source: http://feli-cite.tumblr.com/

Her er svarene deres til spørsmålet "hva er det mest minnerike du har hendt i livet ditt de to siste ukene?".

- Det mest minnerike eg har opplevd i det siste, var å oppleve alle dei gode minnene som eg hadde saman med bestevenninda mi som gjekk bort på utøya. Den 22. juli kom alle dei gode minnene fram igjen, og det var veldig godt.

- Pappan til bestevenninnen min døde mandag for en uke siden etter over ett års tapper kamp mot lungekreft. Verdens beste mann som jeg var så heldig å ha kjent i 15 år, med alle de minnene og all den kjærligheten som hører til. Jeg kommer aldri til å glemme han, og tror jeg kommer til å angre hver dag på at jeg ikke fikk takket han for å ha gitt meg verdens beste venn. Hvil i fred, jeg skal ta vare på datteren din for deg <3

- Jeg jobber på et aldershjem med de aller mest demente denne sommeren. De husker nesten aldri noen ting. Omtrent hver dag i seks uker har jeg kommet dit og presentert meg. Det mest minnerike som har skjedd meg de siste ukene var da en av de gamle damene plutselig husket at hun hadde snakket med meg før. Ingenting er som det utrolige øyeblikket når demente plutselig vet hvem de er.

- Då eg møtte kjærleiken att på fredag, som eg ikkje har sett sida mai. Kvar gong vi er lenge vekk frå kvarandre gløymer eg oss, og alt vi har saman. Men i det sekundet eg ser han, og han held meg og seier alle dei riktige tinga, smeltar eg. At ein kan elske so høgt er farlig, og sjølv etter mange år saman trur eg fortsatt ikkje på at dei fine tinga han seier er meint til meg. No har han reist att, og eg saknar slik at heile kroppen verkar.

- Da min svenske kollega kom med eplekake og vaniljeis fordi jeg hadde en svært dårlig dag på jobb, og ville muntre meg opp. Fine svensker.

- det mest minnerike jeg har vært med på i det siste, må være minnekonserten jeg dro på i går. mange følelser surret rundt i kroppen min da jeg hørte laleh synge 'some die young' og tårene silte nedover kinnene mine mens jeg løften den røde rosen min høyt i været. det betydde ekstra mye å kunne være med på konserten og synge høyt til 'barn av regnbuen' pga jeg var bortreist i fjor. det føltes godt å stå der tett i tett med andre sørgende mennesker og tenke at det faktisk er håp. for alle. hvil i fred alle som ble revet bort fra denne jord 22.juli.2011.

- Då eksen min presterte å ringa feil, og ringde meg i staden for mor si.

- Bestevenninnen min skulle overnatte hos meg. Ingen av oss fikk sove, så klokka fire om natten gikk vi ut en tur. Det var akkurat blitt lyst. Vi gikk et stykke og vi satte oss midt i en bilvei og bare skravlet, i stillheten der det bare var oss to. Siden ruslet vi hjem og drakk kakao.

- Var på fylla for ikke mange dager siden. Jeg fikk ikke puste, men en veninne kom med asma medisin. Besteveninnen min og veninnen min hjalp meg hele kvelden og jeg ble så utrolig glad. Husker bare at vi satt i taxien på vei hjem og besteveninnen min skrek at taxi-sjaføren var den flinkeste i hele verden. Jeg sovnet raskt da vi kom hjem og våknet av latteren til veninnen min. Hun var små brisen etter å ha tømt noe av drikken som var igjen. Jeg lagde pop-corn og cola til henne og alt var så morsomt, selv om jeg hadde vært dårlig først...var alt så herlig. Vi så på at solen stod opp, hørte på fin musikk og bare slappet av. Sov kanskje 3 timer den natten, men likevel...det var verdt det!

- New York city. Fine gater med høye hus. Butikkene i soho. Kjekke menn i dress. Macroner på laudree. Gule taxier. Vin. Morgen turer i central park. Lys. Roligere omeråder som vest village og meatpacking. Drømmer. Kaffe fra starbucks. + masse mer! Min uke i New York er det mest minnerike jeg har gjort på lenge. Gud, som jeg drømmer om å bo der en gang.

- Nettene med han, og alt han sa om hvor vondt det gjør for han at jeg reiser verden rundt nå og blir borte. Jeg føler at jeg lever i en lidenskapelig kjærlighetsfilm! "Hadde du villet ha meg, hadde du blitt", men jeg hadde jo ikke det - for han har holdt meg på avstand i to år nå og kan ikke forvente at jeg blir like naiv igjen så fort han endelig åpner hjertet sitt. Mitt sto åpent for to år siden, han er to år for sein. Hejhej.

- Jeg dro tilbake til Utøya etter ett helt år siden vi var der sammen, være sammen med alle AUF'ere og høre på flotte taler og sanger av fantastisk mennesker. Vinden kom over oss og vi kunne føle våre kjære avdøde som besøkte oss. Det var godt å få ta en siste farvel med min besteveninne, ta farvel med det siste stedet jeg fikk den siste klemmen og det stedet hun hadde sine siste minutter.

Del 2 kommer!

Her er svarene deres til spørsmålet "hva fascinerer deg?"

- Helt siden jeg var en liten jente har katter fascinert meg. Hvordan de smyger seg inntil deg på kvelden, gjemmer seg under sofaen av redsel eller løper rundt i huset som en stukken gris. De gjør så mye rart, men likevell er de det søteste du kan finne på denne planeten vi lever på.

- Jeg er fascinert over at bestemor for tid til alle uansett, og er alltid snill og god.

- Folk, mennesker, individer. At mennesker kan fungere på så forskjellige måter, på så forskjellige steder. Det fascinerer meg at vi er i stand til å gjør så mye forskjellig, på både godt og vondt, at vi er i stand til å elske og hate, og begge deler på en gang. Det at vi sammen, og alene, kan fungere. Og at nesten uansett hva som skjer klarer vi å fortsette å fungere, på en litt annen måte enn før kanskje, men likevel fungere og gå videre. Hvis du tenker over at omtrent 7 milliarder andre mennesker lever rundt oss, at de som vi kjører forbi i et lyskryss på vei til butikken også har en grunn til å være ut å kjøre, akkurat der og akkurat da. Uten at vi vet hvorfor. Det fascinerer meg at vi finnes, og at mens vi finnes, finnes også alle andre.

- Tilfeldighet fascinerer meg. Det er så rart hvordan livet bare forandrer seg på grunn av små tilfeldigheter. Tenk hvis jeg ikke hadde gått feil vei den kvelden? Da hadde jeg ikke møtt han. Da hadde jeg ikke hatt de beste dagene jeg noensinne har hatt de første dagene i juli. Da hadde jeg ikke hatt disse sommerfuglene i magen, og da hadde jeg ikke hatt telefonsamtaler med Han til langt på natta. Det er rart hvordan man helt tilfeldig møter fremmede personer, som etterhvert plutselig betyr så utrolig mye for deg. Det er rart hvordan tilfeldigheter kan forandre deg. De kan snu livet ditt på hodet, eller de kan gjøre deg til den lykkeligste personen i verden.. Det fascinerer meg.

- Det som fascinerer meg er mennesker som jobber så hardt for å bli best til noe. Jeg er danser, og når jeg ser andre dansere som jobber for å gjøre alt perfekt. Fra den siste strekken i tåspissene, for å hoppe litt høyere, bli enda mykere og ikke minst for perfeksjon. Ikke bare fascinerer det meg, det inspirerer meg.

-  Hvordan hjertet mitt kan hoppe over et slag bare jeg ser navnet hans på telefonen, eller hvordan jeg ikke klarer å oppføre med helt som meg selv rundt ham. Det fascinerer meg at selvom vi ikke har noe på gang, og jeg ikke aner hva han synes om meg, smiler jeg dumt for meg selv hver gang jeg tenker på han...

- Jeg er fasinert over hvordan det er mulig å snakke i telefon med noen på andre siden av verden. Å høre hva noen sier flere hundre mil unna gjennom en liten hard dings. Det er helt rart.

- havet. at 90% av jordkloden er dekt av hav og at kun 10% av det har blitt oppdaget. Bølgene i havet, lyset som treffer overflaten og blir knust til en million diamanter. lyden av bølgene som treffer land. Havet er så stort og mystisk, så vakkert, men også så skummelt.

- Menneskekroppen. Ingenting er finere og mer fascinerende enn menneskekroppen. Den kommer i alle slags ulike former og fasonger, men likevel er den helt unik på sin egen måte. De fine konturene som kommer frem i sollyset, og de nydelige skyggene som kommer frem i hver enkelt detalj. Nei, menneskekroppen er noe utrolig fint og unikt.

- Det som fascinerer meg er dansere. De kan fortelle en historie kun med noen få bevegelser. Alt som finnes i verden, kan finnes i dans. Og måten dansere kan formidle følelser på, er bare utrolig. Jeg er selv danser og jeg vet hvordan folk reagerer når de ser en fin dans. Den beste følelsen som eksisterer.

- Jeg er fascinert av kaniner, mange går i en slags koma når de legges på ryggen. Så hjelpeløse, så borte fra denne verden til de er tilbake på føttene igjen. Ekkelt og fint, på samme tid.

- Det at noen små, sammensmeltede celler kan utvikles til å bli et helt menneskeliv, er fascinerende. Tenk at to personer kan skape et bittelite menneske sammen. Tenk at dette bittelille mennesket befinner seg inne i magen til mammaen sin i hele 9 måneder. Og tenk, bare tenk, hvordan det må føles å trekke inn frisk luft for aller første gang.

- jeg syns det er fascinerende hvordan en by eller et sted kan bli helt annerledes om natta. når du går ute under gatelyktene, og lukten, stemningen, er helt annerledes..

- Blir veldig fascinert av blomster. Hvordan de alltid er rettet mot deres lyspunkt, sola. Hvordan de sakte men sikkert visner og hvordan bladene faller av. Hvorfor de er så nydelige og hvorfor de lukter så godt. Jeg blir like spent hver vår når alle blomstene kommer frem. Blåklokker og prestekrager er fineste sommerblomstene mens røde roser eller rosa nelliker er fineste blomsten man kan gi bort. Vannliljer og blåklokker er mine favoritter. Vannliljer ligger så rolig på vannet og blåklokker er så fine, men også trist.

- En ting som fascinerer meg er drømmer og den menneskelige hjernen. Hvordan vår underbevissthet kan flette inn drømmer som vi ikke klarer å kontrollere når vi sover (i hvertfall ikke mesteparten av oss), men som forteller oss noe om våre innerste tanker, redsler og ønsker. Ting som vi ikke vet om selv engang, når vi er våkne og lever våre liv!

- Søvn. Det fascinerer mitt sovehjarte. At ingen faktisk veit kvifor me treng søvn. Kva er mekanismen bak søvn, kvifor verkar det? Kvifor fører mangel på søvn til sjukdom? Teoriane me har i dag bygger på at søvn har ein reparativ funksjon og ein energisparande funksjon, men ingen veit med sikkerhet. Og at alle dyr har ulike måter å "sove" på. Til dømes enkelte kvaler og trekkfuglar søv med ein hjernehalvdel om gongen. Det er og vist at artene som utvikla søvn hadde større overlevingsrate. Noko å tenkje på neste gang ein ikkje får sove?

sources: kesler tran/ felicite

Her er svarene deres til spørsmålet "hva er det fineste med livet?".

- Å være så forelsket at du ikke får sove.

- Dette er lett å svare på, for jeg opplevde det fineste i verden i går. For akkurat en måned siden i morgen, døde han jeg var forelsket i. Han falt ned fra en bro han balanserte på da han var på vei hjem fra byen. Det er så ironisk og uvirkelig at det aldri vil gå helt opp for meg. Han var 22 år, og verdens lykkeligste gutt, som lærte meg å sette pris på humoren ved alt i livet. Jeg vet at det skjedde i 4 tiden på morgenen, og jeg kan se han for meg i den lyse sommernatten, med musikk på ørene og sommerferiens frihetsfølelse høyt der oppe over innsjøen. Vi hadde akkurat rukket å finne hverandre, det er vanvittig hvordan et feilsteg kan snu livet så på hodet som det ene steget som tok balansen hans. Jeg kjente ikke familien hans, da vi begge var studenter i Oslo. Men jeg var i hjembyen hans for begravelsen, og så en fantastisk familie som hadde mistet sitt livs lyspunkt. Jeg klarte ikke si noe da. Men det fine som skjedde var da jeg valgte å etter å ha hørt faren snakke i begravelsen om hvordan han hadde vært så opptatt av å være oppriktig og direkte, å formulere et brev til familien hans. Det tok mye tid og mye tårer, men også latter. Jeg veide mye for og imot om jeg faktisk skulle sende det, eller bare holde sorgen min for meg selv, uten å blande meg. Jeg visste jo ikke om de hadde hørt om meg. Jeg valgte det første, og i går fikk jeg svar fra søsteren. Mammaen og pappaen takket meg, og fortalte at mammaen hans leser det igjen og igjen fordi hun synes det er så godt. Den følelsen av å ha gjort noe for en mor som sørger over en sønn, å ha lindret, om bare ørlite for de jeg vet han elsket så høyt, den er den fineste i verden. Jeg savner han så inderlig mye.

- Det fineste med livet er når jeg leser bursdagskortene jeg fikk for en måned siden og får tårer i øynene av fine ord fra verdens beste venner og familie. Tenk at noen bryr seg sånn om meg og er stolt av meg!

- I går fant jeg kjærlighetsbrev som pappa skrev til mamma da de var unge og stormforelsket. Det var så vakre ord at jeg begynte å gråte, men jeg gråt også fordi det var vondt. De skilte seg for 11 år siden, og det var ikke før i går at jeg kanskje forsto hvor vond den skilsmissen må ha vært for dem. Akkurat nå er de gode og vonde føleslsene jeg fikk da jeg leste de brevene, det fineste med livet.

- Bake kake med verdens fineste venninner, men ende opp med å bare spise deigen mens vi snakker om gutter.

- Å ha verdens beste søsken som støtter deg gjennom alt, som ler sammen med deg og gråter sammen med deg, og som er de eneste som fullt og helt forstår deg. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten de!

- Det fineste med livet er øyeblikk som når min lille niese på 16 måneder plutselig bøyde seg frem og ga meg et smask på kinnet. Eller da den fineste gutten jeg vet om så meg dypt inn i øynene og sa at jeg var nydelig. Øyeblikk som når midnattsola speiler seg i blanke, nordnorske fjorder på sene sommerkvelder. Eller når slekta forteller meg om fine minner om pappaen min, som jeg så vidt rakk å bli kjent med før han gikk bort. Øyeblikk som når man besøker et sted for første gang, puster frisk luft og kjenner at det er godt å leve.

- Det fineste i livet mitt akkurat nå er kjæresten min. Han som jeg har bare har vært sammen med i to måneder, men som jeg likevel vil tilbringe resten av livet mitt med. Han kysser arrene mine på hånda og sier at han elsker meg og at jeg aldri må skade meg igjen, for han kan ikke leve uten meg sier han hver gang med tårer i øynene. Han er den snilleste personen jeg noen gang har møtt, han tørker tårene mine hver gang jeg gråter og kysser meg hvis jeg prater for mye. Han er den eneste som virkelig har fått meg til å ville leve etter at jeg ble voldtatt for litt over et år siden. Det er nesten skummelt hvor mye en person kan forandre livet ditt...

- Det fineste i livet er den første vårdagen da sola skinner og asfalten kommer frem bak flere måneder med is og snø. Da man går ut, for så å gå innn igjen for å bytte ut dunjakka med en tynnere parkas og conversene snøres på. Dette mener jeg er iallefall en av de fineste dagene i året.

- Det fineste i livet er å bli elsket. Elsket av foreldre, søsken, besteforeldre, venner og kjæreste. Det er følelsen av at du er viktig for noen - viktig for de menneskene som er viktige for deg. Jeg tror man finner gleden i livet gjennom kjærlighet, uansett hvordan omstendighetene er. Og sist men ikke minst: det nest fineste i livet er firbente venner som alltid er glad for å se deg. Det er utrolig verdifullt, og det finnes nesten ikke en ting som gjør meg mer glad.

- Det finaste med livet er å ligge i teltet og høyre regndråpene som fell.

- Det fineste med livet er følelser, og mest av alt følelsen av ubetinget kjærlighet. Når man er modig nok til å fortelle den man elsker, at man elsker dem, det er først da den vakreste delen av livet åpner seg - det er først da livet virkelig begynner.

- det fineste med livet er å være i live. å være ung, vakker og vite at nå, nå lever du. nå gjør du ting du vil tenkte tilbake på med et smil om munnen 50 år fra nå. og om du ikke lever til å se tilbake om 50 år, så gjør det ikke noe, fordi du vet at du har levd og at du lever.

- å bli mamma!

- Høytidsdagene. Da alle de du setter mest pris på tar på seg finstasen og man drikker champagne til frokost og ler og tøyser til langt på natt. Alle blir pene og ingen er sure. Alle sier gratulerer og komplimenterer bunaden din selv om den er helt vanlig. Og alt er bare fryden, selv om det regner. Og alle har fri. Og det er kake. Det er nydelig!

-Mestringsfølelsen. Å klare noe som du har strevet med så lenge, jobbet så hardt for, og som du trodde ikke kunne klare. Jeg trodde ikke at jeg skulle komme meg levende ut av det, men det gjorde jeg, og det har slått innpå meg hvor langt jeg har kommet siden den gang. Også er det å føle på kroppen og vite, helt sikkert, at du har forandret deg og blitt til en bedre person, og at du kjenner deg selv bedre. At du ikke lenger er engstelig for å være alene med deg selv, men at du er selvstendig og modig og kan gjøre hva du vil. At du ikke trenger noen for å beskytte deg, likevel, men at hvis du vil kan du greie deg selv, og leve livet som du alltid har drømt om.

- Akkurat nå er det en gutt. En gutt som har vært i livet mitt i 8 måneder og en uke akkurat idag. En gutt som har fått meg til å le og gråte. Nå gjør han livet mitt så fint, og det er som om jeg har forelsket meg på nytt i han jeg allerede elsket, om det overhode er mulig? Det er hvertfall slik det føles.Han trenger ikke gjøre så mye, bare det å høre stemmen hans gjør at jeg smiler, nesten for mye. Slik at jeg av og til må fortelle meg selv at jeg må skjerpe meg, i tilfelle folk rundt meg tror jeg er en liten raring. Jeg gleder meg sånn til å reise og oppleve verden med ham. Dele fremtidige sorger og gleder. Og jeg er så spent. Hver eneste dag våkner jeg med en kribling i magen, fordi jeg vet aldri hva som kommer til å skje videre, og jeg gleder meg over det. Det fineste i livet er å ha en gutt, som du vet elsker deg.

via: tumblr

Her er svarene fra spørsmålet "hvem er du mest glad i/ hvem betyr mest for deg?". Utrolig mange nydelige svar. Blir helt tårevåt.

- My first love - fordi han viste meg hva ekte følelser var, og hvordan man elsker noen. Han viste meg at handlinger er mye mer enn ord. Han åpnet mitt innerste, og fikk meg til å føle meg som verdens eneste jente i et øyeblikk. Han tok vekk alt det vonde og gjorde meg lykkelig. Jeg er så takknemlig at på grunn av han, er jeg i stand til å elske andre igjen senere.

- Jeg må svare mamma. Mamma var den jeg satte aller mest pris på her i verden. Hun var den jeg kunne snakke med alt om, jeg følte meg tryggest når jeg hadde henne der. Hun hadde alltid gode råd, og jeg stolte på henne. Ikke minst, hadde hun alltid en god og varm klem. Klemmene til mamma var de beste. Uansett hva, kunne jeg få en varm klem med henne, og et kyss på kinnet. Uansett. Jeg visste hvor jeg hadde henne. Ble jeg noen gang sint på mamma, fikk jeg alltid dårlig samvittighet og en trang til å vise at jeg var glad i henne. Hun var virkelig verdens søteste og snilleste person, og det har jeg alltid ment. Det fantes ingenting vondt i henne. Hun brydde seg om alle, venner og ukjente. Hun var så god, rett og slett. Det er rart og helt uvirkelig å skrive dette i fortid. For to uker siden kom jeg hjem til den verste nyheten jeg noen gang har fått, en beskjed jeg aldri hadde sett komme. Mamma, verdens mest godhjertet person. Verden er så urettferdig, og så uforutsigbar. Da jeg dro hjemmefra bakte hun brød og rundstykker, da jeg kom hjem...Ennå har det ikke gått opp for meg, og noen ganger tror jeg på en måte at det er henne jeg hører på kjøkkenet, eller henne jeg hører komme opp trappen. Jeg fatter det ikke. Du vet slike mareritt der noe helt uvirkelig og forferdelig føles så virkelig, og så våkner du, og blir enormt lettet? Jeg venter fortsatt på å våkne.

