Isted så gikk jeg en liten kveldstur med hundene, og Willy presterte å drite midt i veien så en bil måtte stoppe og vente til jeg hadde tatt den opp. Jeg ble så jævlig pinlig berørt på Willys vegne at jeg ville greve meg et hull i bakken og hoppe ned i. Ellers så har jeg gjort matematikk i dag og laget middag! Kryss i taket. Nå begynner "forstå ondskapen" på TLCnorge. Elsker etterforskningsprogrammer. Prates a.
Puss
photo: vi.sualize
Jeg fikk inn en så fin kommentar på innlegget hvor man skulle skrive hvem man beundrer mest. Jeg synes denne lille historien var så himla fin at den fortjener et eget innlegg. Om det er noen av dere som har en historie eller noe dere vil dele, send den til lisewripnes@gmail. Så kanskje den havner på bloggsa.
Jeg beundrer bestefaren min veldig. Han hadde røyka i mange mange år. Han fikk kols, og ble veldig dårlig. Han klarte å slutte med det første, og det krever mye mot når du er så avhengig. Han gikk å venta på lungetransplantasjon i mange år. Det ble satt opp ventelister, og de som var dårligst, ble prioritert. Alt måtte matche. Blodtype og størrelse. Alt vi gjorde, var å vente på telefon fra rikshospitalet.
Min kjære mormor hadde det tungt når han var så syk. Hun ble sliten og han ble sliten. Jeg husker godt før han ble syk. Vi brukte alltid å bake ting. Han var baker, og jeg elsket å bake. Han lærte meg så mye fint som jeg har tatt med meg videre i livet, og gjemt i hjertet mitt. Vi brukte å sitte ute i mange timer, bare snakke sammen, se på himmelen, ørner, måser og slike ting. Jeg husker vi satt på terassen like ved gressplena, og jeg fant en trekløver. Vi laminerte den, og satte den i en fin ramme. Jeg har den på rommet mitt. Jeg husker han sa; denne trekløvern, det er meg, deg og mormor det. Det glemmer jeg aldri.
Etterhvert som ukene og månedene gikk, ble det fort juletider. Den 9. Oktober 2009, sto jeg på kjøkkenet å laget middag. Klokka nærmet seg 21 på kvelden. Jeg gikk på stua for å sjekke telefonen, og jeg hadde 3 tapte anrop fra bestefar. Jeg ringte han opp med engang, for jeg viste hva som hadde skjedd. Han hadde fått tilbudet om en ny lunge, og skulle nå bli fraktet med helikopter til rikshospitalet fra kvernberget i Kristiansund. Det var siste gangen jeg snakket med han. Og jeg husker hver eneste ord. Han overlevde operasjonen, men kroppen frastøta seg det nye organet, og kroppen klarte ikke mer. Han trengte hvile, og det fikk han. Det var ikke bare en tung dag, men et tungt år for hele familien. Spesielt mormor. Alt fikk en bråstopp. Jeg var helt fra meg. Husker godt den dagen jeg skulle i kapellet i myra for å se han. Jeg gleda meg til å se han, samtidig som jeg grua meg til å si farvel. Det var tungt. Jeg hadde skrevet et lite brev, og lagt med et bilde av oss to. Når alle i familien hadde tatt farvell, spurte dama som hadde ansvaret for å følge med oss, om jeg ville være med ut. Jeg sto igjen. Alene i kapellet. Jeg trengte å si farvel på min måte. Uten alle de andre. Det var så vakkert. Og jeg husker det som om det var i går. Å kjenne på den kalde handa, var veldig veldig tungt. Men samtidig godt. For da fikk jeg vite at han endelig kunne få fred og ro.
Nå, 2 år etterpå, ser jeg tilbake på alle de fine minnene da vi var på campingturer i Surnadalen, når jeg og mormor var på Freikollen og bestefar satt på terassen å så på oss fra Grindalen med kikkert. Det var tider det. Og alle turene til Ålesund da vi bodde på suitten i et av hotellene der. Boblebad og roomservice. Men når slutten nærmet seg, var han den som alltid så positivt på livet. Han beundret alt det som var rundt seg, som hadde liv. Jeg tenker fortsatt på han hver dag, og savner han masse. Jeg beundrer alt han har oppnådd og gjort. Fordi han er den beste bestefaren som finnes i hele verden. Og det er min bestefar, som jeg er veldig stolt over!
Jeg er forelska i jumpsuits og skyer. Nok om det, siste nytt er:
1. Her om dagen tok mormor ubevisst hundeshampoo i håret istedet for vanlig, og fant det ikke ut før etterpå. "D blei nå reint iallefall, da". HAHAHA, som jeg lo. Søte momo.
2. Jeg tror jeg har funnet ut hvilke skoler jeg vil søke på til neste høst. Tror.
3. I dag så begynte lillebror på sjakk!?!?
4. Off..God natt.
Her er drømmene dere sendte inn, del to.
- Min største drøm er å få tilbake storesøsteren min og fortelle henne hvor mye hun betyr for meg. Men det vet jeg ikke kommer til å skje, så min største drøm er at det fins en himmel eller et sted vi kan møtes etter døden. Det er det jeg lever for.
- Å skape lykke. Man finner den ikke, man skaper den.
- å finne en som gjør meg forelsket igjen! Sånn ordentlig forelsket. Sommerfugler i magen. Å ha et ekte smil på munnen hele tiden. Føle meg spesiell. At jeg ikke tenker på annet enn han. At jeg vil sitte oppe alt for mange timer om kvelden bare for å få snakke med han, når jeg skal opp tidlig dagen etterpå. Å kjenne adrenalinet bruse i kroppen bare av å se han smile. Det er et år siden jeg har følt noe av dette, å jeg er i et forhold nå. Det har jeg vært i snart 9 måneder.
- Jeg har ikke kun en drøm, for drømmer bygger på hverandre. Men jeg vil bli ekkelt forelsket. Og jeg vil bli det nå i kveld.
- Å gifte meg med Eirik. Det skal være et utebryllup der jeg skal ha en gresk inspirert kjole og blomster i håret.
- å nyte de små gledene i livet og starte hver dag med et smil.
- Å kunne sette meg ned på sofaen som 70åring og ikke angre på noe. Jeg har noen ting jeg angrer på nå, men jobber meg å rette de opp gjen. Det er livsmålet mitt. Kan godt ha en jobb hvor jeg tjener 100 000 i året hele livet, så lenge jeg ikke angrer på det.
- Å finne ut hva jeg skal bli. Det er alt for mye å velge i nå til dags. Jeg har ikke lyst til noe, men jeg har lyst til alt. Jeg har ikke nok tid, men jeg skal leve et kjempelangt liv. Jeg vil bare finne min plass i verden.
- Å dra tilbake til Spania for å være med mannen i mitt liv.
- min største drøm i hele verden er å reise til new york. bo der og studere kanskje. det er bare noe som drar meg dit, vet ikke hva det er. ord strekker ikke til. jeg har aldri vært der, og om jeg fikk sjansen til å dra eller hadde vunnet/fått en tur, vet jeg rett og slett ikke hva jeg hadde ha gjort. håper jeg ikke blir skuffet den dagen jeg lander på flyplassen, går ut av flyet og trekker inn luften i verdens fineste by. jeg tror jeg kommer til å gråte av lykke. dette er min drøm, min.
- Å bli frisk. Gleder meg til den dagen j deprisjonen er borte og at jeg kan spise mat uten å få dårlig samvittighet og kaster det opp igjen. Alt jeg vil er å kunne føle glede over livet igjen.
- Lillebroren min har autisme. Han er bare fem, og skjønner stakkars ingenting av det. Jeg håper han vokser opp med masse fine venner rundt seg, og at han finner lykke og kjærlighet. Min største drøm akkurat nå er å se ham vokse opp bekymringsløs og glad. Han er verdens fineste gutt.
- at pappa skal bli frisk.
- å reise rundt i verden med kjæresten min i en sigøyner-bobil for å skrive bøker og drive humanitært arbeid
- Å få noens hjerte til å banke så hardt at han tror det skal hoppe ut av munnen hans, at han skal være så forelsket i meg at han ikke skjønner det selv engang.
- Oppleve verden med drømmegutten
-Gi ut et album med nydelig musikk. Med sangtekster som skal få øynene til å gråte, hjerte til å dunke i takt med musikken og rytme som gir deg lyst til å danse til man dør.
Jeg synes hvitt til hvitt er fint. Elsker shortsen, og ja jeg liker Nirvana. Dumt at Kurt Cobain er død for han var kjekk og flink, da.
OG DERE, dagens visdomsord "six weeks from now you'll wish you had started today". Så jeg drar ut å jogger, jeg.
Åh, det er så mange av dere som har vondt i hjertet og det er så trist å lese mailene og kommentarene dere legger igjen her. Derfor vil jeg publisere et gammelt innlegg til de med kjærlighetssorg, som kanskje kan hjelpe dere litt. Jeg vet ikke..
Uansett...
Kjærlighet er skummelt. Det gjør at du mister kontrollen over deg selv, og alt du vil føle er at du ikke føler noen ting, og man stirrer foran seg med et glassklart blikk, man ser, men vet ikke riktig hva det er man ser på. Kjenner seg tom.
Jeg har ingen som vet alt om meg mer, ingen som venter på meg og savner meg, ingen jeg vil dele hele livet mitt med, ingen å ligge naken med i sengen og snakke om alt, ingen jeg kan skrive ?jeg elsker deg, jeg elsker deg så jævlig mye, jeg savner deg?. Jeg visste ikke hva det å virkelig savne noen var før jeg møtte han.
Jeg har ingen som gråter for at jeg har såret han, og ingen som kan tilgi meg. Ingen jeg kan berøre. Jeg har ingen annen som kan varme meg når det er litt for kaldt i desember. Jeg har ingen som gjør meg så glad, og så svak i knærne. Jeg har ingen som får hjertet mitt til å slå så fort . Jeg har ingen å puste i takt med. Ingen som kysser meg konstant under en lang film. Jeg har ingen halsgrop og grave ned ansiktet mitt i. Ingen deilig duft som fyller lungene mine.
Jeg har ingen kjæreste. Jeg har ingen, for to ble til en. Av og til gjør det veldig vondt at det tok slutt, men jeg angrer ikke et sekund på at jeg ble forelsket i han, for jeg har vært så heldig å få elske noen og bli elsket tilbake. Det er den fineste følelsen man opplever i løpet av livet, og følelser er som alle andre ting, de kommer og de forsvinner - og nettopp derfor skal man aldri slutte å tro på kjærligheten har jeg bestemt meg for. Jeg skal ta sjanser, jeg skal gråte, jeg skal smile, jeg skal være usikker, jeg skal være frustrert, jeg skal ha tusen sommerfugler i magen, og jeg skal elske. Det er så verdt det, for en dag vil jeg finne en som kan fylle min ?ingen? igjen.
Jag ser ljusen som tänts i parken vid Kungsholmens hamn
Jag ser pojkar som gråter och flickor som tar dem i hand
Jag ser mannen på balkongen ta en tyst minut för sig själv
Det kan aldrig göras ogjort det där som hände ikväll
Är du en av dem som var där när det hände
Eller saknar du nån du en gång trodde du kände
Är du en av dem som gråter när ingen ser på
Är du en av dem som beror ändå
Jag ser mig i spegeln med ögon röda av gråt
Jag tänker hur gick det till, hur bar dem sig åt
Min lillebror går ut och vi vet aldrig vart han ska
Jag blir så rädd när jag tänker att det kunde vart han eller jag
Aldrig mer ung, eller aldrig mera fri
När det handlar om barn har vi rätt att ta nåns parti
Men ni vet hur det känns när röda ögon ser svart
Och jag sänder en tanke till dig som ligger sömnlös inatt
Alla som vill ta en stund att fundera
När ska vi göra mod av sorgen och börja agera
Nu städar man gatan och snart försvinner alla spår
Och vi fortsätter att växa fast han förblir sexton år
Jag ser ljusen som tänts i parken vid Kungsholmens hamn
Jag ser pojkar som gråter och flickor som tar dem i hand
Jag ser mannen på balkongen ta en tyst minut för sig själv
Det kan aldrig göras ogjort det där som hände ikväll
Nej, det kan aldrig göras ogjort det där som hände ikväll
Mandagsspørsmålet er: Hvordan føler du deg akkurat nå? Hvorfor føler du deg sånn? Om du vet selvsagt..
Jeg skal for en gangs skyld svare på spørsmålet selv. Jeg føler meg utrolig bra. Jeg skal ta på meg ballettskoene igjen denne uka, og jeg skal danse fordi om jeg ikke har danset på snart tre år og jeg er ganske ute av gamet, men likevel - det skal bli så deilig. Så, hva med deg?
ph: tfs
Jeg har lyst på SÅ langt hår nå. Men jeg skal ikke ha noe hår fra ei indisk dame i håret mitt! Jeg får bare spare, spare, spare. Vil ha!!
Fredag var en finfin kveld. Nach til 08, for så å sovne på nach, våkne på lørdagsettermiddag og gå rett på Burger King. Hjem, dusje, også drikke igjen. Jeg er rimelig sliten nå. Skal bare ligge i sengen og se Brothers and sisters i dag. Sikker på at det har seere med en gjennomsnittsalder på en 40 år, men what the hell, det er koz!
Nina Kinert - Tiger You. (Klikk!)Dette er den fineste sangen jeg har hørt på veldig veldig lenge.Åh.
Hei i farta! Jeg er på vei ut og skal endelig møte Ane igjen. Har ikke sett henne på sånn 8 måneder. Blir hentet om fem minutt så jeg må bare løpe. Men ha en fin kveld alla i hopa!
Jeg skal drikke meg dødsfin på vin...
Har kjøpt meg knestrømper i dag! Så om dere ser noen i helga med knestrømpene på snei så er det nok meeeeg.
Har hjulpet søte tante Hanne å male kjøkken i to dager nå! Vi snakker om gutter og hvor rare de er, så maler vi litt, også stopper vi opp og rister på hodet igjen, så maler vi... også... MANNFOLK ass!
Tittet bort på seksjonen min isted, og så at jeg ubevisst hadde plassert et barnebilde av megselv og en Captain Morgan vedsiden av hverandre......koselig det, da.
Pakket jeg sakene mine og flyttet fra Oslo.
Dro på tur med Axel til Hellas og spilte altfor masse kort og spiste for masse fetaost..Åhå.
Kom hjem igjen, og var i Stockholm en ukestid. Verdens fineste by. Til og med finere enn Paris.
Dro hjem til Willy og koste med han og leste bok.
Spiste masse moreller og jordbær. Interessant?
Dro på tur med jentene i fjorten dager og var dritafull hver dag. Classic.
Kom hjem igjen og besøkte familien på Smøla.
Brukte dagene på å slappe av. REHAB. Man er mer sliten når man kommer hjem fra ferie enn når man drar. Lol.
Flyttet til Trondheim med bestevennene mine.
Var forelska.
..og drakk usedvanlig masse vin.
Det var en finfin sommer, og den var finere ifjor enn i år på mange måter. MEN jeg skakkkke klage, for jeg har det ganske bra om dagen.
