
Har samlet sammen mange av de fine sommerminnene deres. Tenker på alt det fine som skjer akkurat nå som vi aldri får vite om. Uansett, her er mange fine. Bare les.
Da jeg og han spiste jordbær i gresset og jeg lånte hettegenseren hans. Jeg husker jeg så opp i himmelen og tenkte "sånn vil jeg ha det for alltid".
Det var midt på natten, og vi tuslet hånd i hånd bortover veien og snakket om alt og ingenting. Det var mørkt og når vi kom til en åpen gressbakke så la vi oss ned og rullet nedover, akkuratt som to barn. Og vi lo så vi fikk vondt i magen av alle jordbærene vi hadde spist den dagen. Det var helt magisk. Stjerneklart og magisk.
Mitt aller fineste sommerminne er den siste sommeren jeg hadde med bestefar før jeg ble en fremmed for han.
På festival for en og en halv uke siden omtrent. Danse hele kvelden på konsterter til fantastiske band, snuble rundt på campingen full og glad, få en ganser og en hatt av to jeg aldri har møtt før, pussar fra svenske killar, gå hjemover fem om morgenen med mascara på haka, floker i hatet og verdens beste mennesker ved min side, sovne fem stykker i en haug i en dobbeltseng i en kjeller med alle klærne på, og tusj overalt. Vokne morgenen etter, bestille sushi og prøve å summere opp kvelden før. Det var helt ærlig den beste uken i livet mitt, skulle ønske den uken aldri tok slutt!
Når jeg og bestevennnen min badet i en random fontene, fordi det var så himla varmt. Smiler bare ved tanken på blikkene til alle menneskene som gikk forbi.
I fjor sommer da jeg og venninnen min drakk oss altfor fulle på vin og gikk hjem uten sko. Vi klatret over gjerder og gjennom store blomsterenger mens vi lo hele tiden. Det var midnattsol og kjempe varmt ute.
Mitt beste sommerminne er fra forrige sommer. Jeg hadde vært sammen med kjæresten min i åtte måneder, og foreldrene hans var så glad i meg, så de gav meg en uforglemmelig bursdagsgave; ferie til Spania i nesten en måned sammen med dem og kjæresten min. Det var utrolig fint og jeg blir aldri å glemme det. Jeg og han er ennå kjærester, og vi har allerede fått mange, fine sommerminner sammen. Enda flere skal vi få, det er jeg helt sikker på. Han er verdens beste kjæreste med en godhjertet familie. Spania ferien er mitt aller beste sommerminne, det kommer til å følge meg helt til jeg ligger under jord med et smil om munnen.
Det er fra tidlig i juni i år, da jeg og vennene mine og han som i dag er kjæresten min grillet, og uti de sene nattestimer bestemte vi oss for å sykle ned til stranden for å nattbade. Det var som på film, der vi kledde av oss og løp sammen ut i det iskalde vannet i bare undertøy.
Min beste sommerminne er ikke fra en sommer, men mange. Jeg og det ene søskenbarnet mitt har vokst opp som naboer, og med en aldersforskjell på kun fire år, så sier det seg selv at vi har vært mye sammen. Jeg har alltid sett på ham som storebroren min, og jeg som hans lillesøster. Jeg husker vi pleide å løpe ned grusveien her barføtt, spille fotball uti skogen til langt på kveld, elke lillesøsteren min, bade i bekken og leke med sauene på jordet. Gjøre narr av det øde stedet vi bor på ved å gjemme oss hver gang det kom sivilisasjon, hoppe på trampolina og sitte på taket til nabohytta og prate om alt og ingenting. Og det beste er - vi gjør det fortsatt
Mitt beste sommerminne skjedde forrige sommer. Jeg var da i et avstandsforhold og hadde besøk av kjæresten min, som jeg hadde vært sammen med i 2 måneder. Midt på natten spurte han om vi ikke skulle legge oss på plenen å se på stjernehimmelen. Jeg lå i verdens beste armkrok å bare så på himmelen.. Jeg har aldri sett en så nydelig stjernehimmel noen gang. Plutselig tar kjæresten min hånden på haken min å fører den opp mot sitt ansikt å ser meg inn i øynene med et søtt lite smil om munnen å sier "du er verdens beste jente, jeg elsker deg.." Det var første gang han sa at han elsket meg..
Sommeren han satte så himla stor pris på meg, og jeg på han. For vi elsket hverandre så høyt at hjertene våres skrek ut at vi skulle være med hverandre for alltid. Alltid. Alltid. Alltid. Vi rakk ikke komme til alltid, for den tiden vi ikke ville skulle komme, kom. Riften ble for stor og greide ikke fikses. Men ingen kan ta fra meg den sommeren. For den var finest. For alltid.
mitt fineste sommerminne er bursdagenfesten min i fjor! Jeg hadde en vakker kjole fra forever21 på meg, plukket blomster og hadde dem i håret, og alle sammen danset ute på terrasen min.
Det var i fjor sommer. Jeg, mamma og brødrene mine dro på hytta sammen. Solen skinte og de små fuglene kvittret glade og fornøyde på fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet. Vi dro på tur ut i skogen. Først måtte vi gå gjennom et stort jorde med høyt siv. Vi løp alle sammen. Var lykkelige og glade mens vi gjemte oss for hverandre og ropte "Marco" "Polo" og lo masse. Så gikk vi videre opp i skogen og plukket blåbær og fanget små frosker i dammene ved et stort berg ved sjøen. Vi var bare skikkelig glade sammen og det føltes bra. Jeg elsker familien min.