- Jeg er aller mest glad i lillesøsteren min, fordi hun er en engel. Hun er den jeg ville ha gjort absolutt alt for og som jeg unner ren og evig lykke. Hun er så nydelig, og så voksen. Bare 11 år, men likevel så alt for klok og forståelsesfull. Jeg kan komme til henne når jeg er lei meg, og hun vet alle hemmelighetene mine. Hun er den enste i verden som har hørt noen av sangene jeg har laget, fordi hun liker dem uansett hvor surt jeg synger. Jeg kan si alt til henne, 6 års alderforskjell spiller ingen rolle, hun skjønner alt. Hun er øyenstenen min. Elsker deg Aurora.

- Mamma, fordi hun er den som kjenner meg og forstår meg best av alle, og fordi hun viser at hun er så himla glad i meg og stolt av meg, og det betyr alt.

- Eg har mest lyst å seie mamma, men der er ein følelse som også sei pappa. Eg trur det verkeleg ikkje går å skille dei på, for dei betyr verkeleg verda for meg. kjærleik, kjærleik, kjærleik.

- det må nesten bare bli kjæresten min. han har gitt meg så utrolig mye, kanskje viktigst av alt kjærligheten og troen på den. han gjør hverdagen magisk på så mange måter. for eksempel når han gir meg et uventet kyss og det føles som om jeg svever ut i verdensrommet, opp til en annen planet sammen med han, og at det er kun oss to som eksisterer der i sekundene kysset varer.

- Den jeg er mest glad i er storesøsteren min. Fine, fine søsteren min som er så spontan og gøyal, og som alltid har de beste tipsene og rådene. Fine søsteren min som elsker Pocahontas og som lever så til de grader i nuet, men allikevel planlegger hvordan vi skal feire julaften med begges familie når vi blir voksne. Fine søsteren min som har hatt det så vanskelig og møtt så mye motgang, men som allikevel aldri går uten et smil om munnen. Fine, sterke, pene, gode, snille storesøsteren min er den jeg er mest glad i, i hele verden!

- Mathilde. Hun er min aller beste venn i hele verden. Hun er en av de merkeligste menneskene jeg vet om og vi finner på mye tøys sammen. Mathilden er typen som får latterkrampe i timen fordi hun kaller plastikkhesten sin for Heste. Neste skoleår skal hun til India og gå skole der. Da kommer jeg til å savne våre fiffige friminutt i gangen, kakespising og internhumoren som fyker mellom veggene og gjør at andre gir oss rare blikk. Å tenke på at hun skal være så langt borte i ett år er fælt. Ingen kjenner meg som Mathilden gjør, ingen har sett meg så sårbar som hun har og ingen andre kan få meg i bedre humør mer enn henne. Hun er på sett og vis min bedre halvdel. Den vakreste, lureste, smarteste, snilleste, fineste, rareste, magiske, glitrende jenta jeg kjenner. Amen for henne og hennes eksistens!

-Herregud, det er jo umulig å velge mellom foreldre. Så jeg sier min lillebror Fredrik, fordi ingen får meg til å le som han. Jeg hadde gjort alt for han. Han betyr så ubeskrivelig mye. Han er så rar! Seriøst verdens rareste. Han er også verdens beste. Han er rød på ørene hele året. Så ligner han på meg når han lager grimaser. Han har nok den herligste latteren jeg vet om. Minner meg om bestemor sin latter. Den smitter over på hjertet. Fredrik gjør meg så lykkelig og jeg har ingen bekymringer når jeg er med han. Det er 11 år mellom oss, men vi er helt like fordi. Vi er bestevenner. Vi har samme humor. Det sier kanskje mer om meg enn om han? Jeg virkelig elsker han og jeg gleder meg til å resten av livet med han ved min side <3

- jeg må bare si pappa, fordi pappa er den eneste mannen i mitt liv. når alle andre svikter og jeg er lei meg, har pappa en fantastisk vits og en væremåte som kan lyse opp dagen min. han er den beste.

- Uten tvil, mamma. Uten henne hadde jeg vært liten og hjelpesløs. For hvem skulle da gitt meg kjærlighet hele tiden? Hvem skulle da gitt meg penger når jeg trengte? Hvem skulle tvingt i meg mat når jeg var syk? Hvem skulle sovnet attme meg når jeg har kjærlighetssorg, eller fortalt meg at alt kommer til å ordne seg, uansett? Ingen andre enn mamma. Jeg elsker henne.

- Det er ingen jeg krangler mer med og "hater" mer enn lillebror. Men det er heller ingen jeg er mer glad i.

- Det er min Marcus. Han betyr så ekstremt mye for meg og gjort det helt siden før vi blei sammen og etter det blei slutt også. Det er over mellom oss, men vi er som bestevenner. Vi er mye sammen. Vi kysser, klemmer, krangler, ler, diskuterer og er totalt åpne med hverandre. Det er han jeg er mest glad i av alle i verden.

- Jeg elsker mamma spesielt mye fordi hun er en overlever. Mamma, som fortjener det minst, holdt på å dø av brannskader. Hun hang i en tynn trå mellom himmel og jord lenge, men hun overlevde. Da jeg spurte henne hvordan hun overlevde sa hun til meg "Det er bare å fortsette å puste det, jenta mi. Å overleve" Å vise en slik styrke, gjør bare at jeg beundrer og elsker henne enda mer. Alle brannskadene hennes er nydelige, et symbol på å å leve. Jeg elsker henne, ser opp til henne og hun er den snilleste og beste barnevernspedagogen jeg vet om.

- Jeg tror det må være min farfar! Jeg elsker han over mitt hele hjerte, men han vet det ikke.. Han vet heller ikke at han er mitt forbilde.. han er så vis og alltid glad! Han gir meg karve og frukt uansett hvilket humør jeg er i. Jeg setter så utrolig stor pris på han. Han og jeg, vi har ett bånd som ingen ser, jeg skulle ønske jeg kunne se mer til han. Han bor i nord og jeg bor i sør.. Han far har mistet tre barn, deriblandt min far.. Og jeg kan virkelig se glimtet som pappa en gang hadde.. I LOVE IT! Jeg ville ønsket å bli mer som deg far, for du er så god, varm og snill.. Og det er ikke falskt en gang!

- Jeg er aller mest glad i Benedicte. Takket være henne har jeg har aldri vært alene om noen ting, hun forstår og utfyller meg på alle områder - hun er min første og bedre halvdel. For meg er det ufattelig hvordan folk kommer seg igjennom livet uten å ha en tvillingsøster. En tvilling en kan hviske de aller hemmeligste hemmelighetene til, å alltid ha en man kjenner på nye steder og dele det helt vanvittige, bittersøte forholdet som ingen INGEN andre forstår.

- Mine kjære, vakre tantebarn betyr mer for meg enn noe annet i denne verden. Niesen min har hatt en utrolig tøff start på livet, men hun er den vakreste og sterkeste lille prinsessa i hele verden. Nevøen min er en blond liten sjarmør som gir verdens herligste klemmer. Jeg gleder meg virkelig til å se han vokse opp til å bli den flotte mannen jeg er sikker på at han kommer til å bli.

- Det er helt umulig for meg å si noe om hvilke av foreldrene mine jeg er mest glad i. Mamma er den jeg alltid kan snakke med og le til jeg griner sammen med, mens pappa er den som gir meg en slik stor klem som bare en pappa kan gi når jeg er nervøs eller lei meg. Jeg vet at begge to kun vil det aller beste for meg i livet, og det er så godt å vite.

- Det er nok kjæresten min som jeg nå har vært sammen med i litt over 6 år. Vi ble sammen på ungdomsskolen og har vært sammen siden. Det har vært oppturer og nedturer, men nå er alt perfekt og vi har det helt fantastisk sammen! Jeg håper at vi kommer til å være sammen for alltid.

-Jeg er aller mest glad i mamma. Det er fordi jeg må være det hvis jeg skal vente helt til jeg dør for å kunne springe rundt med henne i himmelen og titte på alle de guttene hun aldri fikk være med meg og se på. Så er jeg også veldig glad i pappa, fordi når jeg har hånden min i hans viskes det vonde bort for en liten stund og tanker om sykdom og kreft erstattes med englesang og håp.

- Det må være min far, mannen som har stått ved min side i tykt og tynt, mannen som overdrysset meg med kjærlighet og han som viste meg akkurat hvor vakker verden kan være. Da jeg ikke klarte å finne en grunn til å bli igjen her på jorden var det tanken på ikke å oppleve enda en av hans bamseklemmer som holdt meg fast og tvang meg til å finne tilbake til meg selv.

-  Varadero-stranden på Cuba. Som i Drømmehjerte.
- Paris. Nå tenker jeg ikke på den store pariser-drømmen; drikke champagne til frokost og feste med Karl Lagerfeld, men det å bo i Paris. En trang leilighet med akkurat nok plass til deg og din kjære. Å snike til seg en lang pariserloff og løpe nedover en lang, trang gate med kjæresten din i hælene. Sitte i en grønn, liten park med utallige kjærestepar rundt deg, høre på lav og søt fransk musikk og spise en boks med søte jordbær .. Høres ikke dette fantastisk ut? Syntes hvertfall jeg!
- Roma. Alle de vakre bygningene, menneskene og miljøet rett og slett! Ser for meg meg og typen kjøre på vespa gjennom de trange gatene, før vi stopper og spiser lasagne på en liten, koselig restaurant
- Åh det er så mange pene steder i verden! Jeg har aller mest lyst til å gå i en stor eksotisk blomsterhage midt i blomstringstiden. Det hadde sikkert vært fint.

- Peru. Det har egentlig vært mitt drømmereisemål siden jeg var lita. All den fine, grønne naturen, de rare fjellene med de rare formene, menneskene, kulturen, Machu Picchu, inca, maten, dyra, havet, klippene. alt. En dag er jeg der.
- Jeg har skikkelig lyst til å dykke i krystallklart vann med fine fargerike fisker som helst ikke biter!
- Bali. Tenker på Bali i gjennomsnitt 10 ganger om dagen. Jeg vet jeg kommer til å flytte dit en vakker dag, men det gjør så vondt å vente. Mitt andre hjem med verdens vakreste natur, verdens godeste mennesker, verdens beste klima, verdens mest spennende kultur, verdens.... alt. Bali er alt.
-  If I had to pick just one, I'd probably go with Hawaii, I've just heard so many good things from those who've been there.

- For et vanskelig spørsmål! Det er så utrolig mange vakre steder i verden.. men hvis jeg må velge ett sted, så blir det nok India. Hvis du har lest boken Shantaram skjønner du nok hva jeg mener. Allikevel tror jeg ikke India bare er vakkert, men også et land preget av mye lidelse og fattigdom. Jeg tror det å reise til India ville ha utvidet horisonten min.
- Ballettforestilling i Moskva!!!!
- Jeg ville dratt til USA, mer spesifisert NY. Der folk kaller deg sweetie, honey og darling uten å kjenne deg. Hvor folk gir deg komplimenter på gaten for kinnbena dine og der hvor de har grønnte-iskrem. Aldri vært mer fascinert av et sted eller følt meg så hjemme.
- Cuba, La Habana. Det er drømmeplassen, med spansk som flyter blant menneskene, musikk og stemning av en annen verden. Og god mat, ikke minst. Dessuten virker det som at folkene der har et annet syn på hva som er viktig her i livet, og vet hva som kan gjøre dem lykkelige.
- Jeg drømmer om å reise til Australia, fordi det er så tørt og øde og vakkert. Der kenguruene kikker på deg i et sekund før de hopper videre, og haier gjemmer seg i bølgene. Jeg er livredd edderkopper, og i Australia har de edderkopper i fleng, men det hadde vært så fint å kunne føle litt på frykten. Dessuten skal jeg ta med han som fyller tankene mine, for vi skal bli et par selv om han ikke vet det ennå.
- Akkurat nå vil jeg en tur til Marokko. Med farger, krydderlukter, gjestfrie mennesker, god mat! og markeder med håndlagde ting! Og ta fotturer i Høy-Atlasfjellene der, med de man er glad i med overnatting i telt og små 'hytter'.

- Min første forelskelse var i nabogutten. Vi kysset aldri, men vi hadde det så fint. Hoppet på trampoline og tegnet med kritt om sommeren. Spiste tomatsuppe og sto under lyktestolpen og hvisket hemmeligheter, mens snøen dalte ned rundt oss. Jeg ble forelsket i han fordi han var snill, også vant han 5.klasses yatzyturnering. Da var jeg solgt.

- Alt ved han gav meg sommerfugler i magen. Alt han sa, smilet, måten han så på meg på og hvordan han var som person. Vi var 15 og jeg husker at jeg kunne dødd for han. Jeg husker hvor forelsket i var i hverandre og hvordan vi passet på hverandre. Jeg husker også at han knuste meg i tusen biter og at jeg ikke kunne forstå hvordan han kunne prestere det, han som var så glad i meg? Han forandret seg, og det var der alt gikk galt. Tiltross for at det gikk som det gikk, vet jeg at det var ekte!

- Turte ikke innrømme det da, men når jeg ser tilbake på det nå er det helt klart. Jeg var forelska i ham, så sinnsykt forelska. Det er den mest skremmende følelsen jeg har kjent, men samtidig deilig. Til tider kjenner jeg fremdeles det krible i magen, noen kommer man nok aldri riktig over. Tingen er at det gjør meg ikke noe om vi ikke er ordentlig sammen, så lenge han fremdeles er i livet mitt.

- Min første forelskelse var heftig, akutt og den varte i tre år. Tre år med gode dager og opplevelser, tre år med tårer og vonde ord og vonde handlinger. Så dramatisk og så sår som den første forelskelsen kan bli.

- Daniel. Fordi han var 1 år eldre enn meg på ungdomsskolen, hadde den fineste, hese stemmen jeg hadde hørt og var så flink i fotball. Fordi jeg het Dina og det passet så fint med Daniel. Og fordi jeg syns han var den kjekkeste og mest spennende gutten jeg kunne tenke meg. Etter å ha vært keen på han i 2 år og snakket endeløse samtaler på msn hvor jeg hinta og hinta og turte ikke si noenting, så endte det endelig opp med en dobbeldate hvor vi klinte 2 timer i strekk istedenfor å se på Shrek 2, som egentlig var planen. Og han ble den første jeg klinte med. Kleint? Ja. Men sånn skal det være når man er 14 og det eneste betyr noe er om du får hilst på han i gangen eller ikke.

- Min første forelskelse fikk jeg i barnehagen. Han het Kristoffer og vi skulle få tvillinger en dag - ei jente og en gutt. Vi planla at når de var blitt store nok skulle Kristoffer dra ut på natten for å kjøpe sykler og jeg skulle bake kake med masse glasur på. Neste dag var bursdagen deres og vi skulle overraske dem. Barndomsminner, lykke og forelskelse.

- I was in love with a boy from my class in primary school. I don't know why. Why him or whatever. What is funny, he liked me too, he even wanted to kiss me and that made me so scared that I didn't want to go to school for some time. Then, we finished primary school and we didn't see each other for 4 or 5 years. Nevertheless, I was thinking about him a lot, I was leaving with a strong thought that he is the only person in the world that I will ever love and that he is the perfect one for me. That is strange, especially that we didn't see for such a long time and I didn't really know what he is really like as we both have changed a lot throught all those years. 4 years ago we started to study at the same university. We had some moments - he helped me a lot in a very tough period of my life. And gave me a hug - just once, when he was waiting with me at the police station. I remember exactly what he was wearing that day and what his hair was like. Then I left the city for some days and we lost contact, just like that. And all of a sudden I stopped thinking about him. 3 days ago I met him at the bar. And I started thinking, just thinking about the future: what if we are supposed to be together on day in the future?

- Jeg har vært forelsket flere ganger, men min første var med en gutt da jeg gikk i sjette klasse. Jeg likte han fordi øynene hans var blåere enn blåbbær og han hadde smale lepper som sa så mye fint til meg! jeg husker vårt første kyss, vi begge knep igjen øynene og vi telte sammen. "en to tre, kyss" :-)

- En gutt fra Brasil. Var forelsket i han gjennom hele barneskolen og ungdomsskolen. Han kom inn i klasserommet mitt og sa vakre ting på portugisisk og var nøttebrun og varm. Han flyttet tilbake på videregående, og tok hjertet mitt med seg. Han har fått seg kjæreste og ser lykkelig ut. Det er fint å tenke på.

- Lasse, oktober i fjor. Jeg elsket han. Vi hadde alt. Så snudde det for han, og han forlot meg. Men han ga meg noe ingen andre har gitt, trygghet, fine ord, latter, en hånd rundt midjen og et kyss i panna. Aldri om jeg glemmer han. Jeg sa jeg elsket han. Han sa han elsket meg. Han kysset meg på kinnet. Jeg kysset han på kinnet. Han kysset på på munnen og på ryggen, på magen og på føttene. Jeg elsket han. Nå er jeg glad i han, og jeg savner han. Han ikke er en venn lenger. Heller en ukjent med minner.

- Min første ordentlige forelskelse heter Petter. Vi ble sammen i åttende klasse og går nå i første klasse på vgs. Tre år har vi vært sammen i om akkurat en uke. Forholdet er fantastisk og selv etter disse TRE årene kiler det i magen når vi møtes. Hver dag er ubeskrivelig, og vi har noe ingen andre forstår. I sommer skal vi reise helt til New York sammen, bare vi to.

- Thorbjørn. min første kjærlighet. Sommeren 2010 var da våre følelser for hverandre skulle blomstre. Vi var 17 år og hodestups forelsket. Han ga meg det beste året i mitt liv og jeg var helt knust når det ble slutt etter nesten 1 og 1/2 år sammen. Men han vil alltid ha en helt spesielt plass i hjertet mitt(samtidig som han er min beste venn den dag i dag).

- Jeg ble forelsket for første gang da jeg gikk i 1.klasse og så vidt visste hva forelskelse var. Han het Markus, hadde det mest sjarmerende smilet uten fortenner og hver gang han så på meg, forsvant alt rundt meg. Jeg skjønte aldri hva disse sommerfuglene i magen var for noe, siden de aldri bestemte seg for om de skulle gjøre meg godt eller vondt. Når jeg leser gjennom gamle dagbøker i dag, så er nesten alle sidene brukt opp på svære hjerter med et lite "Markus" i midten. I en alder av 7 år ble jeg hjerteskjærende forelsket, og lærte meg noe viktig om kjærligheten: Det er verdt det.

- Det er to år siden jeg ble forelsket for første gang. Jeg gikk i åttendeklasse, og han gikk i tiende. Kall meg gjerne "ung og dum", men jeg var virkelig forelsket i den gutten. Takk for at du ville være kjæresten min, Steffen, kommer aldri til å glemme deg!

- Jeg var 10 år da jeg for aller første gang ble skikkelig forelsket. Det var ikke noe tulleri, det kan jeg si den dag i dag. Jeg var stupforelsket i den blonde, rampete gutten i klassen. Jeg var den keitete, anonyme jenta som aldri sa noe i timene. Hadde briller og pannelugg. Men, jeg var modig. Jeg spurte han foran hele den hviskende og baksnakkete jentegjengen "om vi skulle være sammen". Han sa nei. Jeg har aldri vært så hjerteskjærende knust, og håper aldri å bli det igjen. I skrivende stund er jeg 17 år, og har vært sammen med bestekompisen hans i over ett år.

- Min første "flamme" var en jeg gikk i klasse med på barneskolen. Alle jentene skrev han på listen når vi skulle skrive hvem vi ville komme i klasse med på ungdomsskolen, og jeg var så heldig at jeg fikk han i min klasse! Etter to og et halvt år der jeg bare hadde sett på han, klarte jeg å ta motet til meg og fortelle han ansikt til ansikt at jeg likte han, og tiden etter overså han meg bare. Da følte jeg meg bare naken og knust. Heldigvis møtte jeg på det som skulle bli min første forelskelse ikke så veldig lenge etterpå!

- Min første forelskelse var i en gutt i barnehagen. Jeg husker forsatt ikke hva han heter, men jeg husker han hadde runde briller. Husker jeg ble despereat etter at han skulle være kjæresten min etter den dagen han ga meg et rosa, skittent perle-armbånd som han hadde funnet i sandkassa.

- Jeg tror min første forelske var på barneskolen. Vi hadde splittet 1A i andre klasse, og der med kom jeg i en ny klasse med mange ukjente fjes som jeg bare hadde sett i blant ute i friminuttene det første året. Tror det hadde gått rykte om en kjekk gutt, og jeg kunne ikke skjønne at han var no' tess (hadde bare sett glimt av han), men gjett om jeg ble forelska kort tid etter vi havna i samme klasse.. Alle jentene i klassen beundret han, men etterhvert ble det færre og færre beundrere, til slutt var jeg den eneste som var forelska i han. Vi ble aldri kjærster, men det tok flere år før jeg kom over han, og jeg skal si deg det er deilig å kunne gå rundt nå og slippe å tenke på han! Utrolig befriende.

- Min første forelskelse husker jeg utrolig godt. Det var i en gymvikar vi hadde på barneskolen. Jeg husker såå godt første gang jeg så han. Det var høsten i sjuende klasse, han var vel en 22, 23 år gammel da. Jeg husker at han kom ned trappen fra gymsalen, han hadde på seg en hvit og blå-stripete genser og jeans. Jeg ble fullstendig forelsket, helt oppslukt. Det morsomme var at alle visste at jeg var forelsket, til og med alle lærerne og han selv. Jeg brukte å sitte igjen sammen med han etter skoletid, ute på SFO'en om dagene, og bare snakke med han. Også husker jeg at han sa jeg var utrolig flink til å synge, jeg var lykkeligere enn noen gang. Jeg hadde sommerfugler i magen hver dag, håpet på å se han rundt hvert hjørne. Oh, happy days, herlige minner!!

- Er det rart om jeg sier at jeg ikke helt vet? Jeg har hatt kjærester og vært utrolig forelsket. Så forelsket at jeg trodde jeg skulle sprekke! Men jeg vet ikke. For hva vet jeg om kjærlighet? Hva det vil si å virkelig elske noen? Hva betyr det? Hvordan kan jeg ha kunnet elske noen da, men ikke føle noe nå? Hvordan kan en som har betydd hele verden for meg, bety ingenting nå? Jeg venter enda på min første forelskelse, han fine som skal ta meg med storm.

- Min første forelskelse var i en gutt som het Magnus. Han var 17, jeg var 15. Han var en langhåret skategutt som alltid gikk i seggebukse og blå lue, noe han også hadde på seg første gang jeg så han. Vi gikk på samme skole, men snakket aldri sammen før i 9ende, bortsett fra den ene gangen han bydde meg opp til dans på elevkvelden. Jeg var i himmelen, men så sjenert at jeg såvidt turte puste. Haha. Året etter fikk vi kontakt gjennom en felles bekjent, og jeg dro etterhvert på besøk til han for første gang. Da var det gjort. Vi endte opp med å ha hele 2 og et halvt år sammen, og selv om det var en tid med mye hormoner, sjalusi og drama, så var det en veldig fin opplevelse av en første forelskelse. Jeg har vært heldig! Vi er til og med venner den dag i dag, og nå er han pappa til ei nydelig jente. Så livet går videre dere, husk det!

- Min første kjærlighet var på barneskolen. Han het Ole og gikk i klassen min. Jeg husker ikke hvor lenge jeg var forelsket i han, men jeg vil aldri glemme dagen jeg fant ut at han hadde likt meg siden første klasse, og dagen vi ble sammen. Jeg kan ennå kjenne sommerfuglene og den gleden. Vi var sammen i ca to år, men det eneste vi gjorde sammen var å sentre ballen til hverandre, og han passet på at ingen av de andre guttene ertet meg :) Men det er mine to beste år fra barneskolen!

- Første gang jeg følte jeg var ordentlig forelsket var i 8. klasse på ungdomsskolen. Han gikk på samme trinn som meg, og første gang jeg så han hadde han på seg en supermann t-skjorte. Fra den dag var han liksom min supermann. Vi ble sammen etterhvert og jeg var SÅ lykkelig. Så gjorde jeg det slutt, men idag, akkurat nå, 5 år senere, sitter vi i samme sofa og er kjærester igjen. Og til høsten skal vi flytte sammen. Forelskelse er så fint!

- Han jeg var mest forelsket i når jeg var barn, var Simon Camden i 7th Heaven (vet ikke hva han egentlig heter). Husker jeg og en veninne lå i lekehuset og diktet opp historier om hun og Brad Pitt og meg og Simon. Ellers var min største forelskelse gutten som egentlig ikke passer meg, men som elsket meg og fikk meg til å elske han. Han som knuste litt hjertet mitt, men som jeg likevel ikke klarer å gi helt slipp på.

Del 3 kommer!

source: models.com

Her er svarene deres fra spørsmålet "hvem var din første forelskelse?første kjærlighet?".

- Min første ordentlige forelskelse var på ungdomskolen. Det gikk en gutt i parallellklassen som jeg var helt gal etter. Bare jeg fikk lukte på lua hans, så var jeg lykkelig. Jeg husker jeg dro på teater, bare fordi han var med i forestillingen.

- Håvard. Vi har vært sammen i et år, og det ble nettopp slutt. Han er så fin, den fineste personen jeg vet om. Han vil alltid ha et plass i hjertet mitt.

- Det var en som het Thomas som var min første forelskelse. Det var på barneskolen det skjedde. Han var ett år eldre, supersøt og kunne spille gitar. Alle jentene i hele klassen svermet for ham en periode, men jeg visste med hele mitt hjerte at ingen var så forelsket som det jeg var.

- Min første forelskelse var i en gutt som var 3 år eldre enn meg. Jeg husker jeg synes det var så spennende at han var eldre enn meg. Han behandlet meg ikke så bra, men hans sjarmerende ord fikk meg til å gå rett i fella. Han rotet med andre jenter og ville ikke være ut i offentligheten med meg, men når vi var alene hadde jeg det helt magisk. Jeg klarte tydeligvis helt fint å ignorere at han egentlig var en drittsekk imot meg, men jeg husker bare hvor utrolig forelsket jeg var i han. Trudde jeg værtfall. Jeg hadde aldri følt noe lignende, og jeg husker godt at jeg tenkte "hvordan kan jeg leve et liv uten han?", hoho. Såklart så sluttet han plutselig å ta kontakt med meg, og etter noen bøtter med tårer så kom jeg over han, MEN glemme han, det kommer jeg aldri til å gjøre. Han var jo "my first love". Idag har jeg verdens fineste kjæreste som behandler meg som en diamant, og jeg forstår hvor lite forelska jeg egentlig var i "my first love", når jeg innser hvor UTROLIG forelsket jeg er i kjæresten min.

- Min første forelskelse var da jeg var 16 år, i en gutt som heter Simen. Vi startet i samme klasse på vgs, og han var den fineste noen sinne. Brunt hår, brune øyne, høy og smal, fortsatt med en gutteaktig sjarm. Han var en av de stille, ordentlig guttene, og presterte alltid bra på skolen. Jeg husker at jeg syntes han var så kjekk og snill og god, og at det virket som at han ikke så det selv. Den store forskjellen fra han og alle de andre guttene jeg hadde likt litt før, var at han likte meg tilbake, og viste det tydelig. Det var den beste følelsen. Den spenningen da jeg merket at han så på meg. Da øynene våre møttes, og sjenerte, usikre smil ble gitt. Følelsen av første gang vi var alene sammen, følelsen like før det første kysset, og etter. Simen var min første ordentlige forelskelse, og selv om forholdet vårt ikke varte så lenge, er jeg glad for at vi hadde det vi hadde, og at han var min første alt.

- min første ordentlige forelskelse var i gutten i parallelklassen i åttende. sommeren i niende klasse ble vi sammen og det holdt i over 2 år! min sterkeste forelskelse er den jeg har nå.

- Min første forelskelse var i 2. klasse på barneskolen, og han het Vegard. Han var en super søt gutt som alle jentene likte og ville være med. Når han da valgte meg så var jeg i skyene. Husker han spurte via ei venninne, og alle kunne se at jeg glødet rundt middagsbordet. Søsteren min ertet meg, men jeg brydde meg ikke. Allerede som små barn kysset vi i flere timer, og dro på middag til hverandre. Mamma tok bilde av han når han kom i dress med gave på valentinsdagen eller laget tegninger til meg. Vi holdt sammen til 4. klasse før det ble brått slutt. Tok vel egentlig alle trinnene på barneskolen før jeg ble ferdig med han. Uansett er han min første kjærlighet.

- Min første ordentlige forelskelse fikk jeg når jeg var 15. Det er den beste og den verste perioden i livet mitt. Det var den beste på grunn av de konstante sommerfuglene i magen, når han klemte meg, og når vi snakket sammen til langt ut på natten, og da vi kysset for første og siste gang i skogen. Den verste på grunn av løgnene, og da han valgte en annen. Den perioden hvor jeg ikke klarte å komme over han, selvom han var over meg. Da det føles ut som om noen rev ut hjertet mitt hver gang de kysset foran meg. Det var det verste.

- Første forelskelsen kom da jeg begynte på videregående. Han var morsom, kjekk og var godt likt. Vi flørtet vilt, men jeg turte ikke tro at han følte det samme. Så fikk jeg plutselig sterk avsmak for han, ja, til og med et hat. Nå klarer jeg ikke se på han en gang, blir flau av å tenke på at jeg en gang hadde vondt i hjertet av forelskelsen i han.

- Jeg var nettopp fylt 13, han var femten. Jeg viste godt hvem han var fra barndommen, og når jeg først så han igjen på ungdomsskolen ble jeg helt vill i kroppen. Jeg greide ikke å stå stille, hjertet hoppet over flere slag og jeg smilte fra øre til øre. Jeg husker at jeg løp ut for å stå å se når han kom ut på skolegården. Han hadde blondt, litt rufsete langt hår, blå øyne og solbrun hud, akk hva han fikk meg til å føle. Det var kjempe mange store sommerfugler som ilte i meg det neste året. For en herlig tid! Kunne godt tenke på å dra tilbake til da, det er snart ti år siden, men alt var så mye enklere da.

- Min første forelskelse var i en som het Mats. Han begynte på samme ungdomsskole som meg, men i en annen klasse. i D-klassen. Klassen med alle de kjekke guttene. Han hadde gått på kviltorp, gangsterskolen. Han ville nok være litt tøff men når mora dro på han ralph lauren og jean paul (som da var veldig trendy), var det litt vanskelig å være gangster. Han kom kjapt inn i gjengen vår. en gjeng på 10 5 gutter og 5 jenter.Han hadde helt nydelig brune øyne med brunt halvlangt hår og gyllenbrun hud. Han var veldig sjenert, men den gangen var det stort bare foten min kom borti hans. Jeg var forelska i han hele ungdomsskolen. 1 vgs fortalte han meg at han hadde vært forelska i meg han også. Men da var jeg over han. Typisk.

Del 2 kommer!

Del 1 av svarene på spørsmålet " Hvis du kunne endret en sak med verden, hva ville det ha vært og hvorfor?" Fine lesere jeg har!

- At alle kunne snakke forskjellige språk, som vi gjør i dag, men at alle forsto hverandre. Det kunne kanskje ført til reduserte misforståelser innenfor språkkultur. Jeg tenker iallefall det hadde vært litt artig om jeg forsto arabisk - sånn helt plutselig liksom :) hehe, litt rart "ønske", men bortsett fra slike selvfølgelige ting (slutt på all krig og hat) så var det dette jeg kom på.

- Fred på jord. Så enkelt, men så vanskelig.

- Helt klart alt urettferdigheten i verden. Her sitter jeg frisk og ung hjemme i Norge godt og varmt under dyna, mens på andre siden av jorda akkurat nå, sulter barn i hjel, har ikke hus, familie, mat, vann. Rett og slett ingen ting. Det skulle ikke vært sånn, alle skulle hatt den samme muligheten som meg, synd det ikke er sånn. Verden er altfor urettferdig.

- Fjerne våpen. Slik at idiotiske personer som ikke klarer å kommunisere og vil krige kun skader seg selv i slåsskamper. Heller never enn automatvåpen.

-At alle mennesker døde lykkelige og av smertefri alderdom.

- Jeg ville ha fjernet usikkerheten til folk, fått alle til å slutte å være noe annet enn de er. Det fineste jeg vet av er folk som er 100 % seg selv, hadde vært så utrolig kult om alle kunne bare drite i fordommer og det som forventes, og bare vært seg selv til det fulle.

- Rasismen , det blir bare så mye styr av noe som er så enkelt å greit: folk kommer i ulike farger - just deal with it. Gud har skapt oss sånn for en god grunn.

- At folk ville ta bedre vare på dyr! Gi dyremishandlere den straffen de virkelig fortjener, og ikke la de komme unna med det. Jeg har et intenst hat mot de som mishandler spiser hunder og katter i enkelte land/områder.

-At det fantes et liv etter døden, og at vi kunne glede oss til det.

- Religion. Blir ofte hatet av et sånt svar, men jeg mener helt ærlig at verden hadde vært bedre uten religion. Jeg vet at mange finner trøst i å tro, og det er kjempefint, men det er så altfor mange som bruker religionen sin til noe vondt.

- Hvis alle hadde vært omtenksomme ville det nok være langt færre problemer i verden. Det høres kanskje klisjé ut, men det er jo sant! Jeg ville fått folk til å tenke mer på hverandre.. det hadde blitt fint det.

- At kreft ikkje hadde eksistert eller at ein vidundermedisin hadde blitt framstilt. Sjukdommen har tatt så alt for mange liv.

- At vi, inkludert meg sjølv, var flinkare til å setje pris på det vi allereie har.

- At det ikke fantes skjønnsideal eller et motebilde på hva som er pent. At vi alle rett og slett gikk som vi selv ville, og som vi selv ønsket uten at noe ble sett på som rart eller annerledes. Både kropp, utseende generelt og klær.

- Hvis jeg kunne endre en ting, skulle det vært at hvert menneske følte på sin gjennomslagskraft. Da ville alle de flotte kommentarene over bli gjennomført. Da hadde vi alle virkelig følt på vårt felles ansvar for å ta vare på hverandre. Lykkelighet til folket!

Det kommer mer!

Her er svarene deres til "hvilken klem er den fineste du har fått?", del 2.

- Den viktigste klemmen var den jeg fikk av læreren min i 5.klasse. Moren til en av mine fem beste venninner døde kvelden før, og vi fire, uadskillelige bestevennene gikk sammen til skolen. I skolegården ble vi møtt av læreren, som brast i gråt og klemte oss inntil seg. Det var så trist, men veldig godt at noen så at vi hadde det vondt.

- den klemmen jeg klemte hunden vår med, før jeg reiste tilbake til byen hvor jeg studerer. den ble lang og full av tårer siden jeg visste at han skulle avlives før jeg kom hjem til jul. tårer triller ved tanken, men jeg eg glad jeg fikk tatt farvel med han, verdens beste hund

- Klemmen jeg fikk av en venn av meg i begravelsen til bestekompisen hans etter 22/7, Har aldri sett noen så knust før, men det betyr mye at han tok seg tid til å vise omtanke for andre etter alt han hadde gjennomgått. Egentlig også alle klemmene jeg fikk og gav den dagen. Har aldri føltes så godt, til tross for hvor forferdelig den tiden var.

- Det er nok ikke den klemmen som har betydd mest for meg, men jeg husker denne klemmen best av alle klemmer jeg har fått. For en god del år siden døde bestemor. For meg var bestemor den beste bestemoren i hele verden. Jeg var elleve år og jeg satt på første benk i begravelsen, tårene trillet, men mine brødre som er mye eldre enn meg satt og hulket. Det var utrolig trist, men fint på samme tid. Da begravelsen var ferdig og vi skulle begrave bestemor fikk jeg en klem av en god slektning. Den klemmen fikk meg til å bryte sammen, jeg sank ned på knærne og bare gråt og gråt. Den klemmen fikk meg til å slippe følelsene ut, det var utrolig godt for meg som bare var elleve år og aldri hadde vært i begravelse før.

- Etter sju måneder i et voldelig forhold, knakk jeg helt sammen på skolen. Måtte bare gå ut av klasserommet, og inn på do for å få grått ut. Da kom en venninne fra klassen løpende etter og tvang meg til å låse opp døra. Når jeg gjorde det, sa hun ingenting. Hun bare tok i rundt meg og klemte meg. Lenge. Det var så godt å vite at jeg hadde noen.

- Det er kanskje litt rart, for den personen som ga meg den klemmen jeg husker best, er ikke en person som betyr så spesielt mye for meg, men den gjorde så godt der og da. Vi stod og så bestemor bli senka ned i grava. Det regnet og alt kjentes så utrolig vondt og urettferdig. Så kjenner jeg en varm hånd på skuldra mi. Jeg snur meg og der står tremenningen min, han trekker meg inntil seg og gir meg en lang og varm klem. Jeg trengte den klemmen så sinnsykt akkurat da. Og jeg glemmer den aldri.

- Vi skulle ha visning av skolerevyen vår. Og jeg hadde en av hovedrollene. Jeg ble så nervøs at jeg kastet opp, gråt, fikk pusteproblemer og gikk i ring. Da publikum kom inn i salen og jeg fikk et nytt anfall av hysteri tok vennen min rundt meg og bare lot meg gråte stille. Så sa han at jeg ikke hadde fått rollen hvis jeg ikke hadde gjort det. Klemte meg enda hardere og ba meg stille meg på plassen min og fokusere. Det morsomme var at andre ganger dette har skjedd har jeg bare gått rett til han, og uten spørsmål holder han rundt meg.

- Den dagen jeg fikk vite at pappa hadde tatt sitt eget liv, var jeg på tur med moren min. Vi møtte på en kollega av henne som jeg aldri hadde hatt noe særlig kontakt med, men da han så meg stoppet han opp å ga meg en lang og hard klem, det gjorde så inntrykk på meg ettersom at han var den første personen utenom mamma som jeg pratet med den dagen etter at jeg fikk beskjeden. Jeg går ofte å tenker på den stunden, og jeg tror aldri at jeg har vært så takknemlig for en klem før. Og den klemmen kjæresten min ga meg første gang jeg gråt foran han og fortalte om hvordan jeg egentlig hadde det etter at faren min døde. Vi hadde akkurat blitt sammen og jeg har alltid hatt vanskelig for å åpne meg, men den dagen klarte jeg ikke å ta meg sammen lenger, jeg bare slapp ut alt av følelser som jeg hadde gått og holdt på inni meg. Han bare dro meg inntil seg og holdt meg hardt og lenge, helt til jeg følte meg bra igjen. Jeg har aldri vært så glad i en klem og i en annen person før.

- Klemmen jeg fikk av venninna mi i kollektivet da jeg kom gråtende hjem fra skolen, etter å ha fått vite at broren min hadde omkommet i en ulykke. Hun holdt rundt meg, lot meg gråte, gråt sammen med meg og var tålmodig med å spørre hva som hadde skjedd. Det var helt perfekt, samtidig som det var det vondeste som har skjedd meg.

- Klemmen jeg fikk av farmor i begravelsen til onkelen min, hun holdt godt rundt meg og hvisket inn i øret mitt: Alt skal gå bra lille jenta mi.

- Første klemmen da bestevennen min kom hjem fra Utøya.

- Jeg kom spaserende opp veien fra bussen, så kom det en ung mann med en cirka tretti år gammel kvinne gående ved siden av seg. Hun var funksjonshemmet, men virket veldig snill. Mannen stanset meg, og sa "Hun vil hilse på deg, er det greit?" Selvsagt, sa jeg. Da ga hun meg den snilleste klemmen noen har noengang gitt meg. Måten hun lyste opp og smilte, det gjør meg varm. Smiler fortsatt av tanken.

- Den siste klemmen jeg fikk fra min kjære farmor, da jeg var femten, en uke før hun døde. Selv om hun nesten var for svak til å sitte samlet hun krefter til å gi meg denne siste klemmen. Stille hvisket hun "Du er så flink. Du kommer til å klare deg bra, alt kommer til å gå bra. Jeg elsker deg jenta mi, men nå er det over." i øret mitt.

Har samlet svarene deres til "hvilken klem er den fineste du har fått?".

- Jeg fikk en klem av min søster da jeg var helt ute av meg. Vi sto der en god stund, og armene hennes rundt meg gjorde slik at jeg følte meg litt oppløftet. Selv om det bare var ett skritt på veien, betydde det mye.

- Jeg hadde lenge vært så forelsket i en herlig gutt, men bestevenninnen min var det også, og de ble sammen til tross for at hun visste nøyaktig hvordan jeg følte det. Jeg ville ikke miste vennskapet vårt, og valgte å "bli" med henne selv om hun gjorde det hun gjorde. Så når hun begynte å miste interessen for gutten jeg fremdeles likte, begynte hun å rote litt med en annen gutt. Så trengte hun meg for hun var så forvirret, og gutten, også min bestevenn, trengte meg for han hadde det grusomt. Jeg hadde avtalt å dra hjem til henne, så spurte han om jeg kunne være med han den dagen. Jeg bryter ikke avtaler, så jeg dro hjem til henne. Før jeg gikk klemte han meg så hardt, så lenge og så godt, og kysset meg på pannen. Også gikk jeg. Fra gutten jeg enda var så forelsket i. Det er nesten 3 år siden nå, og jeg husker det like godt.

- den første klemmen med bestevenninna mi etter at hun hadde kommet hjem fra utøya ifjor sommer.

- den siste klemmen med farmoren min. hun var veldig sjuk og sengeliggende, jeg skulle til utlandet ett år. vi gråt begge to, og visste nok begge at det var den siste klemmen vi skulle gi hverandre.

- Jeg og kjæresten min lagde frokost sammen en tidlig søndagsmorgen, og det var bare noen få timer til jeg skulle sitte på toget hjem igjen. Jeg hadde en del problemer hjemme på den tiden, så jeg ville egentlig kaste billetten og bli hos han til alt føltes bra igjen. Jeg ba han om å gi meg en klem, og da ga han meg den beste klemmen noen sinne. En helt vanlig klem som ga meg en følelse av at alt kommer til å gå bra og masse sommerfugler i magen.

- Det er vanskelig å plukke ut bare en klem. Men dersom jeg skal plukke ut bare en må det være den jeg fikk av kjæresten min rett før vi ble sammen. Jeg hadde vært forelska i han i over et halvt år, og han hadde vært det i meg også, men i hver vår by ganske langt unna hverandre og han var redd for at avstanden skulle gjøre det vanskelig. Men en kveld dukket han opp på en fest jeg var på, da jeg så han kastet jeg meg over han og gav han en stor klem, jeg slapp han ikke før vi skulle hjem sent på natta. Og i løpet av den kvelden fikk jeg han til å innse at avstand ikke var så farlig, og at vi ikke ville tape noe på å prøve. Nå har vi vært sammen et år og har det kjempebra sammen.

- Jeg har lenge slitt med både selvskading og selvmordstanker, og en kveld tok det overhånd. Kjæresten har aldri forstått selvskadingen min, og alltid stilt seg skeptisk til det, noe som er veldig forståelig. En dag var jeg nær å ta livet mitt, ved å kutte over en blodåre. Det hadde vært en jævlig dag for både meg og kjæresten, og situasjonen var vel heller kritisk for oss begge. Da kjæresten så såret, plastret han og sprayet så det skulle gro pent, før han gav meg den fineste klemmen jeg har fått. Den forståelsen og støtten han viste den dagen, betyr mer enn noe annet noengang har gjort for meg.

- Jeg mistet farfaren min september 2010. Det var en veldig vanskelig tid, og jeg hadde aldri mistet noen så nære før. Den kvelden faren min fortalte meg at farfar hadde sovnet inn, lå jeg og gråt alene på rommet mitt. Jeg følte meg fryktelig liten og alene, og mens jeg lå og gråt snek søsteren min seg inn på rommet og la seg ved siden av meg. Vi holdt rundt hverandre og gråt sammen, og det føltes så godt i alt det triste.

- klemmen jeg fikk av storesøsteren min etter mormor sin begravelse. da begravelsen var over orket vi ikke stå i døren og ta alle de andre i hånden, så vi løp ut og gråt og klemte. får en liten klump i halsen når jeg tenker på det, men det er den beste klemmen fordi da kom vi enda nærmere hverandre og jeg visste at jeg ikke var alene i sorgen.

- Jeg hadde vært forelsket i en gutt i 5 år, og på 17.mai i fjor ropte jeg på han. Det var lenge siden vi hadde sett hverandre og vi ga hverandre en klem. Sommerfuglene gikk amokk i magen, men etter en liten stund trakk jeg meg unna, fordi jeg følte jeg "plaget" han. Han så på meg, med hendene hans rundt midjen min, smilte og sa "en klem til". Det var verdens beste klem.

- Klemmen jeg fikk av en fremmed dame på vei til sykehuset 23 juli.

- Jeg kjente en av de som døde på Utøya, og på høsten etter terroren var jeg på konfirmasjonsleir. Den ene kvelden hadde vi en stille samlingsstund rundt et bål, og mange begynte å gråte- jeg var en av dem. Da kom det en gutt bort til meg som jeg ikke kjente (han går i parallelklassen, men jeg hadde ikke snakka med han før) og trøstet meg, senere klemte vi lenge. Tror det er den klemmen som har varmet meg aller mest, det hjalp så ufattelig mye på sorgen.

- Den dagen pappa fikk diagnosen kreft, jeg satt inntil brystet hans mens han klemte meg hardt, og alt var stille utenom hjertet hans som dunket inn mot øret mitt.

- Klemmen jeg fikk av pappa før han dro til Afghanistan. Der og da visste jeg at han ville gjøre alt for å komme hjem igjen, og at alt ville gå bra.

- Den jeg fikk av bestevenninnen min etter at vi hadde en kjempestor krangel, hvor jeg til slutt fortalte henne at jeg har utviklet en spiseforstyrrelse. Det var i dag. Jeg har grått hele tiden siden. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

- Min aller beste klem var ikke en klem, men et klem. Morfaren min lå på Ullevål med alvorlige skader i hodet og dårlig hjerte. Min største bekymring var om han i det hele tatt husket noen av oss og om dette var det siste minnet jeg noen gang kom til å ha med den rare, fine Bessen min. Det gjorde så godt å kjenne at han klemte hånda mi en siste gang før han sovnet for godt.

Del 2 kommer senere!

Lesernes svar til spørsmålet "hva er favorittordet deres? og hvorfor?". Jeg har kun tatt med de som har forklart hvorfor også, det nytter ikke å bare skrive ordet, for da hadde dette blitt et langt innlegg med bare ord. Fint med begrunnelser også. Enjoy!

- 'Livsnyter' fordi det følger så mye glede, entusiasjme, spontanitet, kjærlighet og alt annet fint med det.

- Det fineste ordet jeg vet om er 'hugleik'. For det inneholder både en klem og en lek.

- 'Fly' fordi det representerer å vere fri fra alt du ikke vil ha rundt deg og du kan slippe deg selv helt løs.

- 'Bendik' fordi det var det fetteren min het. Han døde på utøya i sommer, og er en av de vakreste menneskene jeg vet om. God som få <3

- ordet 'respekt' fordi det er så mektig og fordi det er livsnødvendig for at jorden skal være et godt sted å være!

- Det fineste ordet jeg vet om er "månestråle", fordi en lysende måne er noe av det fineste jeg vet, og fordi det beskriver lune,fine,snille mennesker så godt.

- Magisk, fordi jeg elsker den følelsen. Det kan være alt fra å ligge under åpen himmel og se opp mot stjernene eller virkelig kjenne på det å være forelsket. Eller når du sitter og har latterkrampe med verdens beste venner og det går opp for deg hvor mye de egentlig betyr og hvor mye du setter pris på å være med de. Det er magiske øyeblikk.

-  "Elske", fordi det er et ord med respekt, og med en historie

- Glasskår. Fordi glasskår er vonde og vakre.

- Kjærlighet. Fordi det er unikt og norsk, på grunn av hva det betyr, og fordi det har "ærlighet" i seg.

- "Herlig" - Jeg elsker det ordet fordi det får meg til å tenke på alt fint her i verden. Flotte venner som får meg til å le ved havet under midnattssola. Smilet hans med de søteste smilehullene. Ei kald øl. Nordlyset som danser en kald vinternatt. Familien man får klemmer av når man kommer hjem. Alt dette er herlig. Livet er herlig.

- Smultronställe , ser for meg en nydelig hvit liten hytte ved skjærgården.. Og markjordbær på strå

- Molekyl. Fordi en som en gang var veldig glad og forelsket i meg elsker dette ordet. Så når jeg kommer på "molekyl" tenker jeg på hvor fint vi hadde det sammen.

- Liv, er det fineste ordet jeg vet om. Det er et ord som får meg til å tenke på fortiden, men også drømme om fremtiden. Det representere så mye småting jeg verdsetter utrolig høyt i livet mitt. Det å være/bli til, eksistens rett og slett..

- Tilgivelse. Jeg tror de fleste mennesker har en viss sperre for tilgivelse. Det er utrolig sterkt å klare å tilgi, for hva enn det måtte være. Kjæresten min tilga meg for dumme feil jeg gjorde som jeg ikke tror en annen jente hadde tilgitt meg for. Hun elsker meg, viser meg omsorg og forsikrer meg om at det jeg gjorde er tilgitt og glemt. Jenta mi er den fineste jeg vet om, og jeg vil bruke resten av tiden jeg er blitt tildelt på å gjøre det godt igjen.

- Madrugada. Det betyr "morgen" på det fineste språket i verden, spansk.

- Det fineste ordet jeg vet om er "vi". Fordi det representerer såmye mer enn andre kan forstå, og har en så spesiell betydning for de som er en del av dette vi-et. Jeg håper jeg kan få bruke det snart.

- "Koselig", pga alt som ligger i ordet, og fordi det er litt ekstra norskt - mange språk man ikke kan oversette ordet til direkte.

- Enhjørning, det stolte fabeldyret som jeg har forgudet siden jeg var ei lita jente. Det får meg til å drømme meg bort.

-  Vennskap, fordi det er noe av det mest verdifulle man kan ha.

-  Stjernestøv, fordi pappa kalte meg det da jeg var liten. Vi kommer alle fra stjernestøv.

-  svale, kasserolle, møll. fordi de er sykt fine å uttale

-  Lykke - fordi det er et ord med mye betydning, og lykke er den beste følelsen man kan ha

-   Supernova er det fineste som finnes. Det får meg til å tenke på at slutten ikke kan være så ille likevel. At det er noe veldig fint som er helt tilslutt, og at du kan vente deg noe bedre.

-  blomma, fordi mange fine bilder dukker opp i hodet mitt og sweetheart fordi pappa alltid kaller meg det

-  Selvdisiplin. Synes ikke ordet i seg selv er særlig fint, men ordets betydning. Med nok disiplin kan man oppnå hva som helst.

-  Sense, på engelsk. Det har alltid vært mitt favorittord i engelsk, pga betydningen og klangen. Og hva man tenker rundt det, om folk er fornuftige eller ikke, og hvor mye innsikt man har.

-  "Tryggleikstropp" (sikkerhetsbelte på nynorsk), er favoritt ordet mitt, grunnen til det er at jeg syntes det klinger så fint, og fordi det er noe som kan redde liv. Personen jeg til stadighet hører si "hugs på tryggleikstroppi da" er en av favorittmenneskene mine i hele store verden, og han repsresenterer det samme som tanken bak sikkerhetsbeltet: omsorg, kjærlighet og noe som kan redde deg fra døden.

-  øyensten, fordi det er det bestefar kaller meg

- Regn. Fordi det er så fint når det regner, og fordi det minner meg på at alt vondt kan skylles bort med litt regn og du kan få håpet tilbake.

- Bumblebee. Fordi det høres så fint ut når man sier det, leppene skilles og gjenforenes igjen og igjen. Dessuten er humler så søte på avstand, med stripete pelsfrakk og runde kanter.

-Bestemor! Det er et ord som inneholder varme, godhet, kjærlighet og klokskap etter et langt levd liv! Det lukter nybakt gjærbakst med et hint av lavendelsåpe av ordet! Og når jeg hører ordet, ser jeg for meg et mykt, rynkete og trygt kinn!

Del 2 kommer forløpende!

Del 2 av svarene til "hva er det fineste noen noensinne har gjort for deg?".

-  Det fineste øyeblikket må være når bestevenninnen min som bor 6-7 timer borte fra meg kom til meg når jeg var innlagt på sykehuset, hun hadde med seg makroner som smakte supergodt, og passet på meg, hun er den eneste venninnen min jeg kan si alt til, og dette er bare en av de fineste tingene hun har gjort for meg.

-  Kjæresten studerer i Asia og helt uforventet ringte det på døren og blomstermannen stod på døren med 20 fantastiske roser og ett kort: Gratulerer med dagen, jenta mi. Bare oss to.

-  Kjæresten min fortalte meg at alt ble forandret den dagen han møtte meg, at jeg var den som fikk han til å se det lyse i alt.

-  En kveld for 2 år siden, da jeg kom til min da værende kjæreste og han hadde lagt roser over hele rommet, hjerteformede stearinlys og deilige lovesongs på. Det varma hjertet mitt og jeg blir glad av å tenke på det, selvom det ikke er slik nå lengre.

- Første gang hjertet mitt knuste og min bror som jeg elsker over alt i verden la seg ned med meg og trøsta meg og gråt. Det var så fint fast trist.

-  Da bestevenninda mi overrasket meg på bursdagen min ved å legge muffins og kort i skapet mitt på skolen. Det beste var når kortet viste seg å være et syngende kort, med en sang fra 1980 tallet som hadde et fengende vers bestående av: "GOLD! ALWAYS BELIEVE IN YOUR SOUUUU-OUUU-OUL" og vi sang med den og hadde latterkrampe resten av dagen. Det er en av de fineste og mest tankefulle gavene jeg noen gang har fått, og jeg blir både trist og glad når jeg hører den. Savner de dagene.

- Da jeg hadde en veldig dårlig periode på ungdomskolen satt jeg å snakket med bestekompisen min da han plutselig sa: Jeg er så glad i deg og hvis du hopper, hopper jeg.

-  Hver gang jeg er lei meg og har kranglet med noen, tar Mamma meg med på cafe eller fine steder i byen min. Jeg får grått meg ferdig mens Mamma holder rundt meg og vi snakker om hva som har skjedd og hvordan vi skal finne veien videre. Dagene mine blir alltid mye bedre etter å ha snakket med Mamma om det.

-  Det fineste må være da jeg ble vekket midt på natten, bare fordi den kjekkeste av de kjekke ville jeg skulle se så fin månen var. Den var helt fantastisk.

-  Jeg fikk hjertet mitt knust og klarte ikke å fungere. Bestevennina mi kom bort, sa ingenting, og la seg ned i senga og holdt meg hardt hele natta mens jeg gråt. Det gjorde hun de neste dagene, og de neste ukene. I 2 uker holdt hun rundt meg mens jeg gråt og strøk meg i håret til jeg sovnet. Hun stod på kjøkkenet og kokkelerte matrettene jeg likte best, og sa ingenting på at jeg ikke rørte maten, hun kom bare og skiftet ut tallerknenen med en ny tallerken etter noen timer, med en matrett hun håpet skulle friste. Jeg husker ikke så mye fra de ukene, alt er så tåkete. Men jeg husker armene hennes, lukten av nystekte pannekaker, og lyden av støvsugeren. og at jeg tenkte at så lenge det finnes mennesker som henne så er det håp.

- Pappa er alltid der for meg. Fulgte meg opp på fjellet, og ned igjen uten sure miner da jeg ikke kom meg opp. Henter meg når det regner, blir med meg der jeg ikke tør gå alene. Det fineste pappa gjør er å alltid la meg vite at han er der, kun gjennom små handlinger, uten ord.

-  Det er mange år siden, men jeg husker det fortsatt så godt. Jeg slo opp med ungdomskjæresten min når jeg var 18, og var helt knust. Var alene hjemme hos faren min, og etter han dro bare gråt jeg. Ringte mamma og fikk hulket frem hva som hadde skjedd. Et kvarter senere kom hun dit, gikk igjennom alt på rommet mitt for å finne alle klær, kort og ting fra forholdet. Stappet det i en svart plastpose og kastet det for meg. Så bar hun meg hjem til henne, og jeg fikk ligge i senga der resten av dagen. Hun sa ikke så mye, men akkurat da følte jeg at hun kom og ryddet opp i livet mitt for meg. Så utrolig deilig følelse. Dagen etter fikk jeg blomster, sjokolade og et kort som hun hadde skrevet masse fint i. Har fortsatt kortet liggende og blir like glad hver gang jeg ser på det.

- Jeg husker så godt hvor redd og liten jeg følte meg på toppen av en klatrevegg. Vi var skoleklasser som klatret, men jeg turte ikke å komme ned igjen.. Gråt og gruet meg helt på toppen, men så kom farfar og snakket til meg nedenfra. Han sa alt ville bli bra og med litt god hjelp fra en profesjonell, kom jeg meg ned. Farfar tok meg så med på en liten biltur og kjøpte is + skrapelodd. Hele dagen min ble så mye bedre, da jeg visste at han tok meg i mot uansett hva.

- Noe av det fineste noen har gjort for meg skjedde før jeg og familien flyttet til statene. Jeg flyttet mot min vilje for 1 og et halvt år siden. Venner, kjæreste og lærere holdt en fantastisk vitnemålsutdeling. Det var en utdeling til alle på skolen, men kunne like gjerne ha vært bare til meg. Taler, sang, og blomster fra alle i klassen var helt fantastisk. Etter på overrasket dere med fest i mitt eget hus, hadde ordnet alt. Jeg kunne aldri bedt om en bedre avskjed! Om et halvt år reiser jeg hjem igjen for gått, et år før planlagt, jeg kan ikke vente til å overraske de med min hjemkomst.

-  En italiener jeg kun hadde møtt én gang før, brukte flere dager på å ta buss helt fra Skottland til Danmark for å møte meg igjen. Han valgte å tilbringe hele julen sin med meg, som omtrent var en fremmed for han på den tiden, i stedet for å være med familien hans i Italia. I dag er vi kjærester.

-  Gaven jeg fikk av kjæresten min første julen vår. Jeg fikk en veldig dyr gave, men det beste med hele gaven var ett minnealbum fra sommeren vår sammen. Vi dro alene til fineste Öland i Sverige, og hadde det såå fint sammen. Han hadde tatt med masse bilder fra turen vår, og vakre ord. Til og med moren min begynte å gråte når jeg så hva det var.

-  Når vi skal legge oss og kjærsten varmer opp "mi" side av sengen mens han venter på at jeg skal bli ferdig på badet, og når han står opp kl. 07 om morgenen bare for å hjelpe meg med å skrape is av bilen. Det er fint det.

-  kjæresten min holdt hånda mi mens vi så kista til bestemor ble senket ned i bakken, det var et veldig trist, men fint øyeblikk.

-  Solstrålen av en venninne jeg har sykemeldte seg fra jobb i ti dager og reiste mange mil for å være hos meg når jeg hadde kjærlighetssorg. Det var fint, det <3

-  Sist sommer da kjæresten min var i Oslo mens jeg var i Bergen, kom han tidligere hjem enn han skulle bare for å overaske meg. Jeg hadde vært på konsert sammen med noen venner og jeg skulle ta bussen hjem. Plutselig kommer det noen bak meg og gir meg en klem og da jeg snur meg står han fine der og smiler. Vi hadde vært borte fra hverandre i nesten 3 måneder og bare det at han var der gjorde meg så lykkelig.

- Noe av det fineste noen har gjort mot meg, var da jeg på en fest la meg utenfor huset, på bakken og bare gråt. Det var så mye forferdelig som hadde skjedd på den tiden, og jeg orket ikke holde det inne lenger, jeg bare brøt sammen. Så kommer han jeg var forelsket i da, og setter seg ned på bakken, løfter meg opp, og holder rundt meg. Han spør ikke om noen ting. Han bare lar meg gråte på skulderen hans. Så sier han "Jeg er her for deg uansett hva. Husk det. Jeg er utrolig glad i deg.". Tårene mine rant enda mer, og jeg kjente varmen hans, og regndråpene som falt ned rundt oss. Jeg husker hvor trygg han fikk meg til å føle meg. Det var så fint og trist på samme tid.

 
Har samlet svarene deres til spørsmålet "hva er det fineste noen noensinne har gjort for deg?". SÅ utrolig mye nydelig. Man får troen på menneskeheten når man leser. Det finnes så mange vakre og gode mennesker der ute. Om du er i tvil, så kan du bare lese under her.

- Jeg vet ikke helt hvordan jeg vil kategorisere det, men det må nok være det mest betydelige noen har gjort for meg.. Jeg befant meg på Utøya i fjor sommer. Søsteren min maste på at jeg skulle være med hver eneste sommer, og denne gangen fikk hun dratt meg med selv om jeg ikke hadde særlig interesse av konseptet. Jeg lå i teltet med feber og sov da skytingen startet. Det neste jeg husker uten bare bruddstykker er at jeg løper på kjærlighetsstien blant få andre som jeg ikke kjenner. Deretter kjennes det ut som om noen sparker meg med en intens kraft i ryggen. Jeg faller om og klarer ikke røre meg. Søsteren min kommer etter en stund løpende og gråter sårt mens hun presser på ryggen min så hardt at det kjennes ut som ribbeina brekkes. Han rekker å komme tilbake før politiet tar han. Søsteren min lå i utgangspunktet gjemt, men hun valgte i stedet for å redde livet mitt med det lille hun kunne av legekunnskaper. Hun døde, og jeg lever takket være hennes innsats med å presse på såret jeg fikk i ryggen.

-  Jeg satt å snakket om musikk med en fantastisk gutt. Vi begynte å snakke om favoritt sanger, og jeg sa min var Skinny love av Bon iver. Neste gang jeg så han, tok han fram gitaren å bare begynte å spille på noe. Tenkte ikke så mye over det siden han ofte gjør dette. Etter litt la jeg merke til at det var sangen min, og da jeg så bort på han bare nikket han og smilte.

-  Jeg har en kjæreste, han har en skade i nakken, c5-c6 ( knekt nakken ) det vil si at han er lam. Han kan ikke bevege armene og fingrene på den måten vi kan. En kveld så kranglet vi, så jeg la meg inn på rommet fordi jeg ikke orket mer. Ute på kjøkkenet så kunne jeg høre at han fomlet med noe, det raslet i kasseroller og slikt. Etter en halvtime så kom han inn med toast, ekstra ost og ekstra krydder! MIN FAVORITT! At han, til tross for sin skade klarte å lage det til meg, er helt fantastisk! And I love him for that <3

-  det er vanskelig å si, det fineste kjæresten min har gjort for meg er å la meg bli hans

- Jeg har hatt angst det seneste året og de gangene det sto på som værst holdt bestevenninen meg i hånden. Hun er noe av det beste jeg har!

- Ei veninne av meg ringte meg dagen før vinterferien og sa at det lå en pakke til meg utenfor døren min. Jeg tenkte det kanskje var et lite kort eller et tullebilde, men det jeg fant var en stor skoeske. Oppi der hadde hun lagt en bunke med filmer, cupcakes, favorittsjokoladen vår, noen stearinlys og et kort. På kortet skrev hun så utrolige og fantastiske ting om meg. Om MEG! Lille, rare meg! Jeg trengte det mer enn noe annet akkurat da, og jeg følte virkelig at hun brydde seg om meg. At JEG var viktig. Det her sier jo bare litt om hvilken utrolig god venninne hun er, og jeg verdsetter hun så utrolig høyt. Hun er verdt gull.

-  jeg har fått noen angstanfall den siste tiden. en kveld da jeg skulle legge meg, klarte jeg ikke puste ordentlig. da kom mamma og la seg inntil meg, klemte meg hardt og hvisket fine ting i øret mitt helt til jeg klarte å puste normalt. ingen gir meg mer kjærlighet enn henne!

- Det må definitivt være de gangene kjæresten passer på meg når jeg er sliten. Jeg har ME, og er derfor mye sliten. En gang da jeg og kjæresten hadde vært på butikken, sa jeg til ham at jeg var sliten før vi skulle gå hjem igjen. Ta tok han handleposene i hendene, og meg på nakken, og gikk sånn hele veien hjem, som består av over en km med nesten bare oppoverbakker.

-  Da kjæresten min kjørte 45km med scooter en sen mørk kveld med 5 minusgrader bare for å se meg i 10 minutter før han måtte dra hjem. jeg var i syttiårsdag og jeg måtte snike meg ut for å møte han. han er verdens beste kjærest!

-  Det fineste noen har gjort for meg, gjør bestekompisen min hele tiden. Han eksisterer. Og han er seg selv, og han er nydelig.

-  Sangen som broren og søsteren min hadde laget til konfirmasjonen min var nydelig fantastisk, og det var like før jeg begynte å grine foran hele slekta. Jeg gjorde det etterpå da jeg leste gjennom teksten en gang til.

-  Da han som er det fineste jeg har sett flyttet til meg. Han kjente bare meg i den lille byen der jeg er vokst opp,i et land han ikke er født i. Forelskelse kan gjøre så mangt.

-  da jeg hadde mitt første heartbreak, kom venninna mi til meg med vin, kjoler og sko!

-  all the little things my parents do for me every day. things I don't notice because I all too often take them for granted. <3

- Da kjæresten min bodde i Brasil og jeg bodde hjemme i Norge tok han fly hjem en uke tidligere enn han hadde sagt for å overraske meg. Han kom hjem sent på natta og krøyp ned ved siden av meg.

-  Da min søte og verdens snilleste bestemor reiste med meg til legen og sykehuset når jeg brakk ankelen, fordi foreldrene mine synest en fjelltur var viktigere. Det varmet et ungt og forferdelig redd hjerte!

- Den biologiske moren vår ga oss bort slik at vi skulle få et bedre liv. Det er kanskje det eneste hun har gjort i hele livet sitt som hun kan være stolt av, og for meg betyr det alt, selv om jeg ikke tenker så mye på det egentlig. Men de gangene jeg gjør det tenker jeg hvor utrolig heldig jeg er som bor der jeg gjør, sammen med begge brødrene mine.

- Jeg skulle ta en stor operasjon, og bestevennen min hadde tyvlånt ipoden min. Han hadde laget en film på 20 minutter bestående av hilsninger og kommentarer, yndlingsmusikken min i bakgrunnen, og klipp av de store heltene mine. Jeg gråt i taxien på vei til sykehuset den morgenen.

-  Da broren min syklet i en time for å gi meg bamsen min som jeg hadde glemt da jeg skulle sove borte.

- Etter et svært turbulent år ble jeg overrasket med tur til Nice av kjæresten min. Som om ikke det var nok, fikk jeg en 0,30 karats diamantring i hvitt gull i en park ved promenaden på den franske rivieraen. Da skjønte jeg at han virkelig måtte være glad i meg.

- Jeg og kjæresten min var på tur i København. Jeg var full og barnslig. Og sikkert veldig slitsom.. hehe.. på vei hjem til hotellet i taxi, begynte jeg å syte om at jeg hadde vondt i halsen. Før jeg sovnet i bilen. Jeg kan ikke huske det engang. Kjæresten min fikk taxi sjåføren til å kjøre over hele byen, for å finne et døgnåpent apotek. Jeg våknet dagen etter på, i sengen, men halstablettene ved siden av meg. Jeg " Hva er dette? " Han: "Du sa du hadde vondt i halsen i går. Jeg ville ikke at du skulle bli syk". Det er noe av det fineste jeg har opplevd. Han gjør så mye fint for meg hver dag. Men at han faktisk hører på det jeg sier og gjør noe sånt når jeg er full og usjarmerende. Det er kjærlighet.

- når eg feira 18 års dagen min hadde ei av mine beste venner laga verdens finaste video til meg. ho hadde filma alle vennane mine, bekjente, lærarar, og ja.. alle! og alle sa gratulerer med dagen og massemasse fine ord, til meg. ho hadde også fiksa videohelsing frå p3 morgen (fordi ho veit eg elska ronny, live, yngve og silje). satt og såg videoen med alle dei nærmaste vennane mine rundt meg og lo og grein på same tid. finaste gåva!

- Pappa som holder meg i handa når jeg er syk helt til jeg sovner. <3

Del 2 kommer senere!

 
Jeg har samlet svarene deres fra spørsmålet "hva er det beste stedet på jorda?". Kanskje det lengste innlegget jeg har hatt, men det er verdt å lese hver eneste setning.



- Jeg synes verdens fineste sted er regnbuen. Alle fargene gjør meg så glad og minner meg alle de fine minnene med de jeg er glad i. Regnbuen viser også at den trenger både sol og regn for å vises.

- Det fineste stedet jeg vet om er loftet til besteforeldrene mine. Det er fult av skjulte skatter og jeg finner alltid noe nytt og spennende der opp. Det er helt magisk å være der sammen med bestemor, for alle de rare tingene har en historie. Vi kan sitte der i flere timer og hun forteller historiene bak alt det rare. Magiske øyeblikk.

- Verdens fineste sted er Norge! Man kan se utrolig mye fantastisk i andre land, eksotiske strenger og klipper og hav, men ingenting slår Norge med de vakre fjordene, fjellene, blomstring, skjærgårder, påskesnø, hardanger og sogn!

-  Fjellet uten tvil. Å kunne løpe og løpe i all evighet og bare nyte naturen. En nødvendig pause fra byens jag og mas.

- En klippe nord i Danmark. Med en trebenk ytterst på kanten, omringet av store blomsterbusker så ingen ser deg fra veien. Med utsikt over det dypblå havet som forsvinner i horisonten. Det var så vakkert og fredelig der at jeg tenkte jeg kunne dødd der og likevel vært lykkelig.

- I armane til den finaste guten i verda, kor eg berre høyrer hjartet hans slå og kan tenkje at "oi, livet er eigentleg heilt fantastisk"

-Det fineste stedet jeg vet om er selveste Hobbitun på New Zealand. Hobbiter lever så fint, så rolig og i harmoni, og de har grønne enger og hus under jorda med runde, fargerike dører. Derfor er det verdens fineste sted, i hvert fall for meg og han.

- I min lille vakre bygd. Den vellykka bygda med nordlys og midtnattsol, med turismen som blomstrer mellom store, bratte og utrolige skarpe lofotfjell. Fiskelukta fra det lille fiskeværet jeg er i fra. Laukvik i Lofoten. Perlen i havgapet. Bygda som har hatt egen tv-serie på riksdekkende tv, er verdens fineste sted. Jeg er stolt, til bygda er jeg kommet, i bygda skal jeg bli.

- Hytta på sørlandet. Nydelige dager på brygga med herlig musikk fra en iPod eller en gitar, vannet som skvulper og vinden som suser gjennom bjørka og hvisker eventyr fra et land langt borte. Stjerneklare nattehimler og morild i det svarte sensommerhavet.

-  I skogen. Det er alltid så stille og fredelig der, også er det ingen der

- Fineste stedet jeg vet om er Tustna, en øy utenfor Kristiansund, der besteforeldrene mine har en slags hytte. Vi er alltid der om sommeren og jeg har så mange fine barndomsminner derfra, som å sykle til den eneste butikken på øya for å kjøpe is, plukke rips av bestemors gigantiske ripsbusker og kjøre båten til farfar ut på en holme ...

- Gjesterommet til mormor og morfar der jeg pleide å ligge i den lille, lyseblå senga og telle alle blomstrene på tapetet før jeg våknet til lukten av nystekte vafler til frokost. Fineste stedet i verden!

- vanskelig å velge. men båtbua til ei venninne på stranda, en sen sommernatt. når det er skyfri himmel og du ligger på ryggen på brygga og stjernene er alt du ser. har aldri følt meg så levende og så liten før, det var skummelt og vakkert.

- på fanget til pappa. der er jeg alltid trygg.

- Den finaste plassen eg veit om er brystkassa til verdens beste kjæreste. Når eg kviler hovudet på den og han heldt armane sine rundt meg føler eg meg så trygg, ivaretatt og elska.

- Bali er definitivt det fineste, vakreste, nydeligste, peneste og beste stedet jeg har sett og vet om. Folkeslaget i Bali er genuint interessert i deg og ditt. Jeg har fått meg mange gode venner der nede, og det er virkelig det vakreste stedet jeg vet om. Det har noe spirituellt over seg. Kanskje litt guddommelig også. Det går ikke an å beskrive Bali med ord, stedet må bare oppleves. Mitt andre hjem som jeg lengter til hver eneste dag.

- Det fineste stedet jeg vet om, er det stedet jeg drar til når jeg går inn i meg selv. Når jeg setter på musikk kan være akkurat der jeg vil, med den jeg vil.

- det fineste stedet jeg vet om må være hjemplassen min sett gjennom mine egne barneøyne. da de første vårtegnene kom, da tøyskoene endelig ble tatt på beina og da bomgjemsel med kusiner, fetre og naboer var det gøyeste som fantes! selvom dette stedet nå er blitt til en illusjon fra fortiden, vil det for alltid være det fineste stedet jeg vet om.

- Frei på sommeren. Grønne enger overalt, "revebjeller" i alle grøfter, havet i nærheten uansett hvor man er, og alle de fine stedene som bare jeg vet om.

- Det må være et spesielt sted en gammel venninne viste meg når vi var små, det er rett bortenfor barndomshjemmet mitt, men jeg har aldri turt å gå tilbake. Det var igjennom skog og skratt og en enslig hage før vi plutselig sto på et berg som viste ut mot havgapet og solnedgangen. Så vakkert!

- Yndlingsstedet mitt er Paris, der jeg bor. Jeg kjenner ingen steder jeg føler meg mer levende eller til stede som akkurat her. Nå har kastanjetrærne begynt å blomstre, og overalt er det grønne trær og rosa blomster. J'adore!

- toppen av oppdal om vinteren. det er så nydelig, kjenne solen og vinden, se den fantastiske utsikten av et hvitt drømmeland. samtidig som man føler friheten og avslappningen når man kjører nedover bakken. det er så fredelig, som om alle problemer rundt en blir borte og man kun konsentrerer seg om det som skjer der og da

- Norddal er verdas finaste stad. Det er ingen plass i verda eg heller vil vere enn der. Det er dit eg dreg når hjertet mitt er knust, og treng reparasjon. Det er dit eg dreg når eg skal finne att meg sjølv, den eg mysta i denne kalde, harde verda. Det er dit eg dreg for å få farge i kinna igjen, og for å vere med fine menneske som tek meg imot som ein av sine. Norddal er pusterom, minner, fridom, lykke, kjærleik, familie, vennar, sommarfuglar i magen, lange netter, eventyr, ro i sjela og ro med meg sjølv. Norddal er paradis.

-  Den brede vinduskarmen jeg sitter i nå, i København, hit jeg muligens skal flytte ned om noen mnd'er.

- Verandaen til besteforeldrene mine, uten tvil. Kan sitte der i mange timer, lese, se på fuglene i den fine hagen med det lille røde jerdet, og å sitte og høre på bestefar sine fine gamle historier og trallene hans. Hele den plassen i Lørenskog er mitt andre hjem, og den fineste plassen jeg vet om, pga folkene, bygningene, og verandaen da.

- Den franske riviera, jeg er aldri så avslappet og lykkelig som jeg er der nede. Spise fantastisk mat, snakke fransk, sole meg på de samme strendene der jeg lagde sandslott som liten, være sammen med familien og ikke ha en eneste bekymring i verden. Man skulle tro jeg var lei etter så mange sommere der, men jeg kan ikke vente til jeg skal tilbake i sommer!

-Mandal er verdens fineste sted. Vi pleier å reise ned dit på ferie hvert år. Sørlandsdialekten er til å forelske seg i. De hvite husene i byen er fylt med fargerike blomster med lukt av sommer. Hvite svaner pynter den mørke sjøen som et snøfnugg. Gamle sjørøverviser fra Sabeltann. Saltvann og sand i hodebunnen. Mandal, det er verdens fineste sted.

- Verdens fineste sted er der jeg tilbringer mest av tiden min, rommet mitt! Her har jeg alt; verdens mykeste seng med verdens godeste dyne, klesskapet mitt som passer på alle skattene mine, bokhyllen min med alle de fantastiske bøkene mine samt de minnefulle fotoalbumene mine og det beste musikkannlegget du noen gang kan tenke deg! Her sover jeg og drømmer meg bort. Finnes ikke et bedre sted å komme hjem til etter en lang slitsom dag.

- I bilen til bestevenninnen min. Når vi drar på tokt og kjører rundt nesten uten mål og mening. De gangene vi stopper på en bensinstasjon bare for å se om han kjekke jobber, eller følger etter en bil i 10 minutter bare fordi føreren er kjekk. De gangene vi parkerer langs veien fordi vi har så latterkrampe og begge utbryter samtidig "det er sååå oss!" Grunnen til at den bilen er verdens fineste sted er fordi den alltid deles med verdens fineste jente <3

- Det må være en hytte som jeg lenger etter hver eneste dag, nesten som den bare er en fantasi, men den finnes faktisk, bortgjemt på vestlandet. Der kan man kan rulle seg i varm,myk bjørnemose og begrave nesen i alt det grønne, kjenne lukten av sommer, ekte sommer.
Hvor havet åpner seg, bukter seg langs bryggekanten og tar så kjærlig imot meg, når jeg kaster meg uti, et bombeplask uten like,som skremmer bort et par sauer og en sulten måke. Man kan leke alle slags pokemon, i skoger av bjørnebærkratt og så når man er sliten, ta en pause på en stein for å smatte på saftige,solmodne bær. Late dager, hvor vi ser solen gå ned, bikke under for den tusende stjerne. Da trekker vi inn, spiller spill, leser bøker til øyenlokkene blir tunge og da etter mange om og men, blir vi til slutt pakket godt inn i dyner, trette og fornøyde etter en dag med mange gode opplevelser. Med trygge lukter,som saltvann i håret og med en varm,murrende pusekatt nært brystet, lokkes vi i søvn, sakte men sikkert. Selv om tiden går, selv om noen måtte dø, er dette barndommen min. Et minne lukket i tiden, som jeg aldri får tilbake, men aldri kommer til å glemme. Som stille sniker seg inn i drømmene mine, det er det vakreste stedet noensinne.

- Det fineste stedet jeg vet er stedet der familien min har hytte. Når jeg våkner opp av fuglekvitter, går ut på terrassen for å spise frokost i solen med fregner på nesen, ser utover havet som glitrer som diamanter og vet at jeg har en deilig dag foran meg, da er livet perfekt.

- Havana, Cuba. Vakreste på jord. Til og med de nedslitte bygningene har sin sjarm, kanskje til og med mest sjarm.

-Lyngen, hjemstedet til mamma, litt lenger nord for Tromsø. Her besteg jeg mitt første fjell og så nordlys for aller første gang. Bare google Lyngen eller Lyngsalpene - say no more!

-  det fineste stedet jeg vet om er ved kjøkkenbordet til bestemor og bestefar på Aure. Når hele fanilieb sitter rundt frokostbordet og praten sitter løst. Med bestemors hjemmelagede brød med oboy til. Det er den fineste plassen, og ingen plass føles mer trygg.

- Hengekøyen i hagen ved landstedet vårt. Jeg pleier å ligge der og sprike med tærne, spise moreller og lytte til raslingen i bladverket. Det er så fint å være helt alene, skjermet for omverdenen, men samtidig vite at det er noen som venter på meg inne på kjøkkenet med hjemmelaget blåbærsyltetøy og ristet brød. Ellers trives jeg i sengen, der jeg kan se opp i taket på de selvlysende stjernene, drømmer om å få dra ut i verdensrommet.

- Den fineste plassen jeg vet om, er stedet ved havet hvor hytta mi ligger på Sør-Senja. Pappaen min døde brått i fra oss da jeg var 4, og jeg arvet stedet etter han. Naturen der er så vakker at den tar pusten i fra meg hver gang jeg er der, og jeg har slektninger rundt hvert hushjørne, nesten. Jeg føler meg mer hjemme her enn noen annen plass, noe som er litt rart siden barndomshjemmet mitt er flere timer unna. Jeg elsker dette stedet av mange grunner, men mest av alt fordi jeg føler meg nær pappa her. Jeg har enda hans gamle fleecegenser som jeg varmer meg i, og vi har enda ved i kjelleren som han selv saget opp i hans tid. Han var en skikkelig handyman. Jeg skulle gitt hva som helst for å tilbringe én dag, bare én eneste dag med pappaen min igjen. Jeg er så lei meg fordi jeg ikke kan huske han så tydelig, siden vi ikke fikk så mye tid som vi burde ha hatt sammen. Jeg kan så lett se for meg mine egne barn leke her slik som jeg gjorde, lykkelige og ubekymrede. Jeg er bare 17 år, og jeg vet overhodet ikke hvor livet vil føre meg, men jeg vet at jeg aldri, aldri, aldri skal gi opp dette stedet. Ikke for noe i verden.

Bilder fra http://pernillesown.tumblr.com og whi

Puh. Da har jeg gått gjennom alle favorittsangene deres, og laget ei liste på spotify med de fleste sangene(kunne ikke finne alle). Gjorde heller det istedet for å poste alle her. Har ca hørt alle sangene før, men noen nye og vakre. Lista kan dere høre her. Prøv og tenk på at de ulike sangene betyr noe veldig spesielt for noen. Det ga meg en god følelse.

Tar med en kommentar som var så finfin også.

"Home - av Edward Sharpe and The Magnetic Zeroes. Vet ikke om du husker det, men du postet den på bloggen din på forsommeren i fjor. Den ble øyeblikkelig en av mine sommerfavoritter. Da jeg senere på sommeren dro til København med noen venninner, gikk vi tilfeldigvis forbi to lokale gutter som stod midt på Strøget og spilte. Idet vi passerte dem, begynte de å spille "Home". Jeg overtalte en av venninnene mine til å bli stående og høre på med meg. Da de var ferdige, brukte vi litt tid på å manne oss opp til å gå bort til dem. Men kort fortalt, endte det i flere timers dansing i gatene og nach på hotellrommet med gitar til klokka syv om morgenen. Nå er jeg sammen med en av dem. Til tross for at vi bor i to helt forskjellige byer, er jeg sikker på at det blir oss. Så, takk Lise. Uten deg, hadde det kanskje ikke vært oss to."

Her er svarene dere sendte inn til hva som motiverer dere. Om dere ikke er motiverte, så håper jeg at dere eventuelt blir det etter å ha lest alle punktene. Det ble iallefall jeg! Skal senere skrive en liste av topp 10 som motiverer meg også.

- skyene og himmelen. noen ganger, når jeg har de dårlige dagene mine hvor alt jeg bryr meg om er mine egne små problemer, setter de livet mitt i ett helt nytt perspektiv bare ved ett blikk opp.. det føles litt som å zoome ut, få en "utadæsjøl" opplevelse. man innser plutselig hvor liten og ubetydelig man er i verden - og at det er bare det millisekundet skyene var akkuratt slik jeg så dem nå nettopp. aldri igjen. en fin tanke egentlig. det får meg iallefall til å sette mer pris på hvert sekund av livet.

-  Det som motiverer meg mest fortiden, vil jeg påstå å være at jeg er frisk. Mamma har kreft, og skal nå opereres, og deretter begynne på cellegift. Min motivasjon er at jeg er frisk, og kan leve livet til det fulle. Det motiverer meg til å stå på, komme meg opp og leve, når hun ikke kan gjøre det hun vil.

- for første gang er jeg motivert til å virkelig jobbe for å få gode karakterer. etter å ha tilbragt ett år i et annet land og sett hvor hardt de må jobbe fordi foreldrene betaler i store summer for at det skal få gå på skole og for å få en god utdanning har jeg innsett hvor heldig vi i norge er som har gratis skole og kan velge å bli hva vi vil. det handler bare om hvor hardt vi selv orker å jobbe. en venninne vil studere dans her nede, men får ikke lov av foreldrene fordi det ikke gir henne en sikker framtid med gode inntekter, det er feigt det. men uansett hvor urettferdig det er, motiverer det meg meg til å gi enda litt mer. jeg har jo mulighetene

- Lillesøstera mi på 9, som ser opp til alt jeg gjør.

-  akkurat nå er det det faktum at våren er på vei som får meg opp på morgenen.

- Sangen "Go your own way" av Lissie. Den er nydelig og jeg bruker å høre på den kjempehøyt mens jeg tenker at livet blir til hva jeg gjør det til. Jeg er sterk og klarer alt om jeg bare vil det nok!

- Dette sitatet gjør at jeg får motivasjon: Dum vivimus, vivamus - la oss leve mens vi lever. Vi vet at livet kan være tungt til tider, men uansett vi lever og må være takknemelig for det og leve mens vi kan!

-  "Courage does not always roar, sometimes its the quiet voice at the end of the day saying, 'I will try again tomorrow"

- Livet og kjærlighet motiverer meg, og gjerne med musikk til. Jeg vil bare leve livet mitt sånn at jeg har mye å fortelle barnebarna mine. Det brenner i hjertet mitt bare av å tenke på det.

- Resultater motiverer meg. Om jeg jobber og ser resultater, vil det motivere meg til å jobbe enda mer.

-  det som motiverer meg mest er at jeg vil være best i alt jeg gjør.

- Dette diktet (og deg i grunn) inspirerer meg til å fortsette å tro at det finnes èn der ute for alle.

- Mål motiverer meg. Å ha noe å jobbe mot. Når jeg et mål, motiveres jeg til å nå nye. Det kan være alt fra å fullføre dagens gjøremål og lister, til å være ukens selger på jobb, eller å gå opp i vanskelighetsgrad/styrke på trening. Ellers motiveres jeg av inspirasjon. Kroppen til Candice Swanepoel på trening, flinke folks prestasjoner hjemme og ellers i livet, moteblogger og mennesker med kul stil til å spare til det neste veskekjøpet, fine hjem til å ha det fint hjemme selv osv.

-  Mamma og pappa, jeg vil så inderlig gjøre dem stolt, vse at jeg duger til noe, jeg også.

- Å vite at noen heier på meg. Å vite at noen virkelig vil at jeg skal lykkes eller klare det jeg strever etter. Å få ros når jeg klarer noe, og å høre noen si "bra forsøk" når det ikke går helt som planlagt.

- For to år siden gikk jeg ned 30 kilo kun ved å endre hvordan jeg tenkte. Hvordan vi tenker har så uendelig mye å si! Jeg startet på skolen igjen, og ved hjelp av positive tanker, og selvfølgelig hardt arbeid, går jeg nok ut med toppkarakterene. Når man jobber hardt for noe, får så mye skryt og ros gir det meg motivasjon til å fortsette. Det gir meg også hemmelig motivasjon til å stramme opp figuren når alle mine venner ønsker og miste en kilo eller fem, og spør hvordan jeg klarte det, når de ikke får det til uansett hva de prøver. Føles godt å være et forbilde! The sky´s the limit.

-  elsker denne: happiness can be found, even in the darkest of times, if one only remembers to turn on the light <3

-  Du kan ikke nyte solskinn uten å ha opplevd storm.

- Jeg har fem setninger malt rundt om på rommet mitt:
1.If you are going through hell, keep going
2. If there's no candy in heaven, I'm not going
3. Love is like swallowing hot chocolate before it has cooled off. It takes you by surprise at first, but keeps you warm for a long time.
4. Chocolate is nature?s way of making up for Mondays
5. Every accomplishment starts with the decision to try.

-  Dette sitatet: "And then I realised adventure was the best way to learn." for hvis jeg jobber masse med skolen nå og får gode karakterer kan jeg reise verden rundt med god samvittighet etter videregående!

- Happines is not a destination, it is a way. Et sitat som henger på et skilt hjemme. Virkelig motiverende. Lykke er ikke et mål, men en måte å leve på.

- Deltakerne i Ingen grenser. For noen mennesker.

- "Every day, I create the life I desire. I am free of any limiting past beliefs and I reach for the stars" Nydelige Miranda Kerr.

 - "Adele Live at the Royal Albert Hall" Utrolig fin konsert på dvd. Nydelig kvinne som tør å være seg selv.

- Å se på noe vakkert er sånn en stor motivasjon. Det både inspirerer og motiverer. Ingen ting er vakrere enn det du elsker mest - så se! Det meste blir vakkert hvis man bare ser godt etter.

- Det er alltid Mormor. I går klarte jeg endelig å lage kake. Etter å ha hatt dager der jeg så vidt har klart å dusje meg selv og trappen er et fjell å beseire. Men jeg klarte å lade opp litt og da brukte jeg kreftene mine på å lage skikkelig god, sunn krydderkake med sjokoladeglasur, til og med! Og tanken på at hun ville ha vært så stolt av meg og skrytt sånn av kaka mi, det gjorde meg varm innvendig og ga meg noen fine minutter der jeg klarte å se styrken min. Så begynte jeg å gråte, for jeg var nesten sikker på at den var borte. Drømmen hadde vært å delt et stykke med henne, men det får bli på en sky et sted på himmelkartet engang.

- Det er et sitat jeg alltid kommer til å huske: "Two things: If it makes you happy, do it. If it doesn't, then don't.

Sist mandag skulle dere fortelle meg om et fint øyeblikk i livet deres, og her er noen av svarene jeg fikk. Noen av dere skriver litt for lange kommentarer, og det kan jeg ikke alltid ta med fordi innleggene mine blir så himla lange da.

- Da jeg fikk øye på bestevennen min fra Utøya noen dager etter tragedien. Det var veldig vondt, men jeg har aldri vært så glad for å se ham noen gang. Sorgen måtte vente, akkurat der og da var det bare han som betydde noe.

- Når han holdt rundt meg og sa at jeg ikke trengte å være redd og at han liker meg uansett.

- Da jeg sovner alene, men våkner med en varm og sterk arm rundt meg. Når pusten hans kiler meg på nakken og han hvisker inn i øret mitt hvor fin jeg er. Kunne ønske jeg fortsatt hadde slike øyeblikk med ham.

- Da jeg fikk vite at jeg kom inn på universitet. Total lykke ruste rundt i kroppen min. Og da jeg gikk alene rundt i fineste Stockholm og innså at det ikke er så værst å reise alene hvis du har sigaretter og kredittkort.

- For mange år siden da jeg flyttet til USA, og skulle si hadet bra til kjæresten min som jeg hadde vært sammen med i to år. Jeg var 16 og han var 18, og vi elsket hverandre. Det var da jeg syklet ut innkjørselen på huset hans og jeg så meg tilbake og de tristeste øynene i hele verden møtte blikket mitt. Det var så fint, samtidig som jeg bare ville snu. Tenk at han en gang elsket meg så mye at han ga meg det blikket. Fint.

- Den dagen min skjønne lillesøster endelig ble frisk for kreft, og hele familien gikk på peppes for å feire det.

- Den fredagskvelden (etter at jeg hadde ligget syk hjemme hele uken og kjedet meg) som skulle være en rolig aften med ei venninne, som ble til en spontan kveld med kortspill og musikk og gjorde at jeg møtte han som nå er kjæresten min. Det var en sånn dag da alt bare klaffet og jeg følte meg fri og glad..

- Hver eneste sommer, er jeg med bestevenninnen min på hytta deres på Hitra. Det er et sommerparadis, fins ikke et finere sted på jord. Men jeg husker spesielt godt et øyeblikk fra i sommer. Vi dro ut i robåt, det var blikkstille vann og solnedgang. Når vi lå der, drakk Corona og hørte på skvulpingen av vannet som traff båten, var jeg skikkelig lykkelig. Alt var bare fred, stillhet og sommer. Husker liksom øyeblikket den dag i dag, det er det fineste jeg har vært med på.

- Når jeg snudde meg tilfeldig på et vors og så drømmemannen i en fin dongeri skjorte og bukse. Da måtte jeg snu meg to ganger for å dobbeltsjekke. Han finnes faktisk, og jeg som ikke tenkte på kjærligheten akkurat da. Vi hadde noen romantiske øyeblikk med gåturer hjem, men jeg sitter enda igjen med et ønske om noe mer. Likevel smiler jeg av tanken på når han tok meg i hånden og av selve øyeblikket jeg så han. "And then my soul saw you and it kind of went "oh there you are. I've been looking for you"

- Alle de fine minnene overlapper hverandre, men jeg kan nevne konfirmasjonen min. Da sto pappa med tårer i øynene, og det slo meg at jeg veldig sjelden har sett ham være rørt. Jeg fikk klump i halsen av å tenke på den fine tiden som er forbi, men også av å tenke på den fine tiden som ligger foran oss. Det føles så godt å ha en familie som holder meg i hånden uten å knipe for hardt, og som hele tiden hvisker: "Dette klarer du."

- Sommerferien da jeg fikk meg hund. Vi hadde spart i 1 år, og da jeg fikk se henne smeltet hjertet mitt totalt. Jeg begynte å gråte og hun slikket vekk tårene fra ansiktet mitt.

-  å komme hjem og høre stemmen til lille søsteren min som løper ned trappen, hopper på meg og gir meg en stor klem.

- Jeg tenker umiddelbart på tredje gang jeg møtte han som nå er kjæresten min. Det var sent i august. Vi hadde vært ute og spist middag sammen, kun 5 dager etter vi første gang møttes. Etter vi hadde spist gikk vi hånd i hånd og kysset på hvert gatehjørne. Jeg satt meg på siste trikk hjem, satt på John Olav Nilsen og Gjengen, og plutselig fikk jeg lyst til å gråte. Lykken slo over meg som en bølge, og jeg skjønte for første gang at det skulle bli oss to.

- Da jeg og eksen min var i stupende forelskelse. Det øyeblikket jeg husker mest, var da vi gikk ut i vinterkulden blant snøfnugg som blinket. Det var full stjernehimmel. Han holdt i rundt. Vi så tilfeldigvis opp og så et stjerneskudd som gikk rundt og rundt. Det var det vakreste øyeblikket noen gang. Så kom vi hjem og han tok frem gitaren og spilte Yellow med Coldplay for meg. Jeg var så lykkelig. Jeg savner han så dypt når jeg tenker på det øyeblikket og den lykken jeg hadde. Den lykken vi hadde. Jeg vil ta minnene med meg i hjertet mitt for evig og alltid.

- Når jeg og mamma besøker mormor. De tuller og tøyser, og ler så tårene triller, selv om mamma har mistet bror og far, og mormor sønn og mann.

- Da bestevennen min, som flyttet for halvannet år siden til California plutselig sendte melding "kan du komme ned og åpne døren det er faen meg minusgrader her ute." Jeg klarte ikke helt å tenke men der, idet jeg åpnet døren sto et så altfor kjent ansikt og smilte til meg. Det tok meg rundt tre sekunder å skjønne at det virkelig var henne, det var ANDREA!!!

- Den gangen kjæresten min kom og besøkte meg da jeg hadde reist til Australia. Jeg sto og trippet på flyplassen i Sydney, dødsnervøs. Vi hadde ikke vært sammen i mer enn åtte mnd, og nå hadde vi vært borte fra hverandre i en og en halv. Jeg var så usikker, spent og glad på en gang. Og da han kom ut i ankomsthallen var det som på film. Jeg kastet meg om halsen hans, og jeg visste at dette skulle vi klare, selvom han skulle dra igjen, og jeg skulle være borte i nesten fire måneder til. Der og da var jeg lykkelig. Vi er fortsatt sammen i dag, og har vært sammen i snart to år.

- Første gang jeg fortalte kjæresten min at jeg elsket han. Etter en 12-timers reise og et par flasker vin lå vi endelig sammen i sengen, begge litt småbrisen. Han sa at han elsker meg også. "Si det igjen", sa han. "Si det igjen, og igjen". Det var et sånt øyeblikk. Det var perfekt.

Svarene deres til "verdens beste smak?". MASSE fint og jeg kjenner smaken på tunga fra hver setning jeg leser. Fint.

- Jordbær med sukker på eller vannmelon en varm sommerdag.

- taco etter en god treningsøkt!!

- Sukkerspinn på Tivoli da man var lita jente.

- "Smaken" som er helt egen i ett kyss med en spesiell person.

- Milkshaken til meg og tante Hanne med vaniljeis og Oboy-pulver. (denne er min)

- Smaken etter ett par trekk av en røyk når du sitter med utepils i sola..

- Smaken av jordbær og fløte på bestemors veranda - mens vi ser utover den idylliske skjærgården på Smøla <3

- islatte med toffee nut!

-  Cucio sjokolademjølk. Då veit eg at eg er i Danmark på verdens beste festival saman med verdens beste gjeng

-  bananapancakes du kjøper på stranden i thailand. ingenting er bedre enn det, det er umulig!

-  Smaken av mammas marengskake toppet med skogsbær og krem - det er godt det!

- Når man kommer hjem til Norge etter et langt opphold i utlandet og tar den første brødskiven med ost og et kaldt glass melk. Mmmm, Norge!

-  smaken av nystekt gjærbakst! ingen ting er bedre enn det, kan spise meg fordervet !

-  Bestemors melkesuppe. Den er så utrolig god, men den er den beste smaken i verden, mest fordi den minner meg om barndommen min. De lange, herlige sommerdagene jeg tilbrakte med bestemor, plukket blomster og leste bøker. Det er jo det det egentlig smaker.

-  Den tidlige sommerfrokosten med nyrørt blåbærsyltetøy av nyplukkede, duggete bær og nybakt brød med saltpølse og tre agurkskiver på. Smaken av barndommen, tiden der eneste bekymringen var om man kunne finne nok blåbær i krattet.

-  Det er så godt når man kysser den beste, og han smaker fantastisk. Man husker den smaken for alltid.

-  Ferskt, hjemmelaget brød med smør, brunost og jordbærsyltetøy.

- Smaken av en stor skål med tress-is (bare fra sjokoladedelen, selvfølgelig) med så mye du vil ha av to typer sjokoladesaus. Det smaker best når du sitter rundt et stuebord med vakre, herlige mennesker som alle sitter på forskjellige stoler og synger alt de sier og har latter i øynene sine.

- Den fløyelsmyke, friske smaken av ostekaken som mamman til kjæresten min lager. Søt jordbærgelè, syrlig ostekrem blandet med en litt crunchy kjeksbunn - mmm! Den minner meg sånn om han, fordi det er yndlingskaken hans <3

- Moreller på sommeren.

- Smaken av Tiramisuiskrem fra en isbar i Italia. Eller Bringebærmakroner fra en søt, liten butikk i en bortgjemt del av Montmartre i Paris. Eller sikkerlig grove rundstykker med gulost og kakao til.

- Smaken av karbonadene til farmor. Minner meg om tiden da jeg var liten og brukte all min fritid på å være sammen med farmor og farfar, noe jeg ikke lenger har muligheten til. Minner meg på at jeg må lære meg å lage disse karbonadene. En dag vil ikke farmor være der lenger, og da vil jeg i det minste ha smaken av karbonadene til å gi meg en illusjon om at hun fortsatt er der og lager mat til meg.

- Spiseforstyrrelsen tillater meg ikke og nyte smaken av noe, uten at det ender med at jeg henger over doskåla. Men jeg må innrømme at nyplukkede ripsbær med vaniljekesam smaker veldig godt.

-  Det er vanskelig å si hva favorittsmaken min er, for jeg forbinder hver smak med noe spesielt. Men jeg kan nevne smaken av pappas pannekaker, som fremkaller minner om sukker på nesetippen og blåbærlepper. Det er så fint å tenke på.

- En smak jeg forbinder med gode minner er rabarbra dyppet i sukker. minner meg om solfylte sommerdager i hagen til farmor der vi rev ut rabarbaraen fra røttene og dyppet de i en kopp med sukker mens vi satt under det store epletreet hennes.

- nypoppet popcorn med havsalt på.

-  smaken av ett glass med ren vaniljesaus midt på natta.

Haha, den siste må jeg le av! Trodde det bare var jeg som likte å drikke vaniljesaus fra kopp. Husker også da vi var tom for blandavann i huset mitt kl seks på morgenen, og vi blandet sprit med vaniljesaus. Desperat? Sånn som Kristiansundere bare kan finne på å gjøre.  Nå skal jeg gå på butikken og kjøpe meg noe godt, for nå ble jeg sulten! Ha en herlig torsdagskveld alle.

 Da har jeg samlet noen av svarene deres fra leserspørsmålet "hva er den beste lukta i verden?".

- Lukten av mammas nystekte brød, fordi den får meg til å føle meg hjemme.

- Inga lukt i heile verda er betre enn lukta som sit i veggane heime på Soltun, mitt eige vesle paradis. Det er lukta av barndom, minner, lykke, fridom, og lukta av heime, men også litt smerte, fordi eg ikkje veit om eg får kjenne denne lukta for alltid alikevel. For ein dag vil renna i fjellet falle i havet, og skape ei flodbølgje som kanskje vil ta frå meg desse gamle veggane, duftene, knirkinga i trappetrinna i loftstrappa. Og det gjer så forferdeleg, forferdeleg vondt.

- Lukten av kaffe. Det er bare så fantastisk deilig, hvor mye lykke og glede man kan få av en liten kopp med mørkt gull. Særlig om morgenen, når jeg våkner først, og sitter alene og leser avisen med en kopp nytraktet kaffe. Da er det liksom ikke så mye som mangler

-  Duften av kjæresten når jeg ligger tett inntil han. Den beste lukten av trygghet som gjør meg varm langt inn i ryggmargen.

-  Dufta av fjella heime. Uansett kor lenge ein er vekke og kor gammal ein blir - ingenting er som heime

- lukten i kjelleren til det gamle huset til bestemor og min avdøde bestefar. jeg kommer alltid til å huske den, en blanding av rent tøy og svak maling. bare synd at huset brant ned i fjor, for jeg får aldri kjenne den igjen. men jeg husker den, veldig godt. ellers blir jeg ganske fanget når jeg kjenner en god parfyme på en gutt, og jeg elsker at man kan forbinde ulike dufter til ulike historier og fantastiske mennesker. ja. det var vel det.

- Lukten av nyklippet gress. Lukten av bølgeskuvlp som slår mot varme berg. Men allers mest elsker jeg lukten av varm, tørr asfalt som blir våt for første gang når sommerregnet slår ned. kan stå ut av vinduet i en evighet bare for å kjenne lukten. Da vet jeg at sommeren er rett rundt hjørnet

-  mormors parfyme som er like god som henne, kanel som minner om jul og andre kosestunder, og gjende kjeks som minner meg om sommeren på stranda da vi var små.

- lukten av havet, minner fra fortiden hjemme på vestkysten da vi levde på stranda om sommeren

- Eg elsker lukta av nytt tømmer, lukta som kjem etter regn på sommren, nyklyppa gras, nyvaska treverk, snøskutereksos, fyrstikkrøyk, grantre og den lukta som er i nye bøker med glatt papir. Åh <3 Og lukta av glassfiber!! Heime er det ein fabrikk som lagar plastbåtar, og på sommeren må ein alltid sykle bak fabrikken, berre for å kjenne den fantastiske lukta!

- Lukten av etterbarberingsvann. Fordi det minner meg om de litt skjeggete, men veldige gode, klemmene min avdøde far ga meg.

- lukten av våt skog etter regnet blandet med duften fra bålet hvor vi koker kaffe og samles og spiller gitar og synger. Sommerminner!

- lukten av han. bare han. spesielt oppå nesen hans. og lukten han etterlater i senga mi. kan sniffe puta mi i evigheter. jeg elsker også lukten regnet etterlater seg på asfalten om sommeren. helt magisk. og lukten av mamma selvsagt!

- luken av havet. ingenting er som lukten av havet på en dag hvor det nettopp har regnet når man går langs kaia i kristiansund.da vet man at man er hjemme

- 'petrichor': sånn det lukter når det har regnet på tørr jord/asfalt <3 dessuten synes jeg det er verdens vakreste ord, og det betyr på gresk 'the fluid that runs in the veins of gods'. sukk. ellers, så elsker jeg lukten av nakken til kjæresten min, nellikstilker, kaffe, vanilje og hortensia.

-  Lukten av hårgelèn til han som jeg ikke får lov til å like, men liker i hemmelighet

-  Min favorittlukt er parfymelukten av skjerfene som jeg har arvet fra verdens fineste mormor. Min mormor var så elegant, unik, og så flott, at hver gang jeg har på meg et av de skjerfene så blir jeg litt på gråten fordi at jeg savner henne så utrolig mye.

- Lukten av kokekaffe. Liker faktisk ikke kaffe, men minner meg om mamma som lagde kaffe og marsipankake hver gang vi hadde besøk da jeg fortsatt bodde hjemme.

- Lukten av Elizabeth Arden - Red door, fordi den minner meg om mamma. Hun brukte parfymen spesielt i barndommen, og jeg husker jeg gikk å luktet på sjalene hennes når hun var borte og jeg savnet henne! Den dufter av trygghet og kjærlighet for meg.

- Ingenting lukter bedre enn nyvaska hår!

Har samlet svarene deres til hva dere mener er den fineste lyden på jorda. Dette tror jeg er noe av det beste dere blogglesere har gitt meg. Sitter her med en utrolig god følelse i kroppen. Nesten hver eneste lyd dere har kommet med, har jeg klart å relatert til, og det har gitt meg så mange forskjellige følelser... klarer faktisk ikke å sette ord på det. Men herregud, verden er virkelig fin. Bare les:

- Lyden av den fineste gutten i verden som spiller gitar for meg, det er lykke det.

- Jeg tror jeg liker lyden av nyfødte lam som er noen dager gamle som breker best - da vet jeg at våren er her og alt blir lettere (bor på gård)!

- Lyden av en kald brusboks som åpnes en varm sommerdag

- lyden av coldplay.

-  Lyden av gressklipperen. Da vet du at det er sommer!

- Lyden når jeg popper en flaske cava.

- Lyden av stemmen til pappa som sier at han elsker meg.

- For meg er de fineste lydene de man hører på en hockeykamp. Har så godt som vokst opp i hallen, og da jeg var der igjen og hørte alle lydene, etter et langt opphold, kjente jeg det i hele kroppen.

- Lyden når jeg og bestevenninnen min får latterkrampe. Det er litt morsomt, fordi vi ler så mye at det kommer minimalt med lyd. Jeg elsker det fordi det er da jeg har det best og fordi jeg slipper å konsentrere meg om alle andre problemer..

- Lyden av kaffetrakteren.

- Lyden av en katt som maler er det fineste jeg vet. Det gir meg en ro i kroppen.

- Når du hører bølgene fra havet når du er på hytta.

- Lyden av hjertedunket til verden fineste gutt når jeg hviler hodet på brystkassen hans.

- Lyden av borrelås.

- Når jeg går tur med hunden min på en av de kaldeste morningene i året, og tråkker i frossent gress. Den knasingen er så utrolig deilig! Jeg føler jeg går på en kjempestor kake med masse fin pynt på.

- Den fineste lyden jeg vet er lyden av motorbåter som durer langt ut i skjærgården, når vannet skvulper og solen steker mot huden og vannet blender øynene. Herregud altså.

- Den beste lyden i hele verden er lyden av tungt sommerregn på blikktaket på hytta, og jeg kan gå ut på trappa, høre regnet treffe den tette granskogen rundt og lukten av skog er overveldende.
- Åretak på et stille vann.

- Den lyden av fuglene som kvitrer om morgenen, når du har vært ute en hel sommernatt. Du går kanskje hjem og synger for full hals med gode venninner, eller ligger i armene på en fin en. Da blir alltid lyden av fuglene ekstra fine!

- Latteren til lillesøstra mi når jeg snurrer rundt med henne. Lyden hovene til hesten lager når du rir på tur i skogen. Lyden av elva jeg pleier å bade i om sommeren. Lyden av en humle som surrer rundt blomstene. Lyden av sommer.

-  lyden av mamma når hun ler fra hjertet! verdens beste mamma!

-lydene når du ligger i sola, i baugen på båten som ligger fortøyd. den myke skvulpe lyden, de fjerne lydene av latter fra folk på land. og til og med måkene blir fine å høre på

- Lyden som kommer når man tråkker på nylagt kram snø.

- Tristeste og fineste lyden er stemmen til farmor. Jeg får enorm glede fordi jeg aldri har vært så glad i et menneske som henne, og hun har gitt meg så utrolig mye i livet på alle måter. Samtidig får jeg så vanvittig vondt av å tenke på stemmen hennes, for jeg besøker henne ikke ofte nok, og jeg vet at mitt mentale jeg kommer også til å dø den dagen hun ikke lenger er med meg lenger.

Her er svarene på spørsmålet "hvem ville dere ha vært i et annet liv?". Hvor alt var lov, og man skulle drømme seg bort. ALTSÅ leserne har svart, dette er IKKE mine tekster. Hver gang jeg publiserer disse innleggene(spesielt hemmelighetene) hvor leserne mine har svart, så får jeg tusenvis av kommentarer med "seriøst, trodde ikke moren din var død? hæ? har du jentekjæreste?" osv. LOL.

- Jeg ville levd på 1800- eller begynnelsen av 1900-tallet en gang, og trippet rundt i kniplingkjoler med parasoll i armen. Og så skulle jeg ha giftet meg med en mann som lignet på Leonardo DiCaprio, litt á la Jack Dawson i Titanic. Da hadde det ikke gjort noe at jeg er så jævlig sjenert og redd for å satse, for man skulle vel være litt sjenerte på den tiden, skulle man ikke? Men egentlig skulle jeg bare ønske jeg var en smule tøffere.

- Jeg ville gjerne vært Mormoren min på bryllupsdagen hennes. Hun giftet seg med den eneste mannen hun har elsket. Når krigen sto for fullt, i en kirke som var over tusen år gammel, i kaldeste januar. De hadde bare noen få talgelys, så ikke tyskerne skulle oppdage dem. Åh, tenk hvor utrolig forelsket de må har vært! Og spente. For hvem vet hva som kunne ha skjedd hvis de ble oppdaget? Men det ble de heldigvis ikke, så de fikk levd lykkelig i mangen år.

- Camilla Collett, Fordi hun var en av Norges første feminister, bror til Wergeland, tidlig enke som føyk omkring i Europas storbyer i en forbudt tid.

- jeg ville vært deg jeg, lise. fordi du har langt blondt hår og lange, slanke, perfekt bein og et ansikt som gløder og fordi du er så flink så flink til å se det som er positivt og bra. fordi du hører på den beste musikken og er intelligent og skriver bra og har fine tanker. fordi du drikker vin når du vil og fordi du aldri mister troen på deg selv eller forelskelsen og fordi du har en egen gutt som vil ha deg og ingen andre. du er så forbanna bra, du, lise

- Eg ville vore Amalie Earhart som er den første kvinna som flaug åleine over Atlanterhavet i 1932. Ho var sikker på at kvinner kunne gjere det samme som menn kunne. Og det hadde ho jo heilt rett i! Rett og slett ei dame med tæl.

- Jeg ville vært en pen skuespiller i teateret. Jeg ville bodd i en hvit villa ved byen, sammen med min fine og trygge ektemann og med to eller tre vakre barn. I tilegg til å være skuespiller og mor ville jeg reist rundt i verden som Angelina Jolie sammen med UNISEF og miljøorganisasjoner. Jeg ville at alle rundt meg skulle ha det bra, og være den personen alle så på som god-hjertet og like vakker på innsiden som utsiden. Jeg ville vært et sunt forbilde. Jeg ville se ungene mine vokse og se min store kjærlighet bli gammel sammen med meg.

- jeg ville vært marius. rett og slett fordi jeg er så nysgjerrig på hva han tenker og vil. så ville jeg blitt meg selv igjen, slik at jeg hadde visst hvordan jeg sku kapret han en gang for alle ! det hadde vært fint det

- Jeg ville vært ballerinaen Sylvie Guillem. Fordi hun har den mest fantastiske teknikken og det mest uforglemmelige uttrykket på scenen. Bare for å kunne kjenne på følelsen av å løfte benet helt inntil øret. Å danse på Operaen i Paris, danse for de største koreografene. Hadde vært smertefullt, men for et liv!

- Jeg ville vært en liten jente i fjellene. Sette pris på de små tingene i livet og leve i pakt med naturen i troen på at verden er et godt sted. Hvorfor? Fordi jeg mistet troen på en god verden for lenge siden. Jeg ville gitt alt for å få den tilbake.

-  Jeg ville vært han, fordi han er verdens beste og det hadde vært fint om noen var så glad i meg som jeg er i han.

- Hermine, fordi hun får Ronny OG kan magi!

- Jeg ville ikke vært en person. Jeg ville vært en fjellrev. En fri, fredfull fjellrev. akkurat nå ville den sittet stille på en klippe i fjellet og sett på sola gå ned mens vinden ryslet den i pelsen. ikke mer enn det.

source: lula

Her kommer del 1 av hemmelighetene dere delte i et innlegg tidligere.

- Jeg ble nettopp kastet ut hjemmefra av moren og faren min på grunn av at de mente jeg ikke hadde tatt oppvasken bra nok her om dagen. De har sagt til lillebroren min på 7 år at jeg valgte å flytte selv, og han gråt den såreste gråten jeg noensinne har vært borte i. Det kjennes ut som om hjertet mitt er revet i fillebiter. Har aldri følt meg så uønsket.

- selvom alle jentene i klassen min hater svømming, så elsker jeg det. for da kan jeg vise frem kroppne min i bikini. men jeg sier det aldri, jeg later som om jeg også hater svømming

- Jeg jobber på RiksTV sin kundeservice. Jeg får ofte drapstrusler av kundene, noe som har gjort meg såpass kald at alt av dritt jeg får slengt i trynet ellers bare preller av. Men jeg blir sparket om jeg forteller det til noen. Jeg håper en halv prosent av RiksTVs kunder leser dette og kan prøve å forstå at det ikke er min feil at du ikke betaler den jævla fakturaen din.

- jeg tenker alltid på det øyeblikket når det blir slutt mellom meg og kjæresten min. jeg er så redd. vi har vært sammen i noen måneder og vi er bare 15 år.. vi kommer vel ikke til å være sammen for alltid?

- jeg gråter hver kveld. noen ganger fordi vennene mine svikter meg, andre ganger fordi jeg tenker på morfaren min som døde i fjor..han var den første nære jeg kjent som gikk bort. jeg hater å legge meg i senga.

- Jeg er helt utrolig redd får at jeg ikke kan bli gravid, og at jeg aldri får en mann.... Jeg har ikke fortalt noen dette fordi det er jo ingen andre som tenker på dette. Men det gjør jeg, og om jeg ikke kan få barn, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Siden har utrolig lyst på det!

- jeg er ikke redd for å dø. Jeg gjør de mest utfordrende tingene, likevell sitter jeg her idag..

- Vennene mine jeg bretter ut om privatlivet mitt til blir alltid like sjokkert over hvor dårlig selvtillit jeg har. De sier jeg framstår som en med veldig god selvtillit som alltid er glad. Det er langt i fra sannheten.

-Jeg er avhengig av kjæresten min

- Jeg hadde sex før jeg fikk mitt første ordentlige kyss.

- Jeg elsker kjæresten min, men jeg tør ikke si det til henne, jeg er redd for at hun ikke føler det samme, jeg går i konstant frykt for at hun skal såre meg. Hvis jeg mister henne, mister jeg alt.

- Jeg var utro med kjæresten min med to gutter på en kveld. De var begge mye eldre enn meg, og han ene skal bli pappa. Jeg angrer ikke...

- Jeg tør ikke gå i de klærne jeg vil, fordi jeg vet at han som mobber meg vil kommentere det.

- Jeg savner å ha ekte venner som bryr seg! Livet mitt består av dyre jakker, suksess og kjæresten alle drømmer om, men jeg klarer ikke nyte det uten å ha noen å dele mitt innerste det med.

- Min hemmelighet er at jeg er ensom. Jeg er helt fortapt i ensomhet. Ingen kliner med så mange som meg på fest, og jeg er ikke en gang så full som alle tror jeg er. Jeg håper at en av one nightstandene mine en gang skal bli til noe mer. Jeg gjør dette for å føle litt kjærlighet, selv om jeg utnytter andre og selv blir utnyttet. Hva er vel kjærligheten i det? Den eksisterer ikke. Jeg gjør dette for at jeg kan ha noe håndfast å drømme om når jeg legger meg. Noe jeg kan fylle sinnet mitt med håp om. At jeg kan gjøre det samme med han, og at det da ligger kjærlighet bak, fra begge sider.

- Egentlig tror jeg ikke at jeg kommer til å klare noe. Ingenting.

-  Jeg elsker kjæresten min, men tørr ikke fortelle det til ham i redsel for at han ikke elsker meg tilbake.

-  Jeg er fortsatt hodestups forelsket i han, men vi kommer aldri til å bli sammen igjen.

- legger meg tidlig hver kveld, men sovner ikke før det er morgning igjen fordi jeg er redd for og dø mens jeg sover. for da har jeg ikke mulighet til og fortelle kjæresten min eller familien min hvor mye de betyr for meg og hvor mye jeg elsker dem. hatt mye nedturer igjennom livet, men uten dem ville jeg nok aldri satt så stor pris på oppturene. jeg elsker livet.

- Jeg har vært forelsket en gang. Det var for snart et år siden. Snøen lavet ned, vi kavet oss inn på et utested og der stod han i baren og smilte til meg, nesten som om han hadde ventet på at jeg skulle komme. Det var hans forbannelse, han fikk meg til å føle meg spesiell. Det begynte bra, som det alltid gjør. Vi lagte pannekaker sammen, drakk rødvin fra store glass på stuegulvet og pratet helt til solen stod opp. Men så kom han til meg en kveld, og blikket hans sa alt. Han ville ikke være sammen med meg lengre. Jeg var kjedelig og han ville ikke være sammen med meg edru. Og det forsto jeg. Når det passet for han, kom han på besøk til meg etter en fuktig kveld på byen. Men jeg elsket hvert sekund han lå ved siden meg og ville ikke byttet det bort mot noe. Det å våkne opp med han var det eneste jeg ville. Men når solstrålene trengte inn gjennom vinduet, forsvant han. Så begynte han å komme sjeldnere. Jeg måtte jo forstå at han ikke alltid kunne være med meg. Og jeg måtte jo forstå at når han ikke tok telefonen ellar la på, så var han "med andre". Det gjorde ikke noe at jeg gråt puten gjennomvåt, for neste gang han kom, var alt bra igjen. Jeg måtte jo forstå at jeg ikke var hans. Jeg forsto det så godt at jeg kastet meg i bilen og kjørte han til jobb, når han ikke rakk bussen. Jeg forsto det så godt, at når han ikke hadde penger til drikke, fikk selvfølgelig han og kameratene, min drikke. Jeg forsto det så godt at jeg tok på meg mitt fineste undertøy og sminket meg hver lørdagskveld, i tilfelle han kom. Jeg forsto det så jævlig godt , at jeg brukte mine bursdagspenger på gave til hans bursdag. Det gjorde ingenting at jeg ikke fikk noe tilbake og at han ikke kom i min bursdag. Mobilen var jo tom for strøm og han følte uansett for å være med kameratene. Og jeg forsto de få gangene han sa at han var glad i meg og ville være med meg, så mente han det. Selv om han var full. Jeg holdt fast på det lille håpet. Det brydde meg ikke at han gikk så fort han våknet neste dag, mens jeg hadde vært oppe i flere timer for å lage pannekaker og dekket bordet fint. For vi er som stjernene på himmelen. Vi skinner bare når det er mørkt. Nå bor han i en annen by. Jeg har ikke sett han på noen måneder. Men jeg klarer ikke å gi slipp på han. Jeg er fortsatt forelsket i han. Det er min hemmelighet.