Kan dere ikke fortelle litt om dere selv? Fått en del nye lesere, og jeg er NYSGJERRIG. Hvem er du? Hvor er du fra? Hvorfor leser du bloggen min?
Alle har sett disse fine bildene fra bryllupet til Kate Moss. Jeg redigerte de til sorthvitt og synes det er ENDA finere. Tror aldri jeg har sett et så fint bryllup før, om man ser bort fra kongelige bryllup... de er aller finest.
Så mange fine drømmer dere har! Jeg har samlet noen av de i denne posten, men det kommer fler senere. HERLICH.
- Å bli så forelsket at jeg kan fly..
- Å møte bestefaren min, har aldri møtt han, selv om han lever. Han bor tilogmed i samme by som meg, jeg vet hva han heter, hvor han bor og hvor gammel han er, men jeg tør ikke. Er redd for at han skal si at han ikke vil møte meg.
- Å bli frisk fra anoreksien jeg har levd med i 6 år.
- Å føle de følelsene som jeg følte for et par dager siden, før jeg og min daværende kjæreste gjorde det slutt pga avstanden. Den følelsen av og være så himla forelska og lykkelig, det vil jeg føle igjen. Til en annen gutt, en gang. Akkurat nå tror jeg aldri det vil skje, men alle sier at man må gjennom sin første ordentlige kjærlighetssorg en gang.
- Å bli frisk... Jeg har ingen dødelig, farlig eller smittsom sykdom. M.E. Depresjon. Angst. Jeg vil bare bli frisk... "A dream is a wish yourh heart makes (and I never want to break my own heart)"
- å ikke krangle med moren min hver eneste dag..
- Å vere meg sjølv og synst at det er godt nok. Det er min største draum.
- mitt største og eneste ønske er å bli normal.
- At han som betyr så masse for meg skal bli frisk igjen. At han skal komme seg ut av sykehuset. Så vi kan mate endene i parken igjen og blåse såpebobler.
- Bli skuespiller, inkludert en Oscar.
- Min største drøm er å leve et lykkelig liv. Å gifte meg med en mann som elsker alt ved meg, som kjenner meg bedre enn noen annen. Å flørte,kysse og klemme på ham i hverdagen. Å bo i et hvitt sommerhus, med stearinlys tent til enhver tid. Å spise en middag med god vin med våre beste venner en helt vanlig onsdag. Å sove lenge om morgenen inntil han jeg er glad i. Å gå turer på høsten, uansett vær. Å sovne til lyden av regn. Å ligge på svabergene mens solen skinner, og ikke ha en eneste bekymring. Å få nydelige og friske barn. Å se barna vokse opp. Å bli gammel og grå med de du elsker. Det er min største drøm.
- Å finne kjærligheten.
- Min største drøm (utenom det opplagte som mann,barn og ekte kjærlighet), er å bli oppdaget som skuespiller. Det bobler i magen hver gang jeg tenker på det, og jeg vil vil vil SÅ gjerne! Dessverre rynker pappa og bestemor svært på nesen hver gang jeg nevner teaterstudier.
- Min drøm er å leve livet mitt slik som jeg alltid har ønsket å leve det, med mennesker som elsker og respekterer meg som den jeg er, og som jeg kan le i mange timer i strekk sammen med og mennesker med lik musikksmak som meg, høres kanskje dumt ut, men musikken min er en kjempestor del av livet mitt og ja, være glad.
- Min drøm er å kunne være fornøyd med meg selv. Å kunne stå foran speilet og like det jeg ser.
- Min største drøm er å få være jenta hans for alltid, og slik som alt er nå, så har den allerede gått i oppfyllelse.
- Flytte til København for godt. Dra på reiser rundt omkring i verden for å finne fine vintageskatter. Starte min egen vintagebutikk , bo i en søt liten loftleilighet sammen med han jeg er forelsket i og ta meg et glass rødvin hver kveld fordi jeg elsker det og fordi jeg vet at et glass om dagen er sunt for hjerte. Og hjerte mitt skal være sunt for det skal slå for alle jeg elsker hvert sekund. Og fortsatt ha latterkrampe med de fineste jentene i verden, selv når jeg er blitt 66 år.
- Min drøm er å virkelig kunne gjøre en forskjell for noen andre. Å kunne bidra til en bedre verden, om enn bare for ett enkeltmenneske.
- Å finne ekte kjærlighet. Jeg har aldri vært i et ordentlig forhold, og vil gjerne en gang oppleve at jeg er den eneste han kan se på, og at jeg betyr alt for noen.
- Min største drøm var før å bli ei suksessrik kvinne. Etter terrorangrepet, er det å få møte igjen bestevenninda mi, som brått blei reve bort frå meg og mange andre. Ein vakker dag, skal vi sammen sitte på skyene, drikke brus og snakke om alt som har skjedd i mellomtida!
- Å få bo i en storby. Og om to uker går jeg på skole i Tokyo. Det er helt sykt.
- skrive noe som betyr noe for noen. som er kraftfullt nok til å gjøre en forskjell. som er skjørt som finfinfin rosa porselen.
- Min største drøm er å bli gammel. Jeg ønsker så sterkt og bli gammel, og det er fordi da kan jeg se tilbake på et liv som er levd. Virkelig levd ut ! Ikke alle får muligheten til å vokse opp, se verden og å leve. Det er min drøm !
Jeg blir tvingt med på kamp for å se KBK for første gang i mitt liv. Lillebror har så lyst, og mamma kan ikke, og jeg er snill. Han skal ha med seg en autografbok hvor han skal spørre spillerne om autografer etter kampen........................
"this is a story of a little girl who chooses to believe in something greater than herself". Har ikke ord til å beskrive hvor fint dette er, bare se.
Det er mandag og jeg husket på at det er mandagsspørsmål!
Hva er din største drøm? Nevn bare én ting.
Åååh, Miu Miu har gjort det igjen.
En ting, finnes det noe verre enn å være "forelsket" i en kjendis? Da mener jeg ikke Rune Rudberg, men Dr.Avery som spiller i Greys og som er gift med ei dame jeg ikke kan forstå HVORFOR. Hun er sikkert snill, da. Men han vet ikke engang hvem jeg er.......og jeg kommer aldri til å møte han. Uansett, jeg har ikke vært sånn siden Gaute Ormåsen og han er ikke kjendis engang! Det er deilig og jeg føler meg 14 år igjen. Lol.
Først må jeg bare si, jeg har tårer nedover kinnene mine. Jeg har lest de siste bidragene deres til folk dere beundrer. Mens jeg leste gråt jeg, fikk frysninger og ble helt varm inni hjerterota. Dette er et LANGT innlegg, men om du ikke har tid til å lese alt, les litt nå og litt senere. Dette er noe av det vakreste, ærligste og flotteste jeg har lest. Takk fine lesere!
- jeg beundrer gutten jeg møtte i barnehagen, som fortsatt er med meg som en av mine beste venner. fordi han holder ut med meg uansett, og lytter til alt jeg har å si. fordi han er ærlig når det trengs, men samtidig klarer å sette sammen de riktige ordene når jeg ikke har det så bra. fordi han er så veldig veldig flink på gitar. fordi han er han. det skulle vært flere slike fine i verden.
- jeg beundrer fetteren min. Han var en av de som døde på utøya, men tross hans unge alder (18 år) fikk han utrettet mer enn hva enkelte får gjort et helt liv. Jeg beundrer han så innmarri fordi han alltid gikk inn for en sak hundre prosent og kjempet for at alle skulle ha det godt. Jeg beundrer han så innmari for alle de dype samtalene vi hadde, for hans store smil og varmende latter. jeg beundrer han fordi han hadde en mening og turte å ytre den. jeg beundrer han fordi han var så god.
- Jeg beundrer bestevenninnen min. Faren døde av narkotika da hun var åtte år. Hun har vært så lei seg, så såret. Hun reiste seg igjen. Hun er best. Verdens snilleste.
- Jeg beundrer mormor. Hun er 87 år, likevel luker hun i hagen, aker på rumpa, holder styr på ett 3. etg hus og er verdens beste mor, mormor og oldemor. Heia momo!
- Jeg ble kjent med bestevenninnen min for tre år siden, men det var ikke før i fjor høst at båndet mellom oss ble så sterkt. Jeg har aldri møtt noen så søt og snill, god og mild, morsom og omtenksom person som henne. Ingen hadde noe vondt å si om henne siden hun rett og slett ville alle vel. Det var ingen hemmelighet at hun har hatt sine problemer i livet, men dette året hadde vært hennes beste i følge hun selv. Vi hadde blitt en liten gjeng i klassen som alltid gjorde noe gøy og hadde det alltid fint sammen. Nå, noen uker etter at vi har endt tiden vår på videregående, skjedde det noe med henne. Hun forsvant i vannet. Jeg vet ikke om du har lest om henne på VGnett eller Dagbladet, men hun ble sist sett i elva som renner igjennom hjemstedet vårt. Ingen vet hvorfor eller hva som skjedde. Nå bli hun hyllet som den jenta hun var, som hun fortjener mer enn noe annet. Jeg beundrer henne fordi hun har sørget for å bli husket som den fantastiske jenta hun er.
- Eg beundrer deg, Lise. Du har klart det eg ikkje klarer - stabla seg sjøl på beina igjen etter eit knust hjerta. One day I'm gonna smile like I mean it! Ein dag. Men ikkje i dag.
- Jeg beundrer pappa. Etter kreftoperasjon og flyttekaos fra landet til en stor by på veien mot å bli frisk, etter mange stunder med motgang og sorger, er han ikke personen som gir opp. Jeg beundrer han for tålmodigheten, kjærligheten til mamma, det store hjertet og at han alltid klarer å få frem et smil, selv om øynene er triste. Så glad i den gode pappan min.
- Jeg beundrer kollegaen min. Godt oppe i 40-åra, 5-barnsfar, singel pga. utro kone og har fullt opp på fritida. Men likevel er han helt utrolig. Han får alle til å føle seg noe verdt, gjør ikke forskjell på noen. Han er veldig opptatt av at alle skal ha det bra. Jeg skal snart slutte i jobben, og kommer til å savne ham noe innmari.. Klump i magen bare ved tanken... Alltid blid, dyktig i faget sitt, hjelpsom, og ikke minst ydmyk og alltid SEG SELV fullt ut. Jeg er overbevist om at verden hadde vært så utrolig mye bedre med flere slike som ham! Visste ikke at det fantes menn med slik omsorg for andre.
- Jeg beundrer min bestefar, fordi han er rett og slett verdens beste. Han har kreft, og er veldig syk, men dette setter ikke en stopper for han. Han lager verdens beste boller, han forteller eventyr fra da han var ung, han hjelper til med lekser og er rett og slett super! En sånn person burde alle være!
- Jeg beundrer foreldrene mine. Fordi de alltid er der og har gitt meg en fantastisk barndom.
- Den personen eg beundrar aller mest i heile verda akkurat no, er mormora mi. Ho har tatt vare på morfaren min medan han har kjempa seg seirande gjennom kampen mot kreft, og det har ho gjort samtidig som ho har tatt vare på heile resten av familien sin, alle barna og barnebarna, berre for at ho vil at alle skal ha det godt! Ho er verdas mest omtenksomme menneske.
- Jeg har aldri hatt pappa. Da har morfar alltid vært god å ha. Han er min morfar, farfar, pappa og beste venn, og jeg beundrer ham så grenseløst fordi han har et lynskarpt intellekt og er en ordentlig gentleman som holder ut med mormors mas uansett hvor lei man kan bli i blant. Om jeg finner meg en mann som er som morfar, skal jeg aldri gi slipp på ham. Morfar er så fin, fordi vi går på hjortejakt i lag, det har vi gjort siden jeg var 2 år gammel. Vi har brukt mange år på å jobbe på gården når jeg kommer ut i helgene, fiske og kjøre traktor. Jeg elsker ham så ubetinget høyt, moffaren min - vi er som to like perler på en snor, mens resten av familien ikke alltid forstår like mye av oss. Den dagen morfar dør, kommer en del av meg til å dø med ham.
- Den jeg beundrer mest akkurat nå er Elisabeth, min mammas beste venninne og min gudmor. Jeg beundrer Elisabeth fordi selvom livet har gått imot henne ved at sønnen og mannen hun elsket over alt døde, så er hun fortsatt den snilleste og mest positive damen jeg vet om. Hun er sprudlende og blid, hun er smart og kreativ og hun gir verdens beste råd.
- Jeg beundrer han fine i klassen min. Han med lyse lokker og det største hjertet. Han prøver å skjule det, at han er så god. For på vår alder blir man akseptert hvis man knuser pikehjerter som om det var døddrukne ølflasker på en svermende midtsommernatt. Så da prøver han å være den tøffe typen, men får det ikke helt til. Da ler jeg høyt av ham slik at ingen skjønner helt hva som foregår. Bortsett fra han og jeg, som på en måte bor i vårt egne lille paralelle univers. Det er en av grunnene til at jeg tror jeg elsker ham. Jeg brukte ikke å le. Ikke på ekte. Når jeg lo var det i tomme høflighetsfraser og i respons til dårlige vitser fortalt av jenter som er mer populære enn meg. Men han får frem det beste i meg. Jeg ler så høyt og hjertelig at jeg kjenner at jeg lever og tror på min egen verdi og skjønnhet. Jeg beundrer han fordi han beundrer meg sånn at jeg klarer å beundre meg selv. Han er den første som har fått meg til å føle det slik.
- Beundrer min nydelige lillesøster. som hver uke ser sin pappa reise bort på jobb i mange dager. som ikke har sin storesøster hos seg når hun trenger det mest, men alikevel så går det bra, som hun sier. For at hun er rettferdig, modig og tålmodig. i en alder av 8 år.
- Jeg beundrer bestevenninna mi. Som var på utøya, opplevde det grusomste et menneske kan oppleve. Som jeg ikke på noen måte hadde klart meg uten. Som jeg har kjent hele mitt liv, og som kjenner meg ut og inn. Hun er det sterkeste, fineste, ærligste menneske jeg kjenner. Hun har det største hjertet som finnes. Hun står opp for de svake, står opp for sine meninger, uansett hvem som er imot henne. Jeg beundrer henne for motet hennes. For latteren hennes. Gråten hennes. Som alt er så ekte. Jeg er så evig takknemlig for at jeg har en som henne, og for at hun fortsatt er her med meg!
- Akkurat nå beundrer jeg meg selv. Fordi jeg har flyttet til Australia, klint på tbanen, vært singel i Paris. Jeg har endelig begynt å være meg selv. Jeg beundrer at jeg har tatt sjansen, turt å feile. Jeg er glad for at at jeg har turt å gjøre alt jeg hadde angret hvis jeg lot være. Jeg er stolt over at jeg har baller nok til å gjøre meg selv lykkelig.
- jeg beunderer mamma aller mest. Hun hjalp pappa gjennom hele kreftsykdommen, og satt der siste dagen med hånden sin i hans og sa noe så vakert som "uansett hva som skjer, ser jeg deg igjen". Hun er modig og sterk, pappa var så dårlig at han ikke kunne snakke. Men han begynte å gråte. Det er det sterkeste jeg har opplevd, og derfor beundrer jeg mammaen min, håper jeg en dag har vilje og styrke nok til å gjøre det for min mann - om han blir syk.
- Jeg beundrer mammaen min mest akkurat nå. Hun hjelper meg alltid og støtter meg alltid. Jeg er på andre siden av jordkloden alene uten noen, og nå som hun ikke er her merker jeg hvor mye hun alltid gjør for meg som jeg aldri tenker over.
- Akkurat nå beundrer jeg Regine Stokke for alt hun måtte kjempe så tappert mot. Jeg er på hytteferie, og leser to bøker samtidig, en av dem er Regines bok. Kanskje den sterkeste boka jeg noengang har lest. Så dette er til deg, Regine. For alt du var, og alt du fremdeles er for oss andre. Et symbol på styrke og tapperhet, midt blant en ung jentes lidelser. Takk.
- Jeg beundrer min mor! Rett og slett fordi hun er fantastisk, varm og kjærlig. Vi snakker nesten daglig og hun er der for å oppmuntre meg og støtte meg. Eks. jeg hadde hjemmeeksamen i fjor vinter og jeg ble syk og jeg ville bare utsette eksamen. Men mamma satt i dørkarmen min og passet på at jeg skrev eksamen, hun leste gjennom og rettet skrivefeilene mine. Og tilslutt fikk jeg en god karakter, kun mammas fortjeneste! Mamma jeg elsker deg!
- Jeg beundrer de som hjalp til på Utøya, de som kom ut med båter og risikerte sine egne liv for å redde de redde ungdommenes. Mange av dem ble beskutt, men de reddet også liv. Jeg beundrer også alle legene, politimennene, brannmennene, redningsarbeiderne og alle frivillige som har hjulpet Oslo og Utøya nå.
- Jeg beundrer broren din, Lise. Fordi han er et så fint og trygt menneske.
- Farmoren min. Fordi farfaren min er døende syk, og hun passer så utrolig godt på han, hun gjør alt for at han skal ha det best mulig, selv om hun går fra vettet. Hun 76 år og har en 24timers jobb, å passe på han. Hun løper (bokstavelig talt) til butikken de 15 minuttene hjemmesykepleieren er der, sånn at hun ikke skal være borte fra han. Hun gjør så mye mer også. Jeg har alltid beundret henne, før dette skjedde også, og da var det fordi (som det også er nå) hun vil alle det beste, jeg har aldri hørt henne og farfar krangle, hun står på, hun er fornøyd med det hun har, noe som er mye mindre enn hva jeg har, og likevel klager jeg, hun er ærlig, hun er trofast (hun og farfar har vært gift i 47 år), hun er rett og slett verdens beste farmor. Jeg kunne skrevet så mye mer, men ja.
- Jeg beundrer Jens Stoltenberg. Han har fått hele Norge til å holde hender.
Skjer SÅ lite i livet mitt akkurat nå. Kom nettopp hjem igjen, og skal gå tur etterpå. TUR ja, med hundene selvsagt og mamma. Jeg går ikke tur alene, det er jeg for ung til. Jeg løper heller. Uansett: er det noe spesielt dere vil jeg skal skrive om? Spytt ut. Jeg trenger forslag, og jeg elsker utfordringer!
Er det noen som kunne tenke seg på Britney Spears i Stockholm 16 oktober? Det er sitteplasser ved siden av hverandre, og for begge billettene koster det 1600 kr. BRITNEY SPEARS og STOCKHOLM, får det ikke bedre! Noen interesserte? Send meg en mail på lisewripnes@gmail.com
photos: whi
For dere som tror at jeg skriver alt selv - det gjør jeg ikke. Dette er lesere som har svart og skrevet det fineste de har opplevd den siste måneden. Ikke jeg altså. Uansett, les!
- Da jeg stod på Rådhusplassen med utrolig mange andre på rosetoget, og alle løftet rosene sine høyt i været.
- Det mest spesielle var uten tvil å sjå min beste kompis som har vore som ein bror for meg så lenge han har levd på kinolerretet på mandag som var. Han speler "Kjartan" i den nye filmen "Få meg på for faen", og eg er så stolt at det ikkje fins ord!
- Å le av ingenting og dumme kommentarer med mine to beste venner. Og fundere at om at hvis vi ikke hadde vært oss, ville vi synes oss var dumme. Men vi brydde oss ikke om den tanken. Drikke champagne, som første gangen man drikker alkohol, og etterpå snakke om ingenting.
- Funnet gutten i livet mitt som gjør meg glad ! Etter 18 års (desperat hah) leting har jeg endelig funnet en gutt som virkelig gjør meg lykkelig!
- Da pappa omsider kom hjem etter 6 uker på sykehus.
- Første gang jeg møtte bestekompisen min etter at han kom hjem fra Utøya. Verdens lengste og fineste klem.
- Da jeg kom på nattebesøk til han jeg er forelska i, og han hadde lagt på egen dyne og pute til meg. Og nå ligger det pent rullet sammen i enden, og venter på at jeg skal komme på overnattingsbesøk igjen, når som helst. Det synes jeg er fint.
- Jeg satt utenfor en kiosk og ventet på et par venner. Det kom ut en liten jente med en stor soft-is, hun holdt moren i hånden og smilte. Så falt isen av kjeksen og ned på bakken. Så sa moren at de kunne gå å kjøpe en ny en. Så sa den lille jenta "Neida Mamma, du trenger ikke bruke pengene dine på ny is." Så spiste hun kjeksen og var like blid. Det varmet i hjertet mitt.
- når jeg er ute i byen og går tur med den lille valpen min og folk som ellers ser så triste ut smiler når de ser henne. det gjør meg så glad!
- Jeg fikk mitt første kyss for en uke siden. På fredag blir jeg 16.
- Hvit kiste, sorte klær, sminke gnidd utover og håret i tufsete krøller. Jeg var i den tristeste og absolutt fineste begravlesen i hele verden. Ønsker at Anne får hvile i fred, og at Gud passer på Ida og Feliks i oppveksten uten mor. Fordømte kreft.
- Jeg har fått min første ordentlige kjæreste! Høres kanskje klisjé ut, men når han kysser meg er det som om verden står stille, ingenting annet betyr noe. Han er det fineste jeg vet, og jeg tror jeg er forelska.
- Han sa at han ikke var over meg, og at jeg var så tvers gjennom bra. At jeg var den beste han noen sinne har hatt, og at han skal passe på meg uansett hva som skjer, og om livet går den veien jeg er redd for. Han så meg inn i øynene og sa han alltid skal være der.
- Det fineste jeg har opplevd denne måneden må være åpenheten jeg har opplevd de knappe 3 ukene jeg har tilbragt i Chile, mitt nye hjemland for ett år. Her var det high-five, bursdagsinnvitasjoner og klemmer fra første stund. Sør-amerikans gjestfrihet er noe av det fineste jeg har opplevd.
- Møtte gutten i mitt liv! Verdens fineste gutt, og så god og snill. Dessverre var det på ferie og jeg kommer nok aldri til å se han igjen. Om ikke skjebnen bringer oss sammen, hvem vet?
- Når en gutt jeg kjenner sa jeg var rå. Da ble jeg glad. For han er ganske rå han også.
- De siste par årene har det vært lite lyspunkter i livet mitt. Har slitt etter at ekskjæresten min var utro og har ikke lett for å finne gode venner, men jeg har lært meg å sette pris på de små tingene i livet. Sånn som i dag. I dag lærte jeg meg å lage fransk flette. Endelig.
- da mamma plutselig kom inn med kakao og popcorn til meg, bare fordi hun er glad i meg.
- Å endelig kunne le når jeg tenker på han, istedet for å gråte.
- Jeg har tatt meg selv i å nesten si at jeg elsker han, mange ganger den siste måneden. Likevel har jeg enda ikke sagt det. Men jeg vet at jeg elsker han. Jeg elsker han!
- Det fineste som har hendt meg i sommer er at jeg har funnet smilet mitt tilbake, og endelig føles det godt å være seg selv igjen.
- Da kjæresten min sa "Du må ikke bli skremt nå, men det er deg jeg ser for meg framtiden med" til meg i går kveld da vi hadde lagt oss. Tror aldri jeg har smilt så bredt, han er så fin!
- Jeg og ei annen ei lå over til ei venninne. Vi hadde det veldig fint med brownies, skins og film. Det aller fineste var da vi gråt sammen til "My sister's keeper" og gikk tur halv tre om natten, i pysjamasen. Vi har vært venner siden barneskolen og nå skal alle starte i 2. klasse på videregående, og vi er fortsatt så nærme. Vet ikke hvorfor akkurat denne dagen er så spesiell, men den får meg til å smile og da funker det for meg.
- Det fineste var vel latterkrampen jeg hadde med bestevenninen min igår og resten av kvelden. Vi er fire bestevenninner på 15-16 år, og to av dem skal flytte. Det var virkelig en herlig kveld. Jeg og hun som skal bli igjen her med meg (heldigvis) fikk en utrolig herlig latterkrampe. Vi lo så tårene rant, og til slutt lo vi omtrent bare, uten å ane av hva. Syns det er så deilig med sånn latter, når man føler at alt er så herlig at det bare er å le, uten å måtte bekymre seg for morgendagen i de gode minuttene den varer..
- Da jeg var i Oslo for noen uker siden og tok på bussen inn mot sentrum, satt det to gutter bak meg, de var kanskje 7-8 år gamle. Og helt plutselig begynte de å synge Ja, vi elsker, stille for seg selv, mens bussen rullet inn mot sentrum. Alle på bussen ble rørt til tårer, det er noe av det nydeligste jeg har vært med på. Tenk så fine folk kan være.
"Rise and shine" ropte momo inn på rommet mitt i morges, og jeg stod opp!
Lillebror begynte i 4 klasse i dag, og nå skal han ha skole helt til klokka 14:00!!
Så dro vi inn til byen for å rusle rundt i butikker, og jeg fant en stk herlig lysekrone på 50%!
Her sitter jeg bare i bilen og venter. Jeg elsker å vente, ass.
Så kjøpte jeg masse undertøy, ingenting er deiligere enn å kjøpe seg nytt undertøy... også kjøpte jeg meg masse nye klær! Det er jo skolestart så...
Hei, dere! Håret mitt er kaos. Jeg ligger i senga(føler alltid at jeg skriver det, men jeg ligger ca alltid i senga når jeg blogger). Pelle og Willy er her også. Hunder altså, ikke mannfolk. Willy snorker som et menneske med gigamandler. Det høres ut som et orkester, et dårlig orkester. Men han er søt, så da errre greit likevel.
Uansett, herregud. Haha. Vi har leid ut hybelen i huset til en gutt på 16 år som skal starte på vgs nå til høsten. Lillebror trodde at han skulle flytte inn hos OSS og at vi skulle ta vare på han, gi han mat og kjøpe klær til han!!
Nå skal jeg lese litt bok før jeg skal opp og vaske huset med tante Hanne og momo i morgen. Mamma er innlagt på sykehuset med et nytt stort prolaps i ryggen, stakkars. Så vi får ta oss av her hjemme så hun blir glad og fornøyd. Fine mammaen min.
ph: whi
Jeg glemmer jo å ha spørsmål hver mandag, jeg. Sykt fjern, ass.
Derfor, kan vi ha et i dag istedet! Dagens spørsmål er: Hva er det fineste du har opplevd den siste måneden? Det kan være noe du har observert, overhørt, følt, eller ja - alt. Bare noe fint som gjorde deg varm i hjertet.
Gikk tur med hundene isted, og jeg tenkte at jeg kanskje skulle ta et bilde av megselv, da.
"Heeeeei bloggsa", og AKKURAT da jeg jeg står der og gjør meg til og tar bilde av megselv så kommer det ei dame rundt svingen og gir meg et veldig rart blikk. Dette ble mitt uttrykk da hun kom gående.
Så jeg bare.... måtte ta bilde av Varden.
..og av hundene
og av gresset!!
Latet som jeg var på mission!!
(forresten kan ikke noen hjelpe meg med designet? det forrige jeg hadde funket plutselig ikke mer. jeg vil bare ha et enkelt og fint design. GRATIS. Noen? Jeg klarer det ikke selv, fordi jeg er så sykt dum). Pusspuss
ph: weheartit.
Det er noe med vakre og ærlige ord som fascinerer meg. Jeg vil også skrive subtitles en dag. Kanskje.
photos: dearsonea.
I helga var det sånn VM i rulleski her i Kristiansund. Det var fine kropper EVERYWHERE! Fine menn. Ordentlige menn! Ane hadde så lyst på en italiener at hun prøvde å søke opp nummeret hans på gulesider... HAHAH! Hun fant han ikke naturligvis. Kvelden ble uansett fin, og jeg trodde noen av bildene ble bra, men der tok jeg feil - igjen. Bilder ser så mye finere ut når man er beruset, alt ser finere ut beruset. Lål.
source: wehartit
Kom på en søt film da jeg så på bloggen til Helene. "No strings attached"... og Ashton Kutcher er til å SPISE OPP. heeehe. Kan dere ikke si noen veldig fine filmer? Så skal jeg se masse film fordi jeg ikke har noe liv, og lage ei liste over de jeg liker best.
Puss
Begynner å få en ekkel halsbetennelse kjennes det ut som. Så i dag har jeg valgt å være hjemme istedet for å drikke. Tenker på ting jeg gleder meg til. Åhå.
Jeg gleder meg til vinteren kommer. En by dekket av hvit snø, finnes ikke finere. Det er så fint. Julelys i gatene, jeg har bursdag, og man pakker inn gaver i søtt papir.
Jeg gleder meg til å begynne på dansing igjen!! Ingenting får meg til å føle meg bedre enn når jeg danser, om man ser bort ifra forelskelse... og vin. Nei dansing er faktisk bedre enn vin.
Jeg gleder meg til å reise med Lene litt her og der. Vi skal ha det GØY!
.. også gleder jeg meg til å flytte etter jul, but god knows where.
Nå skal jeg se på McDreamy og drømme om at jeg også får en sånn mann en dag. Fyfaen.
Chillern. Er.så.sliten. Ble nachspiel til 08 i morges også. Alltid. Ingen av vennene mine vil gi oss først, så det ender opp med at vi sitter våken og spiller "truth or dare" med appen til Eivind. Jeg måtte blant annet legge meg på gulvet og late som jeg holdt på å føde en unge. Lene fikk vaniljesaus over hele kroppen.. For et LIV ass!
Nå spiser potetgull med holidaydip og hører på denne lista: fools in love.
SALUT! I dag skal jeg drikke sprit, det har jeg ikke gjort siden jeg var 18 sikkert. Ikke sånn starte med sprit på vors. Kryss fingrene dere for meg!
Skal gå en lang tur med hundene nå, før det kommer en klype fine mennesker hit. Hør på sangen og dans!!
og om dere lurer, så forteller dette bildet akkurat det jeg vil oppnå og bli husket for før jeg dør.
Jeg vil bli elsket av noen. Ikke sånn som man blir elsket av foreldrene sine, eller søsken eller venner. Jeg vil bli elsket av noen sånn at man kjenner det helt ut i fingertuppene. Jeg vil vite hvordan det føles å være noens store kjærlighet. Jeg vil være den som noen ikke klarer å være uten, den som noen ønsker å bli gammel sammen med. Jeg vil bli elsket høyere enn himmelen av noen. Og elske dem tilbake like høyt.
Det jeg vil oppnå i livet er at jeg en dag kan tenke at jeg ikke ville byttet ut det livet jeg lever med med noen andres. og at jeg kan være stolt over hva jeg har oppnådd i livet - uansett hva nå det måtte være så vil jeg bare tenke at ingenting skulle vært eller blitt gjort annerledes.
Jeg skal bli lege, for da kan jeg reise til Afrika og hjelpe alle de syke og underernærte. Det har jeg så lyst til å få til.
Jeg vil kjøpe meg en seilbåt, reise jorden rundt og leve fra pay check to pay check. Jeg vil gå i store hatter, ha på knæsjfarget leppestift, mønstrete briller og le hver dag, rett og slett fordi livet er for kort til å la være. Jeg vil lære mitt fremtidige adoptivbarn å lese, jeg vil nynne søte sanger, jeg vil danse i regnet og virkelig lytte til de rundt meg. Jeg vil bli husket som hun som gledet deg, hun du kunne ringe til to på natten for å ta et glass vin og snakke natten lang, hun som bakte boller og tvang deg over til seg når du følte deg mest ensom. Jeg vil bli husket som hun med det store hjertet og varme smilet.
Jeg vil oppleve den typen kjærlighet som vi leser om i bøker og ser på film. En som kjenner til alle føflekkene mine og som reiser tvers over jorden fordi han savner meg.
Jeg vil bli psykolog og ha muligheten til å hjelpe alle de som ønsker det. Jeg vil at bestefaren min skal bli helt frisk igjen. Jeg vil at faren min skal ønske å ha kontakt med meg. Jeg vil gifte meg. Jeg vil ha 3 barn. Men mest av alt vil jeg at alle de jeg bryr meg om skal ha det bra.
Jeg vil elske noen. Elske høyt. Elske vilt. Oppleve den store kjærligheten, selv om den ikke nødvendigvis varer livet ut. Jeg vil gifte meg i en fin brudekjole og skyhøye sko. Jeg vil le. Le så mye at det synes på ansiktet i form av smilerynker når jeg blir gammel. Lange, dype smilerynker. Jeg synes det er så fint.
jeg vil oppleve at mine siste dager er de aller verste, fordi jeg har hatt et så fint liv.
Jeg vil elske, og bli elsket. Gjøre crazy ting fordi jeg er forelsket. Som å loffe gjennom Europa på tog uten mål og mening. Eller nakenbade i en fontene i en ukjent by, fordi det er så varmt. Jeg trenger ikke å ha "made my mark" på så himla mange, bare det er noen, som alltid vil huske meg, for den jeg er. At fotsporene jeg etterlot meg, vil bety alt for noen.
jeg vil sitte på gulvet i en sliten leilighet i et fremmed land. jeg vil bare gå i kjærestens t-skjorter og bukser. jeg vil drikke vin fra pappbeger mens jeg tar meg en røyk, sittende ute på en fortauskant en fin sommernatt. jeg vil se peter pan hver kveld før jeg sover og ønsker at han snart kommer og henter meg så jeg slipper og bli gammel. jeg skal lese fantastiske bøker under dyna med en lommelykt som lys. jeg skal besøke usa, kjøpe meg en gammel bil uten tak og bare kjøre ingensteds og høre på fantastisk musikk. jeg skal hoppe i sengen og smile selvom jeg dør innvendig. jeg skal se vår blir til sommer og jeg skal tjuvlytte til historier på bussen på vei hjem. jeg skal sove i parken. jeg skal snakke med 1000 fremmede folk, gjøre ting jeg aldri har gjort på egenhånd før, jeg skal feile hundrer av ganger, men viktigst av alt; jeg skal aldri gi opp!
Mitt store "mål" med livet er det å kunne bli glad i seg selv. Akseptere det man ser i speilet. Akseptere de feilene man har gjort. Ha det bra uten en kjæreste. Det er da man kan elske, når man er glad i seg selv.
det er mye jeg vil oppleve før jeg dør. men mest av alt vil jeg bare ha min egen familie. jeg vil finne denne mannen som får hele verden til å se vakker ut. og sammen skal vi få to, eller kanskje tre, fine skatter. også vil jeg adoptere et sjokoladebarn, de smelter hjertet mitt. og nå skal jeg begynne på psykologistudiet. mest fordi jeg vil bety noe for noen, vil kunne hjelpe en liten sjel som ikke har det så lett. det er egentlig det jeg tror jeg vil bli husket som; hun som hjalp deg på rett vei igjen.
Jeg vil få barn, så jeg har noen som besøker meg når jeg blir gammel.
Jeg vil være gift med mine store kjærlighet (hvem nå det er) og jeg vil sitte i huset vårt, som er fylt med gode minner. Som for eksempel et lite hakk i gulvet der fordi barnebarnet mitt lo så godt at det mistet noe det holdt i hånda. Huset mitt skal ikke være feilfritt og støvfritt. Jeg vil ha riper i gulv, og ødelagte ting, for det blir minner av det. Og så vil jeg ha barnebarna mine på fanget, og fortelle de historier fra da jeg var ung og reiste rundt. Om studietiden min i Bergen og utlandet, om dagen jeg møtte bestefaren deres. Jeg vil være med på å forme liv. Hjelpe mine barn med å bli flotte mennesker, og hjelpe mine barn hjelpe sine egne barn til å bli flotte mennesker. At jeg en dag kommer til å ha så stor innflytelse på noen, skremmer livet av meg. Men jeg gleder meg. Som bare pokker. Skal bare leve mitt eget liv først, så jeg har erfaringene som kan hjelpe de.
Jeg vil utgjøre en positiv forskjell for andre menneskers levestandard enten det er på mikro eller makronivå. Jeg vet at det er ungdommens idealisme som taler, men jeg håper at jeg greier å forvalte denne utdannelsen til noe samfunnsnyttig. Jeg bor i et land hvor jeg hver dag ser fattigdommen og menneskeskapt ulikhet i hvitøye. For meg er den ikke på et annet kontinent, den er rett utenfor døra - og det brenner jeg for å gjøre noe med.
For meg er det ikke særlig viktig hva jeg egentlig oppnår, så lenge jeg blir positivt husket etter at min tid er på jorden er omme. Det spiller egentlig ikke så stor rolle om jeg kommer meg gjennom lærerutdannelsen eller må tilbake bak kassa på Kiwi, så lenge jeg blir hedret med fullsatt kirke og elver av rennende tårer den dagen jeg kun kan se verden utenfra. Kall det egoistisk, men det jeg egentlig vil oppnå er vel at folk blir preget av min bortgang og ikke klarer å se for seg hvordan verden vil være uten meg.
Herregud så fine mennesker dere er! Jeg føler meg heldig som har så fine lesere. Dere er best. Pusspuss.
Isted var jeg ute og gikk tur med hundene. Vi møtte på en hjort, et piggsvin og to katter. Det ble fullstendig kaos, og de sprang i kryss og rundt meg og over alt. Hundene altså. Crazy times. Jeg passer de ei uke nå, fordi mamma og co er på cruise i Middelhavet. I dag hadde de vært og sett på mageplask konkurranse! HAHA. Lurer på om stefaren min var med? Herregud.
Har akkurat laget meg en middag med ting vi har her i huset, og det ble overraskende godt. Jeg bruker aldri å gjøre sånt, fordi jeg kan ikke å lage mat i det hele tatt. Følte meg som en 40-åring. Litt krydder her, og litt krydder DER. Lol.
Nå skal jeg kose meg med Acne Paper. Har jo ikke hatt tid til noe annet enn vin i det siste. Ha en fortsatt fin mandagskveld a.
Dagens mandagsspørsmål: Hva vil du oppnå/oppleve før du dør? Hva vil du bli husket som? Da mener jeg ikke at du vil hoppe i fallskjerm og gå på den kinesiske mur.
Det kan være at du bare vil bli gift. At du vil få ei lita jente som skal hete Mathilda. Eller at du vil skrive bok. Eller at du vil lage en film. Designe en kolleksjon. Hva som helst! Fortell meg, og jeg poster bidragene deres ila morgendagen i et eget innlegg.
Jeg er klar over at bloggen har vært tommel ned i det siste. Har vært på fylla litt for mye for å være ærlig. Uansett, så har jeg samlet noen av bidragene deres til deg innlegget "hvilke personer beundrer dere mest?". Og det er så mye fint, om du ikke orker å lese - les likevel. Blir varm inni meg av å tenke på at det er så mange gode og fine mennesker der ute.
Den personen jeg beundrer aller mest i hele verden er mamma, fordi hun har den evnen til å alltid skjønne hvordan jeg har det når jeg ikke engang vet det helt selv.
Jeg beundrer bestefaren min! Han får meg alltid til å smile ved å ta en sang fra sin ungdommelige tid.
Jeg beundrer mest de menneskene som jobber med eldre dag inn og dag ut, og som da vell og merke er gode mot dem. Jeg har sommerjobb på et slags...eldrehjem, og det å være på innsiden å se hva slags jobb alle disse menneskene gjør hver dag for at våre besteforeldre,foreldre, og medborgere lever godt er helt utrolig. Bak det du ser når du besøker sykehjemmet,eldrehjemmet,pleiehjemmet er en helt utrolig prestasjon som jeg virkelig beundrer dem for. Nå kan det jo være slik at svært få av slike hjem faktisk har det så bra, men jeg kan ikke gjøre annet enn å skryte av det jeg jobber på denne sommeren. Det gir meg et lite håp og en trygghet å vite at mennesker kan være så gode, og at min muligense opphold på et slikt hjem kan bli godt er flott. De har kanskje en jobb som er tildels dårlig betalt, som ligger langt nede på rangstigen og sånn; men fy faen for et arbeid disse menneskene gjør.
Før beundret jeg morfaren min aller mest i hele verden! Han var den gode, trygge og herlige mannen jeg bare var så utrolig glad i. Han var så gammel, hadde opplevd så utrolig mye og fortalte spennende historier fra gamledager. Da han døde i romjulen var jeg helt fra meg. Jeg savner han utrolig mye, og selv om han ikke er her sammen med oss nå, er nok han den personen jeg noen gang har beundret mest.
Jeg beundrer kjæresten min - han er der for meg når jeg selv ikke klarer det.
Jeg beundrer min kjære bestevennine, for hun har klart seg gjennom 3 år med vidaregående, samtidig som hun har vært alenemor, uten sertifikatet. Så hun har gått til barnehagen før skolen hver eneste dag, og gått til butikken for å handle mat, uansett vær og vind, og har aldri forventa noe hjelp. I tillegg til dette, har hun alltid tid til vennene sine, noe som er helt utrolig. Nå har hun komt inn på skolen hun håpte på , og jeg er ufattelig stolt.
jeg beundrer farmoren min. Hun har opplevd så mye vondt, både tap, sykdom og problemer, men likevel er hun den mest positive og varme personen jeg kjenner. Hun er ikke bitter på det livet har tatt fra henne, men takknemlig for det hun har igjen.
Jeg beundrer mange av vennene mine, jeg beundrer foreldrene mine som hadde ingen ting, men som har jobbet seg oppover og fått til såmye der de er i dag, jeg beundrer bestemor fordi hun er såutrolig smart, jeg beundrer lillebroren min som noen ganger stepper in for mattelærern i klassen sin, lillebroren min er kun 12, jeg beundrer de menneskene som følger sine drømmer og hopper spontant i det de mener er riktig, jeg beundrer de menneskene som verdsetter de små tingene her i livet og jeg beundrer noen ganger meg selv når jeg tenker etter hva jeg har gått gjennom og hva jeg har klart til dags dato.
Jeg beundrer farmoren min, det kommer jeg alltid til å gjøre. Hun har alltid stilt opp når det har vært noe. Og har datteren min trengt klær, har hun strikket ferdig ett par sokker på under to timer. Hun er 77 og passer gjerne en travel fireåring og synes det er helt topp folk fremdeles benytter seg av henne. Hehe, hun er fin.
Den personen jeg beundrer mest her i verden, er broren min. Han er seks år eldre enn meg, men jeg har ofte tatt rollen som storesøster. Han er født med Tourettes syndrom, og slet mye med det når han var yngre. Han ble mobbet, og manglet all mulig selvtillit. Han pratet ikke med foreldrene våre om det, men han pratet med meg om det. Når han ble 18, gikk alt nedover. Han isolerte seg selv på rommet sitt i tre år, og var meget deprimert. Jeg oppmuntret han til å melde seg på et prosjekt i hjembyen vår, som gikk ut på å få mennesker som sliter, ut i arbeid. Noe som gjorde han veldig godt. Han har nå en fantastisk kjæreste, gode venner som alltid stiller opp for han, og han skal i en alder av 26 år, nå bli samboer med kjæresten sin. Han har ikke bodd hjemmefra før, men jeg vet at han kommer til å klare seg utmerket! Alt dette har han klart på egenhånd, med et par dytt fra lillesøsteren sin. Jeg er så stolt av han, og jeg gleder meg til å besøke han i sin helt egen leilighet.
Jeg beundrer pappa mest. Fordi han har så mye kjærlighet å gi meg, og fordi han forteller meg hvor glad han er i meg hver dag. Det gjør at jeg smiler mange timer etterpå. Han er min bestevenn.
Min kjære Momo. Hun er den tøffeste jeg vet om. Hun har kjempet og kjemper seg fortsatt gjennom en grusom sykdom, som ville tatt knekken på de fleste. Men min Momo kjemper fordi hun er så glad i livet. Hun har taklet femti år med ekteskap og tre barn med glans. Hun kjemper for de som kanskje ikke kan kjempe selv og saker hun tror på. Hun har et hjerte som er større enn hva som kan beskrives. Aldri har jeg møtt en person som er så uselvisk som henne. Alle burde være som min Momo.
Jeg beundrer kollegaen min som skal pensjoneres til jul, som er den flinkeste, strengeste, sterkeste og morsomste kollegaen man noen gang kan ha! Hun er best. Men hun vet det ikke.
Jeg beundrer pappaen min, for når jeg kommer hjem fra jobb klokken åtte om kvelden sitter han på benken utenfor huset og bare ser ut på regnet, og vinker til meg. Han bare tar livet med ro & er verdens beste.
Det kommer mer!
Jeg og Linnea dro i parken for å grille og spilte millionær. En mann kom bort og så på oss i en jævla time. Tror egentlig han bare ventet på at vi skulle drikke opp så han kunne få tomgodset, da. Uansett, jeg vant.
Vi syklet deretter ned til Dattra hvor vi ble invitert bort til et bord, og vi ble med bort bare fordi de hadde stoler med rygg!
Jeg la blomster i postkassa til noen. Det fineste som skjedde denne kvelden!
Så var vi bare generelt drita og sang "maaaaaler alle farger i en viiiiiiind" så høyt at noen ropte ut vinduet "kan dere være litt stille?". Jeg bare "KAIN DU VÆRRA LITT HYGGELIGAR KANSKJE?". Herrigud.
