source: mrcheyl
Jeg vil ha: 1. En sånn drink. Hvem er med å ha en slik kveld med drinker i jula, girls? Må riktignok starte kl 16:00 da sikkert, ettersom det tar sin tid. Men åh, NAM!
2. Jeg vil ha en sånn genser, ja.
Hører forresten på denne lista her(klikk). Det er alle mine favorittband/artister i én liste. ELSKER DEN.
BOYS AND GIRLS. Skal dere kle dere ut på Halloween? Som hva iallefall? Kom med forslag til meg, da. Jeg er så lite oppfinnsom på sånne ting til megselv. Det kan godt vært et forslag som to eller tre sammen kan være. Orker ikke å kjøpe kostyme til 1000 kr, det skal være simpelt. Ikke noe parykk heller, det går ikke bra med meg som er hundre plasser på engang når jeg er full!
Her er et bilde fra i fjor forresten. Sailor guuuurl!
Fant en tumblrblogg som tar for seg hva vi jenter tenker, sier og gjør. De over er noen jeg kjente jeg meg igjen i. Kleint? Det latterlige er at så mye stemmer, og det er både fint og komisk på samme tid at vi er sånn, girls!. LOL! Les flere flotte her: http://typelikeagirl.tumblr.com/
Klarte ikke å dy meg! Har ikke jeg bare verdens flotteste familie? Riktignok mangler det en del fjes, men disse bildene fant jeg nettopp og ville bare dele de. Det fikk meg til å tenke på at jeg er heldig som har disse i livet mitt. Tenker på alle de som ikke har en familie. Man burde sette mer pris på familien sin enn hva man gjør nå til dags, alle tenker at det er en selvfølge å ha noen som skal kjøpe vintersko, lage middag til deg hver dag, gi deg fine julegaver, trøste deg når du er lei deg, gi deg ros når du har gjort noe bra, og følge deg gjennom livet uansett hva som skjer. Det er dumt at man skal ta sånne ting for gitt. Vi burde alle, inkludert megselv sette mer pris og vise mer takknemlighet for det vi har. For det vi alle har som har en familie er det fineste og mest verdifulle man kan ha. Husk det!
Det er forresten "guttan" øverst, Pelle til venstre og Willy til høyre. På bilde nr to er det mamma, og brødrene mine. Neste gang jeg skal flytte for megselv skal disse to bildene rammes inn i rammer med glitter på. De er så fine her alle sammen. Bilder i sorthvitt er også det fineste, og jeg skal kun ha det neste gang på veggen min, med rammer i farger. Gleder meg. Heldigvis leser ikke min største lillebror bloggen min, han hadde blitt sur om han fant ut at jeg hadde lagt ut et bilde av han. Hver gang jeg skal ta et bilde "Æ SKA IKKJE PÅ BLOGGEN ASSA, IKKJE LÆGG D UT". I sure did, men så har vi alltid gjort det vi ikke ville den andre skulle gjøre da, bare for å irritere. That's what love is, right?
OK WOW, jeg har visst ikke blogget på sånn fem dager? Hva har jeg gjort på? Lever Lise? Jeg trodde egentlig at jeg blogga i går, men så drømte jeg det sikkert. På fem dager har jeg gjort SYKT mye interessant.
Jeg har laget brownies.
Sovet.
Drukket meg full på vin.
Søkt på jobber, og skal kanskje på jobbintervju i Oslo på torsdag. OM NOEN AV DERE VET OM NOE MER JOBB TIL MEG I OSLO - SKRIK UT! Jeg er villig til alt bortsett fra å sitte i telefonen, det liker jeg ikke.
Sovet.
Tenkt på et konsept til en bok jeg vil gi ut. Åhå.
Hatt tidenes beste ugång med Lene. Jeg elsker Lene. Dumt hun ikke er mann, for da hadde jeg giftet meg med henne tvert, fordi om jeg bare er 20 år, da.
Sovet.
Så har jeg blitt enda mer forelsket i Ben Howard, ikke bare skriver han fine sanger og synger vakkert, han ser så fin ut at jeg drømmer meg bort i videoene hans på youtube hele tiden. Han skal også spille i Oslo 26 november, og da skal jeg si hei og smile, også skal han bare bli sjarmert også skal vi ligge på en takterasse etterpå, se på stjernene, og kline.
Lest "Parfymen" og jeg vet ikke om jeg likte den eller ikke. Den var irriterende kjedelig til tider, og jeg gikk bare rundt og luktet i to dager. Har dere lest den? Whatcha think?
Sovet.
Håper at jeg drømte at jeg blogga dette også nå, for dette var ikke bra.
Rihannas nye, lagt ut i dag. Nydelig. Klikk her for å høre det lille klippet.
source:vodkashotsandtubetops
"Crushes are a weird thing. One moment you're fine, safely in the friend zone, it's comfortable. Then suddenly something shifts, something flutters, and you see someone in an entirely new way. And then you can't stop. Can't stop seeing them, can't stop thinking about them, wanting them in a way that is so much more than friendly and comfortable. It makes you crazy. At least that's how I feel with you. " - letterstocrushes
Akkurat sånn der føler jeg meg i dag. Åhå.
Herregud sykla til byen isted UTEN lue. Det blåser sånn her nå at sykkelen ikke gikk framover i nedoverbakke. Da jeg kom hjem igjen hadde jeg så vondt i ørene mine at jeg holdt på å, ikke dø, men AU. Det er 6 grader her i dag, og nå blogger jeg om været. Enough.
Var med lillebror på gitarøving. Man får ikke være med inn, man må sitte i et venterom, og der satt jeg med tusen korpsunger og leste Fantomet og drakk varmt vann, fordi de ikke hadde mer te igjen. Jeg skjønner ikke at folk vil lære seg å spille trompet, det høres IKKE bra ut. Det er irriterende å høre på, selv for de som kan det. Heldigvis spiller lillebror gitar. Håper han snart lærer seg noen nye sanger da, for han har spilt starten på "smoke on the water" hundre ganger i dag. Nå må jeg løpe!
Pusspuss
Okey, jeg tenkte bare sånn her at om høsten så blir mange av oss mer trist og lei enn hva man blir om våren og sommeren. Så jeg har laget en liten liste av ting som kanskje ikke gjør man superglad, men som kanskje kan gjøre en i bittelitt bedre humør i det minste. Verdt et forsøk!
♥ Man kan gå på Imdb og finne serier man ikke har sett før, laste de ned, bli kjent med nye "mennesker", le, gråte, være spent, og nysgjerrig. Jeg elsker å oppdage nye serier, og jeg liker best de som jeg ikke trenger å tenke. De jeg IKKE kan kjenne meg så igjen i. Jeg liker å koble helt av å leve meg inn i andres "liv". Frustrerte fruer og Sex og singelliv må være det beste. Jeg har akkurat startet på skoeska igjen, og jeg føler meg alltid bedre etter en episode. Greit, jeg kjenner meg av og til igjen, men det er bare gøy! Ikke noe kjærlighetssorg fra helvete, og urealistiske søte gutter som sier fine ting. Da ender man bare opp med å føle seg elendig og ensom etterpå.