 MORE TO COME LATER ON!

Mandagsspørsmålet denne mandagen er: Hvem ville du vært i et annet liv? Alt er lov. Det kan være en dame, en mann, en kjent person, en ukjent person, det kan være fra 1800-tallet, eller fra nåtiden. HVEM SOM HELST. Hvem ville du ha vært, hvorfor, og hva hadde livet ditt innebært?

gif made by me.

Her er runde to av svarene deres til "hva er kjærlighet?".

 ♥ Kjærlighet er når kjæresten min gikk ned på ett kne og fridde til meg, etter at vi mista en av våre beste venner. Kjærlighet er når vi ser hvor kort livet kan være, og man finner ut at man må leve i nuet sammen med den man elsker. Og at alt føles så rett.

♥ Kjærlighet er når hele verden raser sammen i det du tror du har mistet noen for alltid.

♥ Kjærlighet er å ha noen som kan stille opp for deg når du er lei deg, når du vil dele en hemmelighet, når du vil fortelle om sommerflørten, når du trenger en hånd å holde i.

♥ kjærlighet er klokka 5-6 på morgenen om sommeren når sola akkurat har stått opp og du kan være den eneste personen i verden for noen sekunder, men likevel føle all varmen og kjærligheten. Klare kalde vinterdager, støvler selvom det ikke regner, venner du har holdt ut med i flere år,bestemor og bestefars hus, kjæresten min og vin.

♥Kjærlighet for meg er det jeg tror på; Meg selv. Venninna som er dyktig, men som ikke klarer å tro på seg selv. Kompisen som ikke vet hvor vakker han er. Mormor som kjemper. Drømmen min. Talentet mitt. Teater. De som tror på seg selv og de som tror på meg. De som kan se meg i øynene og vite at jeg lyver, men ikke sier noe, fordi de vet det hjelper meg. Kjærlighet er friheten til å gjøre som jeg vil. Friheten jeg følte da jeg tatoverte ordet "kjærlighet" på venstre underarm og etterpå dro og drakk vin fra flaska ved elva med en ekte venninne... Kjærlighet er styrken til å være alene uten å tenke for mye over det. For meg er livet kjærlighet og de som fyller det med glede, sorger og lengsler.

♥ kjærlighet er å bry deg mer om andre enn du bryr deg om deg selv.

♥ Jeg opplever kjærligheten best når jeg er sammen med min beste venninne. Vi trenger ikke å gjøre eller si noe spesielt, bare det å være sammen er nok. Vi kan snakke om absolutt alt, og vi trenger ikke holde noe skjult for hverandre. Vi har begge hatt forelskelser, og da får den andre være med, fordi vi deler alt! Opp gjennom tidene har vi glidd ifra hverandre, fått forskjellige interesser, men bare for å finne tilbake til hverandre igjen. Bare det å vite et jeg alltid vil ha noen der for meg, det er den beste følelsen i verden.

♥Kjærlighet er når hunden min begynner å løpe sprelsk rundt når han hører stemmen min på skype. Jeg er en utvekslingsstudent, og hadde ikke 'snakket' med ham på seks måneder. Foreldrene mine fortale meg at han lette etter meg lenge etter samtalen var over, og kunne ikke finne ro. Det gav meg en klump i magen, jeg elsker det dyret. Det triste er at han er syk, og kommer mest sannsynlig til å være død når jeg kommer hjem.

♥ kjærlighet er når du finner en du kan være så mye sur og sinna på som du bare orker, men som du aldri trenger å være redd for at skal forlate deg. En person som kan se deg gjennom alle stadier i livet, og takler det, og går gjennom livet ditt sammen med deg. Kjærlighet er når du merker at hjertet ditt slår, og du forstår at du faktisk er i live.

♥ Kjærlighet for meg er når du hører kjæresten din rope fra badet.. Du går spørrende bort til dusj forhenget, og han tar tak i deg med et stort smil. Drar deg inn i dusjen med alle klærne på. Kysser deg mykt og varmt. ler. Løfter deg opp mot veggen, og hvisker gjennom vannstrålene at han elsker deg mer enn noe annet. Da kan man ikke annet enn å føle at det er riktig. Det er kjærlighet.

♥ Kjærlighet er alt. Det er ikke alltid du kan se den, men du vet at den er der. Kjærligheten er der for bestandig, og har du først elsket noen, bærer du kjærligheten for den personen med deg i hjertet ditt for bestandig. Den blekner aldri, og kan ikke sammenlignes med kjærligheten du føler for en annen person. Kjærlighet er alt. Kjærlighet er udødelig.

♥ Kjærlighet er å se et helt vanlig menneske som så perfekt, så ekstraordinær, så spesiell og så så så fantastisk sammenlignet med alle andre.

♥ kjærlighet er å finne varme i kulda.

♥  kjærlighet er når han kysser meg på nesa og sier jeg er den søteste jenta han vet om.

♥ Når man stoler så mye på hverandre at man får "oss to mot verdenen"-følelsen.

♥  Kjærlighet er når bestefar går etter bestemor til smørhylla i butikken fordi han vet hun ikke når opp til melangen.

♥ Mamma - et annet ord for kjærlighet.

♥ Kjærlighet for meg er når jeg sitter i bilen med pappa, og han setter på favorittsangen min på den cd'en som står i anlegget. Kjærlighet er når lillebroren min plutselig gir meg en klem og sier at han er glad i meg. Kjærlighet er når mamma kjøper sjokolade til meg fra Kaffemakeriet, fordi hun vet det er den jeg liker best. Kjærlighet er når Henrik ringer meg bare for å prate, og sender en melding etterpå for å fortelle meg hvor glad han ble bare for å høre stemmen min.

source:justlittlethings

MANDAG. Tid for favoritten deres, nemlig mandagsspørsmål. I dag så tenkte jeg at jeg skulle stille dere spørsmål om fine  følelser og situasjoner i livet. Da mener jeg ikke at alle skal si noe så enkelt som forelsket, men noe mer spesifikt som for eksempel:

- Når man får ei melding, og ser at det er den personen du håpte det skulle være.

- Sekundet før et kyss.

- Å ta en varm dusj etter man har vært ute og gått i regnet.

- Høre favorittsangen din på en konsert.

- Når besteforeldrene dine ser på hverandre og smiler.

Si noe generelt som de fleste kan appelere til!

source:whi

Her er noen av svarene deres til leserspørsmålet "hva er kjærlighet?". Så masse fint at jeg blir varm i hjertet.

♥ Når man ser eldre par holde hender.

♥  jeg har aldri opplevd ekte kjærlighet, men så er jeg bare 17. Eller det er kanskje ikke normalt, men det er dessverre noe jeg ikke kan få gjort noe med. Men jeg tror det er sommerfugler i magen når du sitter i klasserommet og tenker at det snart er friminutt og du får sett han borte ved bordene med vennene hans. Også tror jeg man er lykkelig. Har egentlig aldri vært det heller, men man er vel lykkelig hvis man er forelsket? Så ja, kjærlighet er vel lykke og sommerfugler i magen.

♥ Kjærlighet er uttrykket til besteforeldrene mine når jeg stikker innom dem, det er stemmen til mamma når hun kysser meg på panna og sier god natt, det er latteren til søstera mi når vi tuller med hverandre, det er følelsen når jeg ser han, det er smilene til vennene mine, det er når noen ringer deg bare for å spørre hvordan du har det.. Kjærlighet er når man skjønner at noen er glad i deg, og bare vil deg godt.

♥ Når noen sier de er villig til å satse alt for deg,fordi du er du. Og du er så vakker og bra. Kjærlighet er den eneste i verden som bare er godt. Det er aldri kjærligheten som gjør vondt, men når det er mangel på kjærlighet. Kjærlighet er det eneste i verden som bare er godt.

♥ Kjærlighet er når du planlegger fremtiden din og de menneskene er automatisk med i den. Når du tenker. . . hva i all verden skulle jeg gjort uten deg? Og du vet at mennesket tenker det samme tilbake.

♥ Kjælighet er følelsen du får når du ikke kan se for deg resten av livet uten han.

♥ kjærlighet er noe(n) som er utrolige gode i gjemsel... Jeg finner det ikke hvertfall.

♥ Når man sovner på sofaen og våkner opp med en dyne over seg.

♥ Kjærlighet er når du bryr deg så mye om noen at du kan begynne å gråte når du tenker på dem.

♥ Kjærlighet for meg er å få små, våte kyss av mitt 2 år gamle tantebarn. Og når mitt andre tantebarn på 8 måneder smiler til meg. Det er kjærlighet for meg.

♥ Du vet det er kjærlighet når du svever og oppdager at de rosa skyene i mumidalen faktisk er virkelige.

♥ Kjærlighet er den gleden og varmen man føler i hjertet ved å se på noen. Den følsen som får det til å boble i hele kroppen. Den følsen som får deg til å le av ren glede.

♥ Kjærlighet er alltid til stede. Overalt. Når som helst. Hvor som helst. Det er de myke kyssene på pannen fra en mor, de varme, stolte øynene til en far, og de vakre tonene til en søster når hun ber deg være med på leken fordi hun elsker å leke med akkurat deg. Det er de smittende smilene i en trygg, kjær, venninnegjeng, og de bekymrede tankene til den som står deg nærmest i gjengen, som vet at du sliter med å godta deg selv. Det er de viltre bevegelsene til en hund, og en hjelpende hånd på bussen av en fremmed. Kjærlighet er alltid til stede. Overalt. Når som helst. Hvor som helst.

♥ Når jeg sitter med den fine familien min og ler så tårene triller, når jeg får en god klem fra farmor og hun hvisker i øret mitt: du er gullbarnet mitt, når storebror sender meg melding for å høre hvordan jeg har det og niesa di gir deg et slengkyss, det er kjærlighet for meg.

♥ Kjærlighet er i alt han har gitt meg. Meg fra minner og gode følelser til det hjerteformede halskjedet.

♥ Kjærlighet for meg var når hunden min skulle avlives etter 12 år på denne jord. Han hadde problemer med å puste og lå i fanget mitt. I det øyeblikket var jeg så redd og gråt masse, midt oppe i dette slikket han hånden min og ga meg et blikk som sa; jeg vet at det her ikke går lenger, men jeg er glad i deg. Den gode, avdøde hunden er fortsatt så mye for meg, så mye at jeg skjønte at han betyr mest i livet mitt.

♥ Kjærlighet er når jeg finner de som bringer frem det beste og værste i meg, men fortsatt elsker meg like høyt.

♥ Kjærlighet er lykke. Lykke er kjærlighet. Hvor og hvordan man finner lykke er forskjellig for hvert individ. Om det er i en gutt, en jente, et dyr, en sang, en serie, en latter, et tegn, en gud, osv. Sånn er det med kjærlighet også. Tror jeg.

♥ For meg er kjærlighet å sovne på mitt rosa rom på hytta, se på bilde på nattbordet mitt. Bilde av meg å mamma på hennes aller siste 17 mai hvor vi kikker hverandre i øynene å har latterkrampen av en intern spøk. Å gråte på grunn av all gleden og kjærligheten hun gav meg, ikke fordi hun er borte for alltid.

Det kommer mer!

 Lesernes svar på "Hva ville du ha forsøkt og gjort om du visste at du ikke kunne feilet?".  Her er de jeg likte best denne gangen. Det er både trist og fint å tenke på hvor annerledes livene våre ville vært om man hadde turt litt mer. Bare les alt det fine!

- jeg ville: flytte til london, starte mitt eget klesmerke og finne kjærligheten. så ville jeg bodd i en luksusleilighet og dratt på dritlekre fester.

- Jeg ville skrevet en bok på mange hundre sider, ringt han som en gang var min og prøvd å fly uten vinger. Deretter skulle jeg lagt meg i en blomstereng mens jeg blåste såpebobler og ga blaffen i verden.

- Jeg ville flyttet til New york eller Paris, gått kledd i akkurat det jeg ville, startet et eget motemagasin og levd av å skrive og drive med mote. Jeg ville sluttet å tenke over hva andre mener. Jeg er sikker på at det ville gjort at jeg fant meg selv og at jeg ville begynne å like meg selv bedre. Da ville jeg kanskje funnet en fin en som jeg kunne spasere hånd og hånd med i central park eller spise crossainter og makroner med på en romantiask liten café i Paris.

- Jeg ville skrevet en bok, laget en sang som rørte mange sjeler og svømt til Afrika.

- jeg ville samlet guts til å gå kledd akkurat som jeg ville. jeg vet det er klisjé og veldig typisk en 14 år gammel jente som meg og si det, men jeg skulle virkelig ønske at jeg turte å gå kledd akkurat som jeg har lyst til, at jeg rett og slett ga faen i hva andre kunne sagt. fordi stil er meg, og jeg er ikke meg selv før jeg tør å skille meg ut.. ellers ville jeg sunget ut, fordi jeg elsker å synge, men tør ikke bruke stemmen min ordentlig når jeg er med andre. jeg vil bare vise at jeg har potensiale!

- jeg ville tatt de fagene jeg ikke er sikker på om jeg klarer nå, deretter studere kunst og jobbe i et blad eller magasin mens jeg reiser verden rundt og opplever alt som er å oppleves. jeg ville prøvd meg på den gutten jeg liker, selv om jeg vet ingen har lyst på en 17åring med reggis. jeg ville klart å skrive sangtekster som hjelper andre. men hvis jeg bare kunne gjort én ting, hadde jeg forandret livet til noen som ikke kunne klart det uten min hjelp.

- Jeg ville flyttet til København eller New York. Skulle så klart være ferdig med utdannelsen som psykolog, og deretter kjøpt en stilig, fin og medium stor leilgihet. Drikke vin, kaffe, lage mat, ha det morsomt på byen og slå meg til ro med en mann. Så ville jeg skrevet en bok om parforhold eller få egen spalte hvor jeg kan bruke evnene som psykolog, kanskje innenfor temaene kjærlighet, selvbilde osv. Høres ut som en klisjé tatt ut fra Sex and the City, men jeg mener det. Også måtte jeg så klart hatt en hund å løpe med i Central Park.

- Jeg ville svømt med haier og basehoppet, uten tvil!

- Jeg ville flyttet til Afrika og jobbet med rehablitering og konservasjon av ville dyr resten av mitt liv.

- jeg ville husket hver dag.

- Jeg ville ha blitt sanger eller skuespiller. Selv om jeg ikke kan synge i det hele tatt, og jeg har aldri gått på teater. Men allikevel er det en av mine store drømmer her i livet, men jeg vet jeg heller vil satse på min andre drøm, og det er å bli lege.

- spurt han fine om vi skulle bli et par.

- Jeg ville løpt til den unge, kjekke læreren jeg verken har i noen fag eller har snakket med noen gang, men som jeg ser i korridorene nå og da, også ville jeg ha overfalt han med kyss og dratt han inn på nærmeste låsbare rom... Det er kanskje som en klisjéaktig amerikansk TV-serie, men faen så fin han er.

- Jeg ville ha tatt med meg min fantastiske mamma og den skjønne bestemoren min, og flyttet til københavn. Men jeg er for redd for å miste mine fire bestevenninner og den personen jeg er hodestups forelsket i.

- Kanskje typisk klisje, men jeg ville realisert skuespillerdrømmen. Jeg ville flyttet til Hollywood, brukt alt av tid og energi på alle slags auditioner, og plutselig så hadde jeg fått en rolle. En rolle som ble mitt gjennombrudd.

- Jeg ville holdt ut det siste året på musikklinjen, for så å leve ut drømmen som musiker. Jeg ville rørt ved sjelene til mennesker gjennom sangene mine. Gitt verden god indiemusikk. Jeg ville vist verden hva jeg kan. Gitt ut plate med en fin booklet inni. Jeg ville hatt troen på meg selv. Jeg ville begynt å leve på ordentlig, bare fordi jeg kan.

- Hvis jeg ikke kunne feile ville jeg ha turt å møte blikket hans. Sett han dypt inn i øynene til jeg var sikker på at han la merke til meg. Så ville jeg ha snakket med han, fortalt han hva jag føler, hva natten sammen med han har gjort med meg. Jeg ville ha spurt han hvordan han ser på meg, og om han kanksje hadde hatt lyst til å holde rundt meg, tilbringe kvelder og helger sammen med meg, gå hånd i hånd bortover gatene, kysse meg igjen.. Men dette er bare sinnsyke drømmer, for jeg er så redd for å ta kontakt, så redd for å feile..jeg er så redd for at jeg resten av live skal lure på om ting hadde vært annerøedes, om jeg bare ikke hadde feilet i mitt forsøk på å ta kontakt

- flyttet til nashville. møtt sangskrivere. opptredd overalt. møtt flere folk. opptredd flere steder. fått platekontrakt.
jeg skal gjøre det. etter sommeren.

- Jeg tror at den som vil, den kan. Derfor skal jeg bli kunstner.

- Jeg ville reddet verden. Reist rundt og gjort en forskjell. For alle som lider under fattigdom, lever under totalitære regimer, er syke og særlig alle barn som ikke har det bra. Funnet kurer for kreft, HIV/aids og andre sykdommer. Gitt alle en sjanse til å få et verdig liv. Jeg ville sørget for at menneskerettighetene virkelig gjaldt for alle, og ikke bare står på papiret i enkelte deler av verden. Hadde jeg visst at jeg ikke kunne feile, er det dette jeg ville gjort. Jeg ville rett og slett skapt en bedre verden.

- Jeg ville skrevet en bok og blitt mor. Kanskje ikke nå, men en gang. Det er begge ting jeg er redd for å prøve i frykt for å feile.

- Jeg ville fortalt Mads at jeg liker han. At jeg har likt han siden første gang jeg så han og tenkte at han var way out of my leauge. Samme hvor mange gutter som kommer og går hopper hjertet mitt alltid over et slag når jeg ser han.

- jeg ville ha lært alle i hele verden god grammatikk og rettskriving.

- Gjøre akkurat det jeg har så inderlig lyst til, men ikke tørr.. Nemlig reise de åtte lange timene og fortelle gutten i mitt liv hva jeg føler. Savner han så mye, men jeg er for feig til å satse på kjærligheten, jeg er så redd for å bli knust igjen...

- jeg ville studert psykologi og hjulpet mennesker til å sette ord på de tingene som ligger som et lokk og trykker på hjertet, jeg ville jobbet med amnesty international og utrettet viktige forandringer i forhold til menneskerettigheter, og jeg ville hat turd å si til den ene personen at han er min store kjærlighet (og han ville selvfølgelig gjengjeldt følelsene).

- Jeg ville funnet opp en pille som gjorde at alle jeg har mistet våkner opp igjen. Jeg ville gitt bestefaren min en god klem, han skulle lært meg å gjøre det han elsket - å ri på hester. Farmoren min skulle fortalt meg fine historier fra hennes egen barndom. Jeg skulle skrevet de ned og en dag gitt de ut i bokform. Farfar skulle tatt meg med ut på jakt, han skulle fortalt om den gangen han bodde i afrika et år. Fortalt om alle de utrolige tingene han hadde opplevd. Kusinen og fetteren min skulle få sett pappan sin igjen, pappa skulle få drikke wisky og fortalt skrønerhistorier sammen med broren sin. Det viktigste i livet er familie, og jeg skulle gjordt alt for å se de jeg har mistet en gang til.

Den siste er favoritten min, jeg begynte faktisk å gråte. Nydelig skrevet av deg som har gjort det. Takk.

Ikke glem at i morgen er det mandagsspørsmål igjen.. og dere TAKE A CHANGE, YOU NEVER KNOW WHAT MIGHT HAPPEN!

 
Nå har jeg samlet favorittordene og sitatene deres i dette innlegget. Ikke alle er med, men de jeg likte best. Så masse fint at jeg fikk frysninger opp til flere ganger, og MASSE inspirasjon. Anbