til de rundt meg. Jeg vil bli husket som hun som gledet deg, hun du kunne ringe til to på natten for å ta et glass vin og snakke natten lang, hun som bakte boller og tvang deg over til seg når du følte deg mest ensom. Jeg vil bli husket som hun med det store hjertet og varme smilet.

Jeg vil oppleve den typen kjærlighet som vi leser om i bøker og ser på film. En som kjenner til alle føflekkene mine og som reiser tvers over jorden fordi han savner meg.


Jeg vil bli psykolog og ha muligheten til å hjelpe alle de som ønsker det. Jeg vil at bestefaren min skal bli helt frisk igjen. Jeg vil at faren min skal ønske å ha kontakt med meg. Jeg vil gifte meg. Jeg vil ha 3 barn. Men mest av alt vil jeg at alle de jeg bryr meg om skal ha det bra.


Jeg vil elske noen. Elske høyt. Elske vilt. Oppleve den store kjærligheten, selv om den ikke nødvendigvis varer livet ut. Jeg vil gifte meg i en fin brudekjole og skyhøye sko. Jeg vil le. Le så mye at det synes på ansiktet i form av smilerynker når jeg blir gammel. Lange, dype smilerynker. Jeg synes det er så fint.


jeg vil oppleve at mine siste dager er de aller verste, fordi jeg har hatt et så fint liv.


Jeg vil elske, og bli elsket. Gjøre crazy ting fordi jeg er forelsket. Som å loffe gjennom Europa på tog uten mål og mening. Eller nakenbade i en fontene i en ukjent by, fordi det er så varmt. Jeg trenger ikke å ha "made my mark" på så himla mange, bare det er noen, som alltid vil huske meg, for den jeg er. At fotsporene jeg etterlot meg, vil bety alt for noen.


jeg vil sitte på gulvet i en sliten leilighet i et fremmed land. jeg vil bare gå i kjærestens t-skjorter og bukser. jeg vil drikke vin fra pappbeger mens jeg tar meg en røyk, sittende ute på en fortauskant en fin sommernatt. jeg vil se peter pan hver kveld før jeg sover og ønsker at han snart kommer og henter meg så jeg slipper og bli gammel. jeg skal lese fantastiske bøker under dyna med en lommelykt som lys. jeg skal besøke usa, kjøpe meg en gammel bil uten tak og bare kjøre ingensteds og høre på fantastisk musikk. jeg skal hoppe i sengen og smile selvom jeg dør innvendig. jeg skal se vår blir til sommer og jeg skal tjuvlytte til historier på bussen på vei hjem. jeg skal sove i parken. jeg skal snakke med 1000 fremmede folk, gjøre ting jeg aldri har gjort på egenhånd før, jeg skal feile hundrer av ganger, men viktigst av alt; jeg skal aldri gi opp!


Mitt store "mål" med livet er det å kunne bli glad i seg selv. Akseptere det man ser i speilet. Akseptere de feilene man har gjort. Ha det bra uten en kjæreste. Det er da man kan elske, når man er glad i seg selv.


det er mye jeg vil oppleve før jeg dør. men mest av alt vil jeg bare ha min egen familie. jeg vil finne denne mannen som får hele verden til å se vakker ut. og sammen skal vi få to, eller kanskje tre, fine skatter. også vil jeg adoptere et sjokoladebarn, de smelter hjertet mitt. og nå skal jeg begynne på psykologistudiet. mest fordi jeg vil bety noe for noen, vil kunne hjelpe en liten sjel som ikke har det så lett. det er egentlig det jeg tror jeg vil bli husket som; hun som hjalp deg på rett vei igjen.


Jeg vil få barn, så jeg har noen som besøker meg når jeg blir gammel.


Jeg vil være gift med mine store kjærlighet (hvem nå det er) og jeg vil sitte i huset vårt, som er fylt med gode minner. Som for eksempel et lite hakk i gulvet der fordi barnebarnet mitt lo så godt at det mistet noe det holdt i hånda. Huset mitt skal ikke være feilfritt og støvfritt. Jeg vil ha riper i gulv, og ødelagte ting, for det blir minner av det. Og så vil jeg ha barnebarna mine på fanget, og fortelle de historier fra da jeg var ung og reiste rundt. Om studietiden min i Bergen og utlandet, om dagen jeg møtte bestefaren deres. Jeg vil være med på å forme liv. Hjelpe mine barn med å bli flotte mennesker, og hjelpe mine barn hjelpe sine egne barn til å bli flotte mennesker. At jeg en dag kommer til å ha så stor innflytelse på noen, skremmer livet av meg. Men jeg gleder meg. Som bare pokker. Skal bare leve mitt eget liv først, så jeg har erfaringene som kan hjelpe de.


Jeg vil utgjøre en positiv forskjell for andre menneskers levestandard enten det er på mikro eller makronivå. Jeg vet at det er ungdommens idealisme som taler, men jeg håper at jeg greier å forvalte denne utdannelsen til noe samfunnsnyttig. Jeg bor i et land hvor jeg hver dag ser fattigdommen og menneskeskapt ulikhet i hvitøye. For meg er den ikke på et annet kontinent, den er rett utenfor døra - og det brenner jeg for å gjøre noe med.


For meg er det ikke særlig viktig hva jeg egentlig oppnår, så lenge jeg blir positivt husket etter at min tid er på jorden er omme. Det spiller egentlig ikke så stor rolle om jeg kommer meg gjennom lærerutdannelsen eller må tilbake bak kassa på Kiwi, så lenge jeg blir hedret med fullsatt kirke og elver av rennende tårer den dagen jeg kun kan se verden utenfra. Kall det egoistisk, men det jeg egentlig vil oppnå er vel at folk blir preget av min bortgang og ikke klarer å se for seg hvordan verden vil være uten meg.

Herregud så fine mennesker dere er! Jeg føler meg heldig som har så fine lesere. Dere er best. Pusspuss.

Jeg er klar over at bloggen har vært tommel ned i det siste. Har vært på fylla litt for mye for å være ærlig. Uansett, så har jeg samlet noen av bidragene deres til deg innlegget "hvilke personer beundrer dere mest?". Og det er så mye fint, om du ikke orker å lese - les likevel. Blir varm inni meg av å tenke på at det er så mange gode og fine mennesker der ute.

Den personen jeg beundrer aller mest i hele verden er mamma, fordi hun har den evnen til å alltid skjønne hvordan jeg har det når jeg ikke engang vet det helt selv.

Jeg beundrer bestefaren min! Han får meg alltid til å smile ved å ta en sang fra sin ungdommelige tid.

Jeg beundrer mest de menneskene som jobber med eldre dag inn og dag ut, og som da vell og merke er gode mot dem. Jeg har sommerjobb på et slags...eldrehjem, og det å være på innsiden å se hva slags jobb alle disse menneskene gjør hver dag for at våre besteforeldre,foreldre, og medborgere lever godt er helt utrolig. Bak det du ser når du besøker sykehjemmet,eldrehjemmet,pleiehjemmet er en helt utrolig prestasjon som jeg virkelig beundrer dem for. Nå kan det jo være slik at svært få av slike hjem faktisk har det så bra, men jeg kan ikke gjøre annet enn å skryte av det jeg jobber på denne sommeren. Det gir meg et lite håp og en trygghet å vite at mennesker kan være så gode, og at min muligense opphold på et slikt hjem kan bli godt er flott. De har kanskje en jobb som er tildels dårlig betalt, som ligger langt nede på rangstigen og sånn; men fy faen for et arbeid disse menneskene gjør.

Før beundret jeg morfaren min aller mest i hele verden! Han var den gode, trygge og herlige mannen jeg bare var så utrolig glad i. Han var så gammel, hadde opplevd så utrolig mye og fortalte spennende historier fra gamledager. Da han døde i romjulen var jeg helt fra meg. Jeg savner han utrolig mye, og selv om han ikke er her sammen med oss nå, er nok han den personen jeg noen gang har beundret mest.

Jeg beundrer kjæresten min - han er der for meg når jeg selv ikke klarer det.

Jeg beundrer min kjære bestevennine, for hun har klart seg gjennom 3 år med vidaregående, samtidig som hun har vært alenemor, uten sertifikatet. Så hun har gått til barnehagen før skolen hver eneste dag, og gått til butikken for å handle mat, uansett vær og vind, og har aldri forventa noe hjelp. I tillegg til dette, har hun alltid tid til vennene sine, noe som er helt utrolig. Nå har hun komt inn på skolen hun håpte på , og jeg er ufattelig stolt.

jeg beundrer farmoren min. Hun har opplevd så mye vondt, både tap, sykdom og problemer, men likevel er hun den mest positive og varme personen jeg kjenner. Hun er ikke bitter på det livet har tatt fra henne, men takknemlig for det hun har igjen.

Jeg beundrer mange av vennene mine, jeg beundrer foreldrene mine som hadde ingen ting, men som har jobbet seg oppover og fått til såmye der de er i dag, jeg beundrer bestemor fordi hun er såutrolig smart, jeg beundrer lillebroren min som noen ganger stepper in for mattelærern i klassen sin, lillebroren min er kun 12, jeg beundrer de menneskene som følger sine drømmer og hopper spontant i det de mener er riktig, jeg beundrer de menneskene som verdsetter de små tingene her i livet og jeg beundrer noen ganger meg selv når jeg tenker etter hva jeg har gått gjennom og hva jeg har klart til dags dato.

Jeg beundrer farmoren min, det kommer jeg alltid til å gjøre. Hun har alltid stilt opp når det har vært noe. Og har datteren min trengt klær, har hun strikket ferdig ett par sokker på under to timer. Hun er 77 og passer gjerne en travel fireåring og synes det er helt topp folk fremdeles benytter seg av henne. Hehe, hun er fin.

Den personen jeg beundrer mest her i verden, er broren min. Han er seks år eldre enn meg, men jeg har ofte tatt rollen som storesøster. Han er født med Tourettes syndrom, og slet mye med det når han var yngre. Han ble mobbet, og manglet all mulig selvtillit. Han pratet ikke med foreldrene våre om det, men han pratet med meg om det. Når han ble 18, gikk alt nedover. Han isolerte seg selv på rommet sitt i tre år, og var meget deprimert. Jeg oppmuntret han til å melde seg på et prosjekt i hjembyen vår, som gikk ut på å få mennesker som sliter, ut i arbeid. Noe som gjorde han veldig godt. Han har nå en fantastisk kjæreste, gode venner som alltid stiller opp for han, og han skal i en alder av 26 år, nå bli samboer med kjæresten sin. Han har ikke bodd hjemmefra før, men jeg vet at han kommer til å klare seg utmerket! Alt dette har han klart på egenhånd, med et par dytt fra lillesøsteren sin. Jeg er så stolt av han, og jeg gleder meg til å besøke han i sin helt egen leilighet.

Jeg beundrer pappa mest. Fordi han har så mye kjærlighet å gi meg, og fordi han forteller meg hvor glad han er i meg hver dag. Det gjør at jeg smiler mange timer etterpå. Han er min bestevenn.

Min kjære Momo. Hun er den tøffeste jeg vet om. Hun har kjempet og kjemper seg fortsatt gjennom en grusom sykdom, som ville tatt knekken på de fleste. Men min Momo kjemper fordi hun er så glad i livet. Hun har taklet femti år med ekteskap og tre barn med glans. Hun kjemper for de som kanskje ikke kan kjempe selv og saker hun tror på. Hun har et hjerte som er større enn hva som kan beskrives. Aldri har jeg møtt en person som er så uselvisk som henne. Alle burde være som min Momo.

Jeg beundrer kollegaen min som skal pensjoneres til jul, som er den flinkeste, strengeste, sterkeste og morsomste kollegaen man noen gang kan ha! Hun er best. Men hun vet det ikke.

Jeg beundrer pappaen min, for når jeg kommer hjem fra jobb klokken åtte om kvelden sitter han på benken utenfor huset og bare ser ut på regnet, og vinker til meg. Han bare tar livet med ro & er verdens beste.

Det kommer mer!










Jeg har det finfint.







Alice McCall spring summer 2011/2012 at RAFW via tfs.


ph:tfs

N for nydelig er Anja Konstantinova. Elsker fregnene, det blonde håret og at hun ser litt ut som en living doll.


Det er mange av dere som sier at jeg er så "heldig" for at jeg er så selvsikker på megselv, og jeg er selvfølgelig glad for at jeg er fornøyd med meg selv den dag i dag. Men det har ikke alltid vært sånn, da jeg var yngre følte jeg meg aldri særlig attraktiv. Jeg har aldri hatt problemer med personligheten min, og det er jeg utrolig takknemlig for, men med tanke på utseende så har jeg hatt selvtillit på bånn i  deler av barne og ungdomsskolen. Jeg har ikke hatt STORE problemer, men jeg har vært veldig veldig misfornøyd som så mange er. Jeg følte meg bare som en strek med altfor stort smil, og sammenlignet meg med alle. Det var lenge sånn, og det var en så grusom følelse og gå rundt å holde for munnen når man lo, bruke push-up bh med ekstra innlegg bare for at det var det som var "fint".Lol.

Før klarte jeg ikke å ta imot komplimenter, men så bestemte jeg meg for at jeg skulle begynne å tro på at jeg kanskje hadde et litt søtt smil, ikke veldig som ble sagt, men det var iallefall en begynnelse. Og at bena mine burde vært avbildet i Vogue. Sånne ting som ble sagt av nære og ukjente. Jeg lærte meg å fokusere på det fine ved meg i speilbildet mitt og ikke det dårlige. Jeg så etter positve ting med det jeg selv mente var negativt. Det var bare et valg jeg tok, og jeg sa til meg selv at jeg så bra ut helt til jeg trodde på det. Den dag i dag vet jeg at jeg er ei fin jente, fordi om man ikke skal skrike ut sånt i Norge, så gjør jeg det likevel.

For du vet vel det at det er kun du i hele verden som har en munn formet som din? To øyne farget i en farge som bare du har? Du er helt unik, og om ikke det er fint å tenke på så vet ikke jeg.

Vær fornøyd for at du er akkurat slik du er, med for mange fregner, uten fregner, med skjeve tenner, eller med tenner rette som ei perlesnor, med bølgete hår, eller med glatt hår. Du er himla vakker, uansett.


Bare det

jeg ville si.


Jeg tror meningen med livet er å utrette noe bra. Enten det er å gå ut av skolen med kun 6'ere, eller finne opp en medisin mot kreft, eller hindre en ung jente fra å ta livet sitt så tror jeg vi alle er skapt for å gjøre en forskjell. Det er også derfor vi har forskjellige kropper, fordi at kroppen vår er spessial-laget, slik at den passer perfekt med vårt oppdrag! Vi trenger heller ikke å leite etter oppgaven vår, for den kommer når vi minst venter det.

Meningen med livet er å ikke finne meningen med livet, men å bare leve det.

Meningen med livet er å leve livet, leve livet slik du synes et liv burde leves. Å ikke kjøre samme livsstil som alle andre hvis du ikke liker den livsstilen. Å fylle dagene med det du synes gir mening. Å oppleve kjærlighet, men også sorg. Å utvikle seg som person, og å bli det mennesket du vil være.

Jeg vet ikke helt hva jeg tror. Men av og til virker det som om meningen med livet er å finne en mening som ikke eksisterer.

Jeg tror meningen med livet er å glede andre. Det gjør verdenen til et bedre sted.

Meningen med livet tror jeg og ha det bra med seg selv og være til hjelp for de som ikke har det så bra.

Jeg tror meningen med livet er å finne den rette.

Meningen med livet er å få så store sommerfugler i magen at du bokstavelig talt kjenner det kiler på innsiden av deg. Å kysse noen for første gang og få fyrverkeri-følelsen. Å kysse noen for andre, og tredje, og fjerde gang og fortsatt få fyrverkeri-følelsen. Å være nyforelsket etter åtte måneder. Å oppleve kjærlighet, på alle måter. Å ha det fint som en selvstendig person, men fortsatt føle deg tom fordi du ikke er med _han_. Kjærleik. Det er meningen med livet.

Jeg tror ikke det finnes noen mening med livet. Jeg tror det bare er helt tilfeldig at vi er her og det finnes ingen skjebne eller høyere makt.

Jeg tror meningen med livet er å skape sin egen mening, å finne ut hva man interesserer seg for og drive med det. Å gjøre det man elsker, men også det man må for å gjøre det man elsker.

Meningen med livet er å våkne opp fra denne søvnen mesteparten av menneskeheten lever i. Å våkne opp, og kjenne at du bare er. Intet fortid, ingen forventninger om fremtid, for alt dette er bare illusjoner. Meningen med livet er å leve HER OG NÅ, intenst. Først da ser du verden, litt for litt, som den virkelig er, for den er vakker. Meningen er ikke store hendelser, penger, bekreftelse, stemningsbasert glede. Meningen med livet er å gå bak alt dette, inn i deg selv, og oppleve den store, ekte gleden og kjærligheten som ligger der, bak alt annet. Først da ser du alt som lever og rører seg rundt deg, du begynner og elske alt og alle, og meningsløshet har forlengst forsvunnet ut av hukommelsen.

Den faktiske meningen med livet for meg er jo at mennesker nærmest er en dyrerase og må videreproduseres og derfor er vi til, men jeg liker egentlig ikke å tenke sånt. Jeg liker å tro at vi mennesker egentlig ikke har en mening med livet, og det er jo det som kan gjøre ting fint! Da kan man vel styre livet sitt så godt som fritt, uten å tenke på at det er en spesifikk ting eller følelse du må gjøre/oppleve for å faktisk finne en mening med livet.

jeg tror meningen med livet er å gjøre masse feil, lære av dem, og gjøre feil igjen. Ufordre seg selv, oppleve verden, ha kjærlighetssorg flere ganger, gjøre andre lykkelig, og ikke minst; prøve å finne lykken selv.

det er individuellt. for noen er meningen med livet å finne noen å være lykkelig med, for andre er det å være lykkelig alene. jeg har allerede funnet meningen med livet. jeg er meg selv, jeg vet hvem jeg er, hva jeg vil og hva jeg står for. jeg vet at jeg er sterk og at jeg kan klare hva som helst, fordi jeg har gode venner og en fantastisk familie som støtter meg uansett hva.

Tror folk fokuserer litt for mye på hva "meninga med livet" er enn selve livet. Meninga med livet er vel å leve? Tror det ligger mer i sitatet "alle disse dagene som kom og gikk - lite visste jeg at det var livet" enn vi tenker over.

Eva Joly sa en gang at "det eneste som betyr noe - som virkelig betyr noe - her i livet, er å ha tid til et menneske som trenger det." Jeg tror litt på det.

Den er i hvertfall ikke å dø av kreft i en alder av 15 år, slik jeg er i ferd med nå. Ikke for å spre negativitet, liksom.

Prøve å leve opp til din egen drøm!

Eit par måneder var eg sikker på at eg viste kva meinga med livet var, og meinga med livet var å teste kor sterke eller svake vi mennesker var, og å teste alle kor jævelig vi kunne ha det før det sa stopp! At vi levde bare for å bli pint. Men var i ein ganske mørk periode og alt var svart. No som ting er litt bedre har eg skjønt at eg tok feil. Eg trur meininga med livet er å vere takknemmelig for alt ein har og gjøre det beste utav alt. At vist ein har ein drøm skal ein følge den og gjøre den til virkelighet. At ein skal gjøre alt ein har lyst til for ein lever bare ein gang. Meininga med livet er å nyte livet og ha det bra.

Av og til så tror jeg egentlig ikke det er noen mening. Vi går inn, vi går ut, vi er bare en av mange. Men, jeg tror også at hvis man vil ha en mening med livet, så må man lage en selv. For å få det livet en vil, så er det en selv som må lage det.

Meningen med livet må jo være å bli forelsket, være lykkelig og gjøre det beste ut av alt. Å ikke la det negative bryte deg ned, men heller la det positive bygge deg opp.

Alle dyr, bortsett fra mennesket, vet at den eneste meningen med livet er å nyte det. Drømme og smile, gi et kyss på kinnet og kanskje få et, gråte, drikke iste, lage papirblomster, elske, le til man får vondt i magen og tenke at alt har en lykkelig slutt. uansett. Vi må selv gi livet en mening :)

Trur ikkje det er noko meining med livet. Det er tilfeldig at vi er her. Derfor må vi berre utnytte det alt vi kan, og gjere det beste ut av det vi har. Draume stort, leve fullt.

Skulle først til å skrive at meningen med livet er å dø. Fant fort ut at det hørtes bare deprimerende ut.. Så! Min mening er at det ligger litt i seg selv, å leve. Virkelig gjøre hva du selv har lyst til, leve ut drømmene dine og å være deg selv. Ikke tenk at ting er umulig. Kjenn etter selv hva du virkelig har lyst til selv, og gjør det! Prøv å gjøre det meste av det du kan og prøv å være positiv så ofte som mulig. Sett pris på (og vis det!) hva du har, tenk mindre på hva du ikke har.

Livet er en linje, fra man blir født til man dør. Meningen er å fylle denne linjen med fantastiske perler av opplevelser og minner som til sammen utgjør et smykke som beskriver deg som person.


Den siste er min absolutte favoritt. Vakkert sagt.











Jeg tenktee å ha en sånn "leserne skriver" hver mandag. Jeg har jo stilt dere spørsmål om hemmeligheter, og det har kommet inn massemasse. Det er fint å høre om hva forskjellige mennesker mener, tenker og tror om saker. Man kan som sagt gjerne være anonym, det spiller ingen rolle. Men vær ærlig. I morgen kommer noen av svarene deres i en egen post.

Vi starter med: Hvilken dag er den fineste i året, og hvorfor?

..we learn that even the one
person that wasn't supposed to ever let you down,
probably will.
You will have your heart broken probably
more than once and it's harder every time.
You'll break hearts too, so remember how it felt when yours
was broken.
You'll fight with your best friend. You'll
blame a new love for things an old one did. You'll cry
because time is passing too fast, and you'll
eventually lose someone you love.
So take too many pictures, laugh too much, and love like you've never been hurt.
Because every sixty seconds you spend upset is a
minute of happiness you'll never get back.



Har vært på jobb i dag, nå sitter jeg hjemme i sofaen med god samvittighet og bare venter på at mamma skal komme hjem å lage noe av det beste jeg vet: blomkålsuppe. Namnaaaam.

Jeg har et spørsmål til dere lesere, jeg trenger meg en ny serie å se. Noe av det jeg har sett er Mad Men, The OC, One Tree Hill, Californication, Frustrerte fruer, Skins, Pretty little liars, Greys, Sex og singelliv. Skal IKKE se noe Gossip girl, noe med masse blod og drap i, eller vampyrserier. Så? Ikke bare tenk, skriv det i kommentarfeltet.





ph: whi


Pappa er den jeg ringer kl 03:00 om natta, hvis jeg har kjærlighetssorg eller ser mørkt på livet. Eller ikke får sove. Pappa bruker å sende meg meldinger akkurat når jeg trenger det, uten at han vet om det selv. Kanskje han føler det på seg at jeg trenger det? Det er så fint, og det gjør meg varm i hjertet. Pappa og jeg kan sitte oppe lenge over midnatt og snakke om meningen med livet, og om hvor fint det er å ha hverandre. Pappa bruker å kle seg ut på fest og "snakke" arabisk så alle ler til de får vondt i magen. Pappa bruker å klemme meg hele tiden når jeg er på besøk. Pappa gir meg de varmeste og beste klemmene. Pappa har lært meg at etter en tung oppoverbakke kommer det alltid en solfylt nedoverbakke. Han har også lært meg at det er bare en ting vi må her i livet og det er å dø, alt annet er opp til en selv. Pappa er flink til å kle seg, og ser alltid flott ut. Pappa har et godt sovehjerte. Pappa støtter meg uansett, og lar meg følge drømmene mine. Pappa er den fineste mannen jeg vet om. Han har bursdag i dag, så gratulerer så mye med dagen kjære, kjære pappa! Synd jeg ikke kan være der på dagen din og spise kake med deg, men jeg regner med at Heidi gjør dagen din veldig fin.

Utrolig glad i deg!

Klem fra storpia di.

PS: også gratulerer til fine lillebror som har på samme dag, men som jeg regner med ikke vil komme på bloggen.



alle spiser kuleis

med forskjellige smaker og farger.

smaker som passer så perfekt sammen,

akkurat som to ulike personer kan gjøre.

man går barbent i

nyklippet grønt gress,

kanskje kysser man

med en som har isblå øyne

og kastanjebrunt hår.

følelsen han gir deg

minner deg om den tiden

du lærte deg algebra.

da du var ukonsentrert,

forelsket for første gang

og ikke visste hva det var.

soloppgangen er like fin

som solnedgangen.

en himmel farget i rosa er vakker,

men ikke når du ikke har noen å beundre den med.

det er sommer,

og alle er så glade.

alt er lyst og alt blomstrer,

men jeg føler meg som den mørkeste

og dystre mandagen i januarmåned.

Sier god helg med to stk deilige housesanger!



Hei jordbærdrops! Akkurat vært til innkjøp av grillmat, vin og snacks. Kommer en fin gjeng hos meg i kveld. Vi skal grille på terassen i det herlige været(får bare håpe det holder seg)....og at vi får til grillen. Jeg er håpløs på sånt, jeg sverger allitd til engangsgrill.. heheeeehe.

Peace and love!

i sommer skal jeg

danse

drikke vin

lese bøker

plukke blomster

telle fregner og myggstikk

kysse i soloppgangen.

1.  Minst fem personer i verden elsker deg så mye at de ville ha dødd for deg.

2. Minst femten personer i verden elsker deg på en eller annen måte.

3. Eneste grunnen til at noen ikke liker deg er oftest fordi de vil være akkurat som deg.

4. Et smil fra deg kan skape langvarig glede hos noen.

5. Hver natt tenker noen på deg før de sovner.

6. Du betyr alt for noen.

7. Noen du ikke engang kjenner beundrer deg.

8. Ingen andre i verden er lik deg, og derfor er du er spesiell og unik.

Oi, se på hun som er syk da! Men ja, på tide med litt forandring, så jeg farget håret. Hva synes dere?

De hadde pyntet så fint med lyseblå talgelys.

Jeg og fine mamma med samme bunad selvfølgelig.

Prestegården.

Lillebror hadde pynta seg.
En hest.

..og til slutt det fineste dåpsbarnet. Se så søt han er! Det ble sunget en sang som heter "du vet väl om att du er värdefull", og den fikk meg til å hulke og gråte. Så utrolig vakkert og rørende. Takk for en fin dag familien min!


Er hjemme i Norge igjen etter kanskje den beste reisa jeg har vært på. Alt var bare FANTASTISK. Jeg og Lene kjedet oss ikke et sekund. Vi tenker så likt, vil det samme, og er generelt like på alt(bortsett fra at lene shotter som om hun aldri har gjort noe annet, og jeg deler opp shottene mine i tre deler. ugh) Det føles ikke noe kjekt å være tilbake i Norge, her regner det og er grått. Jeg og Lene vil bare tilbaketilbaketilbake. Åh. Klarer ikke engang å beskrive eller vet ikke hva jeg skal skrive, men det var iallefall fettnice. Nå skal det blogges vanlig igjen, for nå er jeg hjemme i....Kristansund, og her er det ikke akkurat mye å gjøre på.

ph: fuckininspo


Å spise frokost utenhus når sola varmer like mye som tekoppen man holder i hånden.

De dagene i sommerferien man kan lese avisa eller Vogue så lenge lenge uten å bry seg om at man egentlig ikke gjør noen ting.

Når man får nye fregner.

Å kjøpe soft-is med strø på og nyte den på en benk i parken uten å fryse.

Bli kjent med nye fjes og personligheter.

Når du kan drikke rosévin fra plastglass i et festtelt med discolys og høy bass.

Når man kan sykle til stranda og bade en sen julikveld.

Holde hender med en fin en.

Lage seg blomsterkrans, og danse så mye med den at den nesten blir ødelagt. Men bare nesten.

La det aldri bli høst igjen.











Dere husker kanskje at jeg blogget noen "rules of a lady" tidligere, men jeg visste ikke at det var en helt egen blogg. Nå har jeg funnet den, og den er så utrolig fin. Må nesten dele den med bloggsa. Klikk HER for å lese den. Nydelig altså.

ph:whi+glittertears

Jeg tenker på hvordan det kommer til å gå på eksamen, men vet at jeg egentlig ikke skal tenke på det. Jeg skal klare det. Jeg tenker på at du gjør meg både glad og trist. Jeg tenker på hvor mye bedre taco smaker på en hverdag enn på helg. Jeg tenker på at jeg gleder meg til å dra på hytta i morgen ved havet med verdens friskeste luft og fine familie. Jeg tenker på at jeg har lyst på en kjæreste, men at jeg ikke har det travelt. Jeg tenker på at snart er det sommerferie og jeg skal jobbe med gamle mennesker som har levd iallefall tre ganger så lenge som meg. Jeg tenker på om noen bruker å tenke på meg når man ikke får sove om kvelden. Jeg tenker på hvor mye jeg egentlig tenker på, men aldri sier høyt.

ph: whi



ph: whi

Jeg har lyst til å skru tilbake tiden og dra på min første fylletur med jentene til syden. Jeg husker hvor nytt, spennende og uvirkelig gøy det var. Som en ny verden. Det var to uker med kaos, svenska killar, fargerike drinker, og masse masse dans. Jeg var jo på en sånn tur ifjor sommer, og det var fantastisk, men ikke som første gangen. Den tiden får jeg aldri tilbake, for jeg blir aldri 18 igjen, og jeg savner det. Uansett det jeg vil si er at om dere skal på deres første sydentur med jentene deres i sommer: NYT DET! Jeg kjenner jeg kunne gitt litt for å fått det tilbake, fordi om jeg gleder meg vanvittig mye til å ligge på den vakre stranden på bildet, drikke hvitvin med de på min alder( for på Yacht Week må alle være fylt 20 år, og det er en fin ting), også kanskje møte en franskmann, eller en svenske. Åhå. Nå kan siste uka i juli bare komme.ph: google.

For dere som ikke vet hva Yacht Week er kan trykke her.



Det er fint å være hjemme, men ofte så lengter jeg tilbake til før når jeg er her. Jeg vil også på videregående igjen, være i en morsom klasse og ha et fint klassemiljø. Jeg vil også gå på dansing igjen etter skolen, og få den gode følelsen dansen gir. Jeg vil også gå tur med hundene. Jeg vil også være med og se på forestillinger hvor lillebror er med. Jeg vil også få servert middag hver dag. Jeg vil også få vasket klærne mine.. Jeg vil også slippe regninger og utgifter på buss, toalettpapir, og spaghetti..

Jeg vil være litt sånn barn igjen.

Men jeg ville ikke switcha tilbake om det hadde vært mulig, for jeg er 20 år, har verden foran mine føtter, og kan gjøre akkurat hva jeg vil. Det er ganske fint det også, om man tenker over det.