♥ Man kan høre på regnet her(klikk)
♥ Surfe internettet med ord og sitater som drar opp selvtilliten, printe de ut og lime de inn i en scrapbook. Når man er trist så kan man ta den fram og minne seg på hvor fin og unik man egentlig er. Jeg hadde et sånt innlegg engang, disse bildene her(klikk) er en start.
♥ Skrive et langt brev med ALT du vil fortelle men egentlig ikke tør å fortelle, putte det i ei flaske, og kaste den på havet. Da har du iallefall skrevet ned tankene dine, og kanskje de forsvinner langt vekk med havet etter hvert også.
♥ Lage utfordringer til seg selv med saker man skal gjøre som man til vanlig ikke ville ha gjort. For eksempel på mandag skal man skrive et dikt om dagen i dag. På tirsdag skal man ringe noen man ikke har snakket med på lenge, og høre hvordan personen har det. På onsdag skal man gi et kompliment til noen du ikke kjenner. Også videre, også videre. Jeg skal love dere at etter dere har gjennomført disse utfordringene så føler man seg så utrolig bra. Det trenger ikke å være noe stort, bare et eller annet. Selvbeherskelse er en av de fineste følelsene i verden, og når man opplever den så er det helt herlig.
♥ Inviter noen fine venner, en snill bestefar, eller lag middag til mor og far til de kommer hjem fra jobb. Det er så koselig når man først reiser seg opp og gjør det!
♥ Lese små tekster på love gives me hope som: my friend Erynn died 9 months ago. She was 13. A few days ago, I was at a park, hanging out with her brother John and another boy. The boy said, "I dont have any siblings". So John replied, "I have a sixteen year old sister, and eight year old sister and a thirteen year old sister". He didn't leave his big sister out. His lover for her gives me hope.
♥ Ta på deg høstjakka, ta med paraplyen i veska, og dra på tur i det fine høstværet. Ta bussen eller sykkel rundt i byen med favorittmusikken din på øret og bare se på hvor snodig og fin verden er.
♥ Stikk innom en bruktbutikk og prøve å se for deg historien til tingene der inne. Kanskje finner du noe til ti kr som gjør dagen din litt mer fargerik også.
♥ Se på animasjonsfilmer. Denne lista jeg lagde tidligere er oh-so-lovely. Man kan umulig ikke le.
♥ Skrive ned noe positivt om segselv, eller noe positivt man har gjort den dagen. Hver dag i fire uker for eksempel. Det hjelper på humøret, og det er fint å se på etterpå. Så om dere gjør dette, ta vare på det!
Dette var noen tips, håper det er til litt hjelp iallefall. Jeg skal selv ta nytte av dem når lyset i tunnelen begynner å bli vanskeligere å se.
Jeg kom over disse bildene av LV SS på The Sartorialist og jeg ble FORELSKET. Hva er vel penere enn flotte jenter i pasteller på en karusell? Jeg skulle så gjerne ønske at flere designere hadde visninger på en mer interessant og kreativ måte. Dette her er sånt man husker og ikke minst LIKER. Men så har vel LV en god del mer penger til å sette opp en slik visning da, i forhold til hva som er normalt. Uansett, dette er det nydeligste!
Albumet til Ben Howard, "Every Kingdom".
Deilig høstvær.
To episoder man ikke har sett av Grey's!
Fine tekstmeldinger som gjør hjertet varmt.
Ha troen på segselv.
Få til et mattestykke man har strevd med.
Bilder av Paris.
Se gjennom tumblr etter jul og vinterbilder.
Ha på seg guttehettegenser og ligge i sengen og gjøre akkurat det man vil.
source: girlinlondon
Bidragene deres til "hvor dere vil våkne opp i morgen om dere fikk velge".
- i morgen vil jeg våkne opp ved siden av han. han jeg ikke har klart å få ut av hodet mitt i ett helt år snart. han som kysset meg i juni, siste skoledag. men så dro han. han snakker ikke med meg lenger. men alt jeg ønsker er at han kysser meg igjen. alt jeg ønsker er at vi våkner opp imorgen. et helt annet sted. bare oss to. hvor fint hadde ikke det vært?
- I armene til kjæresten min som bor så langt vekke. Vi skulle ha våknet opp en fin plass som Maldivene og vi skulle hatt hele dagen på oss til å gjøre akkurat hva vi ville.
- jeg vil våkne opp i sengen hans, som jeg gjorde for en måned siden. men han har glemt meg og jeg kommer aldri til å våkne opp inntil han igjen.
- jeg ville våknet opp av bølgene som slår seg lange over stranden, og av sola som skimter gjennom gardinene, i en liten og intim hytte ved stranden i Fiji. Men jeg ville våknet alene. Alene og lykkelig, med en følelse av indre fred og ro. Kjenne at hjertet gir slipp på han og føle at jeg kan være lykkelig akkurat nå, alene.
- I Ghana. Jeg skulle gitt hva som helst for å våkne opp i Ghana i morgen. Hva som helst..
- Jeg vil våkne opp lørdag 4.juni 2011. Det var en fin dag.
- I would 'wake up' anywhere with you, any old bed of nails would do, fordi sangen av wild beasts er så fin, nesten like fin som gutten min
- Jeg ville våknet i Polen, i armene hans... Bare fordi han bor der, han perfekte for meg.
- I morgen vil jeg våkne opp med noen sterke armer rundt meg, i en hengekøye på Hawaii. Det ville vært fint, å få en avkobling.
- Jeg hadde likt å våknet opp i Narnia
- Jeg vil våkne opp av hunden min som sleiker meg i fjeset, av en melding som tikker inn fra bestevenninna mi, mamma som roper at det er frokost, pappa som maser om tur, gutten som holder rundt meg, i min egen seng i barndomshjemmet.
- Jeg vil aller helst våkne opp ved siden av han kuleste jeg vet om. Han er en spennende, vakker, dyp, særegen, tiltrekkende, hjerteskjærende, pulsdrivende, morsom, inspirerende bok, som jeg liker bedre og bedre for hver side jeg leser, og for meg spiller det ingen rolle hvor jeg leser denne boken. De gangene jeg får muligheten til å våkne ved siden av han er han dog ikke ved siden av meg, han vekker meg med det fineste pianospillet du kan tenke deg. Han er fantastisk, og ja, jeg er ganske forelsket.
- Jeg vil våkne i min andre hjemby, New York. Savner den byen så inderlig mye. Kan godt være i armene til en fin amerikaner også, det er en følelse jeg aldri har hatt, men savner.
- Jeg kunne våknet opp hvor som helst så lenge han er der ved siden av meg, og han i halvsøvne drar meg til seg og forteller meg at han elsker meg med verdens trøtteste og nesten uforståelige stemme.
- i Firenze med sola i øya og selvtillit. det er ikke alltid like lett å stå opp
- Hogwarts.
- I en stor, hvit, myk seng i armene hans, på den fineste plassen som finnes! Vi kunne valgt selv når vi ville tilbake til den virkelige verden
- I armene til Julian Casablancas
- Jeg ville våknet opp på en eng, der alt øynene mine kan se er solsikker, jeg vil løpe, leve, og føle meg fri... jeg ville kunne finne det vakreste treet der solen skinner mellom bladene og lese min favoritt bok, "Bienes hemmelige liv". Et slikt sted hadde gitt meg fred, tro og håp, at det faktisk finnes en bedre verden, mitt himmel, mitt liv. Det ville gitt både kroppen min og sjelen min ro. Én dag skal jeg våkne i en blomstereng, der den fine verden ligger for mine føtter..
- I en loftsleilighet i New York med en fin en ved siden av meg!
-Vil våkne opp på stranda på Hawaii, eller i en himmelseng på ett hotellrom i Nicaragua med utsikt over sjøen, eller fyllesjuk og fornøyd i Las Vegas!
- Jeg vil våkne opp i en herlig seng i London, i armene til Matt Dallas, Channing Tatum, eller min kjære da! Tihi...
- Skulle ønske flyet hans var kansellert og at han bare kunne komme tilbake og sovne panne mot panne og våkne med armer og bein rundt hverandre.
- I armene til drømmegutten, som enda ikke vet at jeg liker han, å bare vite at vi kan ligge her hele dagen å se teite filmer, spise take away og føle jeg ikke trenger noe annet i hele verden.
- månen?
More to come!
Yo. Er det noen er god i poker her? Jeg vurderer seriøst å begynne å spille poker, og bli verdens beste kvinnelige poker girl. Folk kan faktisk LEVE av å spille. Tenk så chill. Det er kjedelig at jeg ikke kan det, men jeg har lyst til å lære meg, og det kan umulig være så vanskelig? Dumt man ikke kan vinne penger av å spille tetris eller mario kart! Kan egentlig ikke tro at jeg skriver et innlegg om poker , men det frister å bare bli rik av å spille med....KORT. Dra til Las Vegas i skyhøye hæler, blunke med øyenvippene sine, og bruke de rette kortene. Bokstavelig talt. Sunniva spiller nettpoker hver kveld typ, og jeg blir misunnelig når hun vinner penger. Bare en liten tanke blant tusen tanker denne mandagen.
Var hos Oda i går for å bare ja dere vet, se på TV og henge, men det ble mest snakk som vanlig. Vi så litt på Idol, og uansett hvem som var på skjermen så kom det en eller annen kommentar "fyfaen sjækka øyenbrynan der da", "hærregud, rød læbestift han sjø", "seriøst øran der... han hadd vært fin med mindre øra". Jeg bare "stakkars", da fikk jeg til svar at om man er frivillig på TV så får man tåle og høre ting. Det er egentlig true story, så fra nå av skal jeg ikke spare på et ENESTE ord! Har forresten ei venninne som ropte navnet til kjæresten sin høyt hver gang hun så RAVI på skjermen. Hun synes kjæresten sin ligner sykt på RAVI da............. prikk prikk
Så hadde vi Kenny the game(eller hvordan det skrives), og Marthe trodde at RUSS_LAND var en by....prikk prikk
Nå er klokka halv fem og jeg skal straks hoppe i dusjen for å stå i den til klokka er sju. Jeg vil at tiden skal gå fort, for jeg gleder meg til i kveld. Vin. WOOP WOOP. NEI, ikke det, folk som skriver det burde hatt husarrest 24 timer i døgnet og 7 dager i uka.
Over her har dere forresten en stk deilig tysk sang! Nå roper Alfred at han er ferdig på do, så jeg må tørke han. Off... og jeg må dusje, så jeg får avslutte her. Ha en finfin kveld søtbullar!
Får ikke sove... og DER bør du vel egentlig stoppe å lese. Uansett, jeg var i bursdag i dag og jeg spiste naturligvis masse kake. Etterpå så sykla jeg hjem og ble KLISSVÅT av regnet og bannet høyt(spesielt i oppoverbakkene). Lillebror har ikke lært seg å sykle stående enda, så han SITTER og sykler i oppoverbakkene og det er tungt. Alle har vel sett på Tour De France at når det er tunge bakker så reiser man seg og trør. Jeg prøvde å lære han, men da sa han bare at han ikke orket, det sier han alltid om han ikke får til noe. Folk ass..
Forresten har jeg ikke fin genser? Momo kalte meg partydronninga da jeg kom iført den isted. Jeg kalte meg swag.
Nå skal jeg se en episode av Hellstrøm som jeg har sett før, fordi jeg har sett alt men likevel vil se det igjen fordi Hellstrøm er så tøff!
Hurra for Theo(søskenbarnet mitt). Han er den nydeligste jeg vet om. Her er en fin tekst til deg fra meg. Fordi om dette er skrevet hovedsaklig fra foreldre til sine barn, så føler jeg at den kan være for meg også. Jeg skal alltid være der for han, og jeg skal vise og lære han at Lise hun kan han ringe når som helst på døgnet, for Lise hun stiller opp!
Du kommer resa dig och gå, du kommer lära dig mitt namn
Det kommer tidvis att bli svårt, det blir kallt och åskan kommer gå
Men jag ska gnugga dig varm, jag ska viska ditt namn
du ska somna i min famn
Vi kommer älska dig då
Och det kommer att bli tjat, och vi kommer säga nej
Du kommer smälla i dörrar och skrika: ?jag hatar dig?
Det blir många hårda ord när du sätter oss på prov
för att se om vi står kvar
Vi kommer älska dig då
Och så kommer det en dag, när någon sliter ditt hjärta itu
Du gråter på ditt rum, och vi undrar: vad gör vi nu?
För den tröst som vi vill ge, den vill du inte ha
Du kommer vända dig bort, du kommer be oss att gå
Och vi, vi kommer älska dig då
Du växer och blir stor, och en dag är du längre än jag
Hittar nån annanstans att bo, det är tyst, ditt rum står tomt
Vi ställer in nåt gamalt skräp, och blir sittande en stund
och tänker tillbaks
Vi kommer älska dig då
Men det kommer alltid finnas de, som vill sätta dig plats
Och de som vill tala om att du är ingenting värd
Men då minns du vad vi sagt, och du vet att de har fel
Du kommer inte höra på
Du kommer vända dig och gå
Och vi ska följa dina spår, vi vill veta vad du gör och hur det går
Och sen efter några år, sitter vi barnvakt så ofta vi får
Och vi är stolta, kan du tro, stolta som få
när vi ser dig med de små
Vi kommer älska dig då
Och så en mörk och kulen höst, när din mor är trött
Då tar du dig tid, kommer över nån söndag med en flaska vin
Du gör vinter i vår trädgård, medan vi sitter och ser på
och sen äter vi en bit
Vi kommer älska dig då
Jag lägger handen mot din kind
Mina läppar mot din panna
Och jag viskar några ord som du inte kan förstå
Men som ska skydda dig ända.
Okey, mange av dere spør om hvilke tumblrblogger som er mine favoritter, og om hvor jeg finner overskriftene mine. Sannheten er at jeg ikke har noen spesielle favoritter egentlig, jeg bare trykker meg fra tumblr til tumblr og finner massevis av inspirasjon og lagrer bildene i ei inspirasjonsmappe på macen. Overskriftene mine finner jeg enten ved å google for eksempel "secret quotes", eller om jeg har et innlegg med bare masse rosa fine ting så "pink quotes". Jeg bruker også å samle på fine bilder med ord, også skriver jeg av teksten i bildene og lager overskrifter ut fra de.
Uansett, her er iallefall noen fine tumblrblogger.
http://lulajuliette.tumblr.com/ - Masse pene bilder som inspirerer meg til å være enda mer jentete og fin med leppestift.
http://simplejustin.tumblr.com/ - En søt gutt som legger ut masse fine bilder av landskap og den fine verden vi lever i.
http://switchfox.tumblr.com/ - Hun her tror jeg egentlig er en bloggleser for hun sendte meg en kommentar, og det var da jeg oppdaget hennes NYDELIGE tumblr. Hun legger ut masse kjærlighet og fine subtitles.
http://eastcoastkids.tumblr.com/ En del forskjellig inspirasjon fra klær, ord, hår, sminke. Den har alt. Elskern.
http://lionsthreads.tumblr.com/ Fashion, fashion, fashion. Masse lækkert!
http://lovequotesrus.tumblr.com/ Kjærleik, kjærleik, kjærleik.
også min tumblr da: http://thegirlandthelion.tumblr.com/ for dere som fortsatt er blinde og ikke har sett den på høyresiden her.
Hvilke tumblrblogg er deres favoritter?
Her er hemmelighetene dere sendte inn del 2! Les del 1 her
jeg hater en av vennene mine mer enn noe. hun er plagsom og slem og irriterende. har prøvd så hardt jeg kan å like henne, se bort fra de dumme tingene, men hun er bare helt forferdelig. og ikke kan jeg kutte henne ut heller, fordi jeg er redd for henne.
Det jag allra helst skulle vilja är att flytta med min norrman till andra sidan jorden. Det är bara det att han inte är min.
Jeg elsker når han drar meg inntil seg, kysser meg og sier han elsker meg. Jeg elsker måten han ser på meg på, og holder rundt meg på. Det som gjør meg aller mest kåt av alt er når han sier, eller viser, at han er kåt på meg. Han overrasker med rosebukett og hjertegodteri og holder meg tett inntil seg. Jeg elsker han, og elsker at han er min.
Vi har begynt på videregående nå, og jeg merker at gjengen vår glir fra hverandre mer og mer, selv om vi går i samme klasse. Litt skummelt, men samtidig spennende når du tenker på alle de nye vennene du har fått. Har fått sterkere bånd med noen og glir fra andre. Har også fått min første ekte forelskelse, og vet at han liker meg også, selv om han ikke viser det. Livet er så fint nå, og det er så rart å tenke på hvor fort ting kan forandre seg fra vondt til bra. Nesten som jeg ikke tørr å si at jeg har det bra i redsel om at alt skal komme tilbake. Men jeg har det bra!
jeg tror jeg begynner å like en gutt, men jeg er redd for å åpne hjertet mitt til noen. han kan jo knuse det, og det har jeg ikke lyst til. så jeg sier til alle at jeg ikke tror på kjærligheten, men innerst inne er det det eneste jeg tror på.
Jeg har en fuckfriend som er så fantastisk at jeg begynner å få følelser for han, noe som er helt forbudt. Venninnene mine vet ikke engang om han.
Jeg planlegger å bli pågrensen tynn igjen. Fordi jeg vet at jeg føler meg bedre. Og jeg har funnet ut av jeg skremmer folk bort, for å beskytte meg selv. Virker klisje, men, det er sant.
Hemmeligheten jeg ikke vil innrømme for noen, ikke engang meg selv: hjertet mitt tilhører han. Vi var gode venner, kanskje litt for gode. For han var det aldri mer enn et vennskap. Nå har han reist, og jeg vet ikke når jeg får se han igjen. Alle sier jeg må holde meg unna han, glemme han. Det skjærer i meg når folk sier dette.
kuttene blir aldri dype nok og jeg spiser aldri lite nok.
jeg klarer ikke å gi slipp på han. jeg er fortsatt så forelsket at det gjør vondt inni meg. det gjør vondt når han ikke snakker til meg sånn som han pleide å gjøre. det gjør vondt når jeg ser at han ler med andre jenter, sånn som han pleide å gjøre med meg.. jeg savner at han pleide å kysse meg når jeg var midt i en setning fordi jeg snakket for mye. jeg savner at han klemmer meg og sier han er glad for at han har meg. jeg savner at han sier at jeg er søt når jeg ler, og at han elsker å se meg smile. jeg savner at han mobber meg for mine blonde øyeblikk. jeg savner at han kaster meg ned i snøen, og at jeg blir like irritert hver gang, og hopper oppå han. jeg savner at det alltid endte med at vi ble liggende iskalde i snøen ved siden av hverandre med totalt latterkrampe. jeg savner de flere timer lange telefonsamtalene om alt og ingenting. jeg savner å bare ha han. her hos meg. savner å ha noen å snakke med alt om..
Jeg møtte tilfeldigvis barndomskjæresten min for første for en uke siden. Sist gang jeg så ham var jeg 7 år gammel. Jeg ble venn med han på facebook, og nå er han alt jeg tenker på. Og vi kjenner ikke hverandre lenger engang. Skulle bare ønske at vi aldri hadde mistet kontaktan fra da vi var små. Vi kysset i buskene på lekeplassen, og jeg tror ikke han husker det lenger engang..
Jeg spiser veldig mye kake når jeg er sint.
Vennene mine tror at jeg ikke er over eksen min siden jeg ikke har vært forelsket i noen siden det ble slutt. Dette er over et år siden. De vet ikke at han mishandlet meg stygt, og det eneste jeg klarer å bli interessert i nå er opptatte menn. Er forelsket i en på 29 nå som har dame og tre barn, og han har utsatt å fri til henne fordi han er forelsket i meg. Jeg skammer meg.
Jeg tør ikke falle for noen, fordi jeg er redd for å bli såret. Derfor ender jeg bare opp med drittsekker, sånn at jeg vet hva utfallet blir og vet at jeg blir såret. Det er selvdestruktivt og feigt. Hver gang en søt og snill gutt viser interesse, avviser jeg han totalt
Jeg er litt betatt.
I'm the one who wanted to leave everything and start over, and who did, but doesn't feel any braver than I used to be.
Enda fler letterstocrushes. Dette er det fineste jeg har lest så langt.
This is the letter my Grandfather read at my Grandmother's funeral two years ago. I feel like it's something I should share, and this is the place to share it.
"We were in the 5th grade and I asked if you needed a push on the swing. You looked at me and smiled, but didn't say anything. I walked up behind you and gave you a gentle push, and that was the first time I heard your musical laugh. The first time I saw the twinkle in your eyes.
Our teacher snapped a picture as she walked by, collecting photos to show the parents at our end of school picnic that weekend. Remember, Liddy? You had on a pink dress and your shoelaces wouldn't stay tied. I always thought you hadn't learned to tie your shoes properly, but now I realize you were always moving so fast that the wind probably untied them.
In that shy boyish manner of giving you my favorite baseball card, I told you I liked you, Lid. And I've been telling you ever since. We became best friends. We were bandits and pirates; having adventures until the street lights flickered on. As we grew up we progressed to our first dance, our first kiss, our first fight. I learned that each blushing smile I got out of you was precious and treasured them. You told me your dreams, I told you my fears. Fears of war, of dying...of leaving you.
And now you've left me, Lid. And although I know you're not really gone, I'm still going to miss my best friend. But when I look at that black and white photograph of a mischievous boy with dark freckles standing behind a girl on a swing, smiling so widely with untied shoes, I know she'll be with me until I get to see her again. She'll be there reminding me to turn off the oven, to pray each night, to carry on with my days. She'll also remind me to put my teeth in so I don't scare the mailman again.
I love you, Liddy. You've been my crush for 62 years and you always will be."
Ane ringte meg nettopp, hun er på Robyn konsert i Trondheim. Var masse bråk, men så klarte jeg å høre at det var "Call Your Girlfriend" som spilte(troooor jeg?). Ble uansett rørt, og nå vil jeg ut å danse i stjernetightsen min. Lol. Små gleder i hverdagen. Definitivt det fineste som har skjedd meg i dag! Hva er det fineste dere har opplevd i dag?
For en stund siden så tipset jeg om denne siden som går ut på at man kan sende inn ord om kjærlighet helt anonymt fra hele verden. Kom over dette her nå i kveld fra den siden, og dette er åh.. hjertet mitt.. Bare les!
"I feel I have to share this letter, my best friend's boyfriend was killed on July 22nd, during that horrible terrorist attack on Utøya. She read the letter during a memorial-night, where only his closest friends was allowed to come. This only shows that true love never fades.
Dear Michael, I loved you, with all my heart.
I miss laying in your arms, listening to your heartbeat and hearing you breathing. I miss that time we were at your place, started drinking and became drunk, 3 in the morning, decided to go out on your porch, laying down in that sofa watching the stars and listening to the world around us. How quiet it actually could be in a big city like this. I miss when I woke up, feeling one of your arms on my hip, and the other one was beneath my head. I knew you hated to sleep like that, but still, you hadn't moved a inch from when we fell asleep. And that one night when we we're all alone, I laid down in your bed, tired, and you laid down beside me, looking at me with that perfect half-smile and you kissed me.
I miss you so bad, and the only times I felt safe was when I were with you. One night I was crying because I had a breakdown after the rape, so I called you and you actually drove for 2 hours, just to pick me up and taking me back to your place, where you held your arms around me, comforting me. It is amazing how two people can fall so deeply in love. I really saw us having a future. You were my first love, and you always will be. I will never forget you. You will always be my better half, always the one having the key to my heart. You are my soulmate, my best friend and my first love. Nothing can change that, not even when you're gone.. I love you, and we'll meet again, I don't know where or when - but we will meet again."
Er det noen her som vet om ledige jobber i Oslo eller Trondheim? Jeg tenker å kanskje flytte om jeg finner meg en jobb i en av de byene. Lei av å gå her i Kristiansund, uten jobber og søke på. I småbyer er det litt sånn at man ansetter noen man kjenner. Så guess I'm screwed, siden jeg ikke kjenner en sjel her for tiden.
Kan godt sende meg en mail på lisewripnes@gmail.com eller kommenter her i kommentarfeltet. Blir glad for all respons!
Puss och kram
Fineste sangen jeg har hørt på veldig veldig lenge. Teksten er så fin at åh. Bare hør og les.
Now and then I think of when we were together
Like when you said you felt so happy you could die
Told myself that you were right for me
But felt so lonely in your company
But that was love and it's an ache I still remember
You can get addicted to a certain kind of sadness
Like resignation to the end
Always the end
So when we found that we could not make sense
Well you said that we would still be friends
But I'll admit that I was glad that it was over
But you didn't have to cut me off
Make out like it never happened
And that we were nothing
And I don't even need your love
But you treat me like a stranger
And that feels so rough
You didn't have to stoop so low
Have your friends collect your records
And then change your number
I guess that I don't need that though
Now you're just somebody that I used to know
Now and then I think of all the times you screwed me over
But had me believing it was always something that I'd done
And I don't wanna live that way
Reading into every word you say
You said that you could let it go
And I wouldn't catch you hung up on somebody that you used to know...
But you didn't have to cut me off
Make out like it never happened
And that we were nothing
And I don't even need your love
But you treat me like a stranger
And that feels so rough
You didn't have to stoop so low
Have your friends collect your records
And then change your number
I guess that I don't need that though
Now you're just somebody that I used to know
I used to know
That I used to know
Somebody...
source: itsuptoyou
Elsker fargekomboene.. og dere jeg lurer på å bare bli Make up artist for at jeg kan sminke megselv fin. Tenk så KJÆKT.
Hører på: Ane Brun - Lifeline.
I dag så våknet jeg av Linnéa kom inn på rommet og bare "våkn opp vakre jomfru" !?!??!? Mest ironiske jeg har hørt noengang.
Vi dro en tur til byen og kjøpte vin og det viktigste av alt. En hest! Tok meg tre timer å finne ut hvilken jeg skulle ha.
Ønsker meg denne til jul!
Uansett, hils på Alfred. Her er han på H&M og ser på høstjakke.
Var på bowling i går, og jeg vant for første gang i mitt liv. Måtte skrive det i dagboka mi, så spesielt var det. KØDDA HAR DA FAEN IKKE DAGBOK. Jeg har blogg..........
En ting til dere lesere. Jeg er så sinnsykt lei av å få SLIKE mailer som over, og kommentarer som "fint bilde =) kommenter gjerne på min blogg". DØ, seriøst DØ. Det siste jeg vil er å dra innom bloggene deres når dere oppfordrer meg til å gå inn. Jeg klikker meg heller inn på de som kommenterer noe som er litt mer givende å lese. Så please, cut the crap.
Nei nå ass, avslutter jeg. Folk sitter i stua som noen konsentrerte idioter og spiller smurf. Jeg skal ut på plena og leke med Alfred. God helg alle søte!
En bekjent av meg spurte om å få skrive et innlegg om diabetes fordi mange ikke riktig vet hva det egentlig dreier seg om. Jeg synes alle sammen skal ta seg tiden å lese dette, fordi det er viktig!
Diabetes. Hva er diabetes? Sukkersyke. Men hva er sukkersyke?
Mange tror de vet, men det er få som faktisk vet.
Jeg vet. Jeg vet det for godt. Jeg har opplevd det på den verste måten.
Julaften 2009 stod jeg inne på soverommet mitt og gikk over de siste setningene jeg
hadde sagt til pappa. Hva var de? Jeg tror det var noe sånt som, «vekk me om en times
tid, må bare få me litt søvn» , før jeg slengte igjen soveromsdøra og la meg til å sove.
En time senere stod jeg der. Jeg våknet av at stemoren min ristet i meg og ba jeg løpe ut
for å ta imot ambulansen. «Faen heller, ikkje i dag», tenkte jeg. Jeg løp ut og tok med to
ambulansepersonell opp i leiligheten. Jeg møtte stemora mi i gangen, hun ba meg gå inn
på rommet, hun ville ikke at jeg skulle se pappa sånn. Som om jeg ikke hadde sett han ha
føling før. Men jeg gjorde som hun sa, jeg følte at denne gangen var spesiell. Hun kom inn
på rommet, gråtkvalt. Hun sa at pappa hadde stoppet å puste. Der og da er jeg sikker på
at jeg gjorde det selv. Sist jeg så han satt han i stolen sin å så på tv. Stemoren min hadde
vært på rommet med lillebroren min for å legge han, da hun hadde kommet ut på stua og
se han ligge på gulvet ringte hun ambulanse. Han hadde lavt blodsukker. Veldig lavt.
Da kommer de inn i en tilstand man kaller føling.
Har man det for lenge uten å få i seg sukker kan man havne i koma og i verste fall dø.
Det mange tror er at man skal gi de insulin når sånne ting skjer, noe som er helt feil. Da
kan de faktisk dø. Det er skremmende mange tv-serier og filmer som har sendt ut feil
informasjon om diabetes. Det beste du kan gjøre når en diabetiker får føling, er å gi de
sukker! Brødskive med nugatti og et glass melk er ypperlig, da holder blodsukkeret seg
oppe lenger.
Reint sukker er veldig effektivt. Det som er skummelt er at mange har føling på
forskjellige måter, så det er vanskelig å vite akkurat hva tegnene er. Pappa blir som
en full femåring og sterk som faen. Han vet ikke hva han gjør. Mange kan ta feil og tro
vedkommende har epilepsi. Eller bare tro personen er gal. Noen trodde pappa var
narkoman da han fikk det på butikken. Men dette er noe flere burde vite om, hva man
skal gjøre i en slik situasjon. Håper det første du gjør etter å ha lest dette er å søke det
opp på google! Du kan aldri vite nok.
OKEY, jeg griner og griner og griner. Dette er altså del to av "hva dere lesere frykter/er redd for i livet". Trykk på play over her og bare les.
- jeg er redd jeg aldri vil forelske meg på nytt, og jeg er redd for at jeg aldri kommer over en jeg har elsket i 2 år, som aldri lar meg gå selvom han ikke vil ha meg! jeg er redd jeg ikke kommer inn på studie jeg vil inn på, og jeg redd for at jeg ikke vet hva jeg vil gjøre med livet
- å ende opp gammel og angre på at jeg ikke grep sjansene og levde livet mitt når jeg kunne
- jeg er redd for hva han tenker om kroppen min og at han skal slutte å elske meg...
- Jeg er redd for å bli en slik en som alle , inkludert meg selv ser ned på. En slik en som går inn og ut av NAV og aldri får fast arbeid. Jeg er redd for at jeg ikke kommer til å mestre noenting. Jeg er i grunn litt redd for fremtiden og litt redd for meg selv.
- Akkurat nå er min største redsel å bli alene igjen. Jeg har følt meg ensom i ca. 1 år, men nå de siste 2 ukene har jeg våknet opp igjen! Jeg har fått nye venner og fineste Anders sier at han elsker meg .
- Jeg er redd for å skuffe de jeg er glad i.
- Jeg er livredd for ordet evigheten.
- Er redd for at jeg skal få alzheimer. Jeg er redd for å glemme alle rundt meg. All kjærligheten jeg får hver dag, og alle menneske som er der for meg i tykt og tynt.
- Jeg er redd for å ikke få til det jeg ønsker. Jeg har satt meg selv skyhøye mål, og jeg klarte dem i fjor, men nå sliter jeg meg helt ut. Jeg har funnet drømmeskolen min, og nå orker jeg ikke jobbe mer. Alt jeg vil er å komme inn der, men jeg tviler på at jeg kommer til å klare det. Og jeg blir så deppa av tanken, jeg har mistet håpet og troen på meg selv, og det er så uendelig trist..
- Jeg er redd for å gå glipp av ekte kjærlighet. Jeg vil møte den personen som får frem det beste i meg og motsatt. Helst snart, men jeg er også redd for å gi hjertet mitt til en annen person.
- Studenttilværelsen. Sist jeg prøvde ble jeg deprimert og flytta hjem. Synes fremdeles det er skummelt å bo hjemmefra i en ny by..
- Jeg er utrolig redd for å ikke få gutten jeg vil ha. Har hatt følelser for han lenge, og for noen dager siden kysset han meg. Mykt, deilig og lenge. Han er fortsatt usikker på hva han vil med meg. Min største frykt er å miste han. Han ga med utrolige forhåpninger etter kysset. Jeg blir knust om jeg ikke er god nok for ham.
- Min største frykt (redsel og, vel og merke) er å ikke fullføre. Jeg er redd for å ikke fullføre livet nok godt. Jeg henger ikke med venner like mye som jeg gjorde før, det går mest i å lese, se fine filmer, tumblr, lese blogger og slike ting. Ikke mye venner sett bort fra helgene. Nå går jeg vg2, men vet ikke om jeg orker mer. Har så mye vonde problemer inni meg, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Piller (ikke overdoser, bare smertestillende), snus, alt for mye vann og kaffe blir brukt flittig. Det er kjipt, og det er derfor mine største frykt. Takk for at du ga meg muligheten til å fortelle dette til noen.
- Jeg er redd for å få barn og oppdra de i en ny verden. Uskyldige og håpfulle skapninger som sakte men sikkert får oppleve hvor nådeløs og kompromissløs verden vår er. Oppleve hardt klima og flere naturkatastrofer som vi antakeligvis har mye av skylden, få hjertet sitt knust før de - hvis de er heldige - finner ekte kjærlighet til slutt, å oppleve noen de elsker dø, å føle seg ensomme.. Håper inderlig at de fine tingene i livet deres vil veie opp for det negative.. Men man vet aldri, sant?
- Jeg er redd for døden. Å ikke eksistere lengre. Å bare vere borte. I et sekund lever du. I et annet er du ikke i live lengre. Å forlate de jeg er glad i. Det hadde vert så fryktelig vondt.
- Akkurat nå er jeg redd for at pappa kan dø. Fine fine pappaen min. Han ligger på intensiv hjerteovervåking. Jeg er livredd. Hvert sekund. Pappa er mannen i mitt liv.
- Jeg er redd for å ikke være bra nok. Jeg er redd for å bryte sammen når som helst, hvor som helst. Redd for at noen skal oppdage hvor dårlig jeg egentlig er, hvor skadet jeg er psykisk. Likevel hadde det vært en lettelse om de visste. Jeg er redd for å ikke leve nok, og for å leve for mye. Jeg er redd for ikke å orke mer. Jeg er redd for å miste kontrollen, på byen, på treningssenteret, på skolen, på ferie. Jeg er redd. Selv om alle tror jeg er perfekt.
- Jeg er så redd for at bestemor og bestefar skal gå bort.
De har begge levd lange, innholdsrike liv, og når det er deres tur, så er det deres tur. De er fortsatt spreke og friske, men jeg tror aldri jeg blir klar for å leve et liv uten dem. De betyr så mye, de utgjør en trygghet jeg ikke finner noen andre steder. De er det naturlige samlingspunket i familien, det er de som knytter oss alle sammen så sterkt. Jeg verdsetter dem så høyt, jeg elsker dem virkelig, og jeg vil ikke leve i en verden uten dem.
- Det er utrolig mye jeg er redd for. Er redd for å mislykke i livet, ikke klare skolen, ikke få utdanning eller bli elsket. Føler meg så håpløs i alt. Men min største frykt er å miste mine kjære! Jeg vet rett og slett ikke om jeg klarer det å komme meg videre da. Er også redd for at jeg skal ta livet mitt. Har dager jeg virkelig ikke ser vitsen i å fortsette og orker virkelig ikke mer. Tenker at jeg alltid kommer til å være syk og aldri bli frisk fra spiseforstyrrelsen og slippe unna depresjonen.
- Min største frykt er livet..
- Døden. Og hvaler.
- jeg er virkelig redd for at mamma skal dø fra meg, jeg klarer meg ikke uten henne. det har vært bare meg og henne i det gule huset i 7 år nå. hadde hun ikke vært her mer hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjort, hun betyr så utrolig mye for meg.
- Det jeg fryktet aller mest skjedde i dag. For noen timer siden. Vi hadde hatt det så fint sammen i helgen. Mens det lynte og tordnet ute lå vi nakne og holdt rundt hverandre i det svake lyset fra sterainlys plassert rundt i rommet. Vi pjusket og kysset hverandre og han hvisket meg i øret om når han skulle flytte tilbake hit og hvor fint vi skulle få det sammen. Men i dag fikk jeg meldingen fra han. At det aldri kom til å skje igjen. Han hadde funnet ut om han andre. Om vennen hans, som jeg lot meg forføre av en sen sommerkveld, mens han andre var langt borte. Tidligere hadde det vært veldig turbulent og usikkert mellom oss to. Jeg visste ikke hvor jeg hadde han. Vi fikk se, sa han. Han var så usikker på å om han var klar for et forhold. Og jeg ventet. I et halvt år. Så reiste han. Til en annen by. Og jeg var lei meg og lengtet bare etter at han skulle komme tilbake. Men jeg visste at det aldri kom til å bli oss. Det var da det skjedde, i et forvirret øyeblikk, at jeg ble med vennen hans hjem. Der og da var det spennende og forbudt, og alle de vonde minnene og lengselen etter han andre var for en liten stund glemt. Men han kom tilbake, og vi hadde en så jævlig perfekt helg. Nå er alt ødelagt. Fordi jeg var dum og full. Han var den eneste gutten som jeg noen gang har forstått meg og lyttet. Og nå er han borte. Ikke bare på vei hjem til den andre byen. Men borte.
- Jeg er veldig redd for når mormor og morfar går bort. For jeg vet det kommer til å skje, de er jo gamle mennesker, men det virker så uvirkelig. Og tenk om jeg ikke er hjemme? Det jeg allikevel frykter mest er hvis en av dem forsvinner før den andre. Etter å ha levd sammen siden de var rundt 17, må det være forferdelig å miste sin sjelevenn og sitte igjen helt alene. De er de søteste, fineste, beste, ærligste menneskene jeg kjenner, og jeg vil ikke se en av dem lide av kjærlighetssorg.
Fikk en pakke i posten i dag med to leppestifter og tre neglelakker fra Yves Rocher. Dette er sponset, men jeg vil selvfølgelig komme med min egne meninger og være helt ærlig. Vet hvor irriterende det er med folk som skal LURE på deg ting som ikke er noe bra. Jeg starter først med leppestiftene, og tar neglelakkene senere etter jeg har fått testet de! Disse leppestifene er i fargene klarrød og beige rosa. Jeg har utrolig mange leppestifter i forskjellige farger, men ikke i disse fargene. Så det passet fint! Den røde har en fin farge, ikke for dyp, og ikke for knall. En mellomting. Den rosa bare ELSKER jeg, den er dus og passer til alt. Når det kommer til hvordan de er å ha på, så er de utrolig gode å føre på. Jeg har erfaring fra for eksempel MAC, hvor noen av leppestiftene er veldig tørre. Disse er glatte og gir fuktighet til leppene. Det føles ut som om jeg har på meg en lypsyl. Diggdigg! Et tips! Kan kjøpes her
Reklame
Du har isblå øyne, verdens vakreste smil, og har en karisma folk bare kan drømme om. I dag har du bursdag. Jenta mi som alltid stiller opp, støtter meg og er fin uansett. Du er den som var der når ingen andre var. Du er den jeg åpner meg fullstendig til og forteller ting som egentlig ikke er så enkelt å fortelle. Du er den som sier kloke ord og løfter meg opp når jeg selv ikke orker å stå, og får meg til å le uansett om jeg er lykkelig eller ikke.
Jeg og du ler av ting som ingen andre ler av. Vi kan stå på stuegulvet en hel dag i et speil og prøve å få til popping, eller lage dyrelyder. Vi snakker hull i hodene på hverandre, og folk kan bli lei av å være sammen med bare oss to fordi det er så masse internt. Vi gjør alt sammen, skal jeg vaske rommet mitt vil du være med, skal jeg gå tur med Willy og Pelle vil du være med, skal jeg ha vors og nach så er det du som er igjen dagen etter med meg og vasker hele huset. Jeg har det aldri så artig og bra som når jeg er med deg, for vi fyller hverandre og forstår hverandre. Du leser tankene mine, og jeg dine.
Vi ble kjent på ungdomsskolen da vi startet i samme klasse, og vi klikket sammen med engang. Jeg husker jeg tenkte sånn "hvor har du vært hele mitt liv?". Haha, for vi var så like. Jeg husker vi på den tiden var sånn seks stk i vennegjengen og alle sammen var bestevenner. Men man merker veldig godt etterhvert hvem som er de beste og som tar seg tid til å være der for deg. Alle har en aller bestevenn, og for meg så er det deg. Bare deg. Jeg synes at dette sitatet passer så bra på oss to" we are all a little weird, and life's a little weird, and when we find someone whose weirdness is compatible with ours, we join up with them and fall in mutual weirdness and call it love" fordi om det egentlig er ment til et kjærestepar sikkert, så er du min "someone", og det kommer du alltid til å være. Det kommer mange gutter inn i livene våre, men du har vært i livet mitt hver dag siden åttende klasse og jeg vet at du alltid kommer til å være det. Takk for at du alltid er her for meg, Ane! Gratulerer så hjertelig mye med dagen! Gleder meg til den dagen du feirer 80 år og vi sitter på en restaurant og spiser en deilig middag, nipper vin, og spiser fyrstekake til dessert med brillene på nesetippen mens vi mimrer om det fine livet vi har hatt sammen.
source: thegoldess
Les denne søte lille teksten.
"Jobbar i en butik som har en sektion med underkläder.
Förra veckan kom det in en äldre man som ville köpa något fint till sin fru.
Han bad om hjälp.
Hon tycker inte om spets, enkelt ska det vara...
och ingen string.
Ja, sa jag. Vad tror du om det här?
Jag visade honom ett enkelt svart set.
Han stod tyst.
Vill du ha något finare? frågade jag.
Nej nej sa han. Hon är fin. Bara hon, vet du, riktigt fin, det räcker gott.
Hur länge har ni varit gifta? frågade jag.
Oj, sa han. Vi var bara 16 år när vi fick vår son, gifte oss två år senare. Så 39 år.
39 år.
Han log.
Blev du chockad nu? undrade han.
Jag log.
Nej, bara så fint. 39 år... och ni blev ihop så tidigt. Lätt att växa ifrån varandra.
Är det rätt så växer man upp tillsammans. Inte ifrån.
Ja, log jag.
Kan du slå in den? frågade han.
Klart, log jag. Fina underkläder till en fin dam.
Han skrattade.
Den finaste av dem alla, sa han."
Okej, det er storm ute! Sånn skikkelig. Nå kommer de dyre hagemøblene til mamma til å ende opp midt i gågata i natt. Det er kaos. Var nede hos noen familiemedlemmer isted for å hjelpe til å male and such stuff. Da jeg skulle gå hjem så PØSREGNA det og blåste så mye at jeg holdt på å regne bort. Tenk om jeg bare forsvant? Jeg kunne ikke gå med hette engang fordi den blåste bare av( hvorfor lager de hetter da egentlig? burde vært sånn innebygd kant rundt som tålte vindstyrke), men siden det ikke var sånt så gikk jeg bakover og begynte å telle 1,2,3,4,5 osv helt til jeg kom hjem. Jeg kom til 521. Da var jeg sliten av vinden og av å telle ass. Om jeg gikk i shorts og skinnjakke som på bildene? Nei, jeg fikk låne fjellsko og bergansjakke. Søk på "våt katt" på google så finner dere bilde av meg fra i kveld(hehehe artig), men jeg nøyer meg med disse fra litt tidligere.
Uansett, nå skal jeg sove og høre på det deilige regnet utenfor. Masse regn er fint når man er inne i senga si.
Forresten, jeg har begynt med lastfm igjen, profilen min finner dere her. Ikke bry dere om at jeg hørte på Madcon og Taio Cruz tidligere, det var lillebror. Det samme med alt det andre dårlige. Promise.
Herregud, ja HERREGUD. Dette er så dårlig gjort av Acne. Jeg er forelska, og det gjør vondt når man ikke kan få det man vil ha. Det vet vi alle. Når jeg får meg jobb og lønn er vel toget gått, tror dere ikke? Åh, hjertet mitt.
source: vogue.com
Mandagsspørsmål: Nevn en beundringsverdig ting med andre mennesker som du ikke har selv. For eksempel du beundrer mennesker som lever i nuet og tar morgendagen som den kommer, eller du beundrer mennesker som aldri gir opp uansett motgang. Hva som helst. Men bare EN ting.
source:tamaraishere
Jeg tror på stjernene, om de var en religion hadde jeg konvertert. De vet og har alltid visst alt. De står stille og kommer aldri til å forlate meg.
source: modelrevolution
Da har jeg samlet noen av hemmelighetene dere har sendt inn i et innlegg! Så utrolig mange triste og fine hemmeligheter.
jeg er så forelsket i han at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. hver gang han ser på meg hopper hjertet mitt over et slag, og jeg kjenner at jeg rødmer i ansiktet. han er like sjenert som meg, og det er både søtt og dumt på en gang. søtt fordi han rødmer når jeg ser på han, men dumt fordi ingen av oss tør å ta det første steget. jeg er tenåringsjente med masse hormoner i kroppen, og jeg vet denne forelskelsen vil gå over snart. men jeg vil ha han fordi. nå.
jeg er lykkelig fordi jeg har verdens mest fantastiske kjæreste. livet mitt med han er som de kjærlighetsfilmene jeg før har grått til og smilt av fordi de er så urettferdig og fantastisk fine, og fordi jeg alltid hadde ønsket meg en gutt som sier at jeg er verdens nydeligste jente når jeg våkner opp usminket. når jeg føler jeg er på mitt verste. en gutt som forteller meg alt jeg vil høre hver dag, som springer barføtt ned til bryggen med meg på sene sommerkvelder og nattbader. som tar meg med over blomsterengene og koser med hester, plukker blomster, bare fordi jeg elsket å gjør det når jeg var mindre.en som ligger oppe hele natten bare for å se meg sove og en som gjemmer lapper med fine ord på rommet mitt. livet mitt er som en kjærlighetsfilm, og jeg er redd. fordi filmene alltid tar slutt, og fordi gode ting aldri varer evig.
jeg er fortsatt forelsket i en jeg gikk på skole med for over et år siden. det er ganske trist.
Jeg er livredd for å miste ham. Tenker på det hele tiden, men jeg kan ikke si det. Iallefall ikke hver gang jeg er redd. Det blir for mye. Det spiser meg opp, jeg tenker over alt. Jeg er redd hver gang han ikke er med meg. Det er så slitsomt. Å gå rundt med en konstant redsel på den måten. Skulle ønske det var noen jeg kunne snakke med om det, men det høres så patetisk ut.
jeg har følelser for fyren som alle synes er en drittsekk.
Jeg er hodestups forelsket i en jeg ble kjent med i sommer. Jeg er 17, han er 20, og bor 8 timer unna med bil. For han var jeg bare ett one night stand, men for meg var det så mye mer. Jeg er så forelsket at det er vondt.
Jeg er inne å ser på bloggen til kjæresten til eksen min, og tenker på hva som ville skjedd hvis jeg ikke slo opp med han. Lurer på om jeg er bare ensom eller om jeg savner han.
Jeg sitter å sutrer og smådepper fordi jeg er alene i leiligheten i to dager. Rart hvor avhengig jeg har blitt av å alltid ha kjæresten rundt meg. Blir liksom så hjelpesløs. Som er helt latterlig med tanke på at jeg er en relativ oppegående og resurssterk jente ellers. Nesten som å ha midlertidig kjærlighetssorg.
jeg har en gutt som er dødsforelsket i meg, og jeg har følelser for han - men likevel leter jeg stadig etter noe nytt og spennende.
Hver gang jeg blir forelsket stapper jeg forelskelsen langt bak i hjertet og glemmer den, fordi jeg er redd for å være sårbar. Og fordi jeg ikke vil bli avvist. Så kjærlighetslivet mitt består av one night stands som jeg aldri ser igjen og at jeg avviser alle jeg faktisk liker.
Jeg er forelsket i bestekompisen min, men tør ikke si det. Tenk hvis han ikke føler det samme
Er mest sannsynlig manisk depressiv, men tørr ikke si det til noen fordi det ikke "passer" til meg som menneske.
jeg klarer ikke å være positiv lenger. før var jeg jenta som bare smilte og var positiv til alt. nå er jeg sur og lei meg. pågrunn av en gutt, som jeg ikke likte engang, som ødela litt av meg pga. et bilde som han viste til hele bygda.
Jeg gleder meg så jævlig til bikinisesongen. Da kan jeg vise fram den fine kroppen min. Ikke det at jeg sier det til noen...
Jeg vet ikke hvem som tok jomfrudommen min.
Jeg ønsker meg en ny kjæreste, selvom det bare er 1 mnd siden jeg ble singel.
rundt 80% av hva jeg ser etter hos en gutt er utseende. jeg vil ikke være flau over å gå med han i offentlighet, og jeg vil ikke at folk skal se på meg som en taper. Så jeg velger heller å gå etter de fineste av dem alle, og hver eneste gang ender det opp med at jeg blir såret. Men det ligger vel i valget jeg tar?
Jeg er dum nok til å la meg såre av han, titallsganger, om igjen og om igjen.
Jeg har lyst til å bli modell og/eller rockestjerne. Men jeg tør ikke.
Jeg strøyk på mattetentamen før sommeren ,men jeg sier til alle at jeg fikk tre. Vi har matteprøve til fredag og jeg prioriterer fine blogger. Jeg kommer til å stryke igjen.
Jeg er forelsket i en jeg møtte for over 2 år siden. Vi har ikke snakket sammen på over ett år, men jeg tenker på han hver dag...
MORE TO COME!
og dere, husk:
source: 
source: 