Roskildefestivalen i fjord sommer, da jeg satt på gresset med noen venner på Kings of Convenience-konsert med en kald øl i hånden. Husker det så godt fordi jeg tenkte med meg selv at jeg ikke ville vært noe annet sted akkurat der og da.
det må være da jeg var liten og var på hytta til onkel. vi fiska, var på oppdagelsesferd og jeg spiste bringebær fra hagen til naboen uten lov. i tillegg lærte onkel meg å forstå soluret på fjellet. jeg savner virkelig den turen til stavern. i tillegg ble jeg 9 år mens vi var der, og jeg husker jeg følte meg så stor.
jeg var 13 år og stup forelska i en gutt som het philip. jeg husker hvordan jeg sendte han lange blikk da han gikk forbi meg. en dag midt på sommeren kom han bort til meg og spurte om jeg ville være med å bade. jeg ble selvfølgelig flau, men jeg svarte ja. etter den dagen har jeg og philip vært kjærester. vi har faktisk vært sammen 4 år den 21. juli. Han er det fineste som finnes.
min aller beste sommerminne er fra bare en uke siden. Jeg var på sydentur med familien og møtte en helt fantastisk gutt. JEG ferieforelsket meg. Hvem hadde vel trodd det, men det var så fint. Den aller beste uka noen gang, men nå er alt over. Jeg kommer aldri til å møte han igjen, og den tanken tar knekken på meg
Alle sommerdager på furulund, med familien, og alle de sene kveldene med latter og kos i bakhagen, det er de beste sommerminnene for meg. (dette har søskenbarnet mitt kommentert, og jeg er helt enig).
Alle somrene for fem år siden. For da va mamma her, og en sommer uten mamma er ikke like bra som en sommer med mamma. Husker spesielt da vi dro ut i skogen med hesten våres. Det er savn, det. <3
Da jeg var 5 år og dro til Mummidalen i Finland sammen med mamma. Det var et år siden pappaen min døde brått fra oss, og vi trengte et pusterom, en adspredelse fra sorg og hverdagsliv. Jeg kommer aldri til å glemme den magiske stemningen og følelsen av eventyr. Det var fantastisk.
Fineste sommerminnet tok sted i fjor. Da jeg og fin planla storbyferie og kjente på hvor fint det ville bli. Ferien toppet alle forventninger, men det var planleggingen med kald øl på verandaen som var det fineste.
Alle solnedgangene. Alle er så forskjellige. Plommerøde, rosa, gule, orange eller lilla. Jeg elsker alle solnedgangene jeg har danset i, kysset i og ledd i. Kjærlighet.
Et av mine beste minner fra sommeren var da jeg slo hull i hodet en gang jeg var liten. Jeg var lei meg fordi jeg ikke fikk være med de andre barna og leke. Da løftet min kjære morfar meg opp på kjøkkenbenken. Han fylte vasken med vann og lærte meg og lage seilbåter og hatt. Vi lekte med seilbåtene i vasken og han fortalte om da han var liten og var med sin far og fisket på havet.
jeg satt på flyet hjem fra en fantastisk sommerferie i usa, og så utover verden, mens tusenvis av lys fra alle byene vi fløy forbi lyste opp mot meg. jeg var livredd for høsten og alle forandringene som skulle skje, men allikevel var jeg så sikker på at dette skulle bli det beste året i hele mitt liv. jeg bestemte meg for å være førnøyd selv om jeg ikke hadde kjæreste og bestevenninna mi bodde på andre siden av jorden. det øyeblikket, den sommeren bestemte jeg meg for å være fearless!
Somrene fra da jeg var et lite barn og frem til jeg var tretten. Ute på hytta midt i den herligste skjærgården på Sørlandet. Den hvitmalte hytta med rosa hoveddør og rosa karmer rundt vinduene. Hytta i midten av to helt unike, men samtidig så like, hytter. Den ene med sennepsgul dør, den andre lyseblå. St.Hans bålet på størrelse med en elefant som brant ned i solnedgangen. Krabbefanging til sent på natt. Smugspise av jordbærene og kirsebærene til naboen. Leke "Gi et lite vink" med alle på øya og ikke minst sommerfestene annen hvert år hvor de kom fra de andre buktene. Sove på rommet med blomstertapet fra gulv til tak i et hvitt kreppsengetøy som luktet friskt. Jeg savner de somrene hver dag som går...
Mitt beste sommerminne hendte for to dager siden. Dette skoleåret har jeg vært utvekslingsstudent på den vakreste øya i England og da jeg kom hjem igjen, var det første jeg gjorde å bestille flybilletter tilbake, fordi jeg savnet det så mye. Jeg fortalte ingen at jeg skulle tilbake. Først overrasket jeg kjæresten min, men på kvelden tok jeg bussen til min bestevenninne, gikk barbeint i kveldssola bort til huset hennes og foreldrene hennes slapp meg inn. Jeg skypet henne fra stua hennes (uten kamera), og mens hun fortalte meg at hun ikke hadde det noe bra om dagen og savnet meg veldig, gikk jeg opp trappen mot rommet hennes, banket på døren og gikk inn. Hun stormet mot meg, to hylende og gråtende jenter som ikke klarte å slutte å ta på hverandre, vi løp ned til stranden og gikk langs der vi pleide å gå, mens hun fortsatte å ta på meg for å være sikker på at hun ikke drømte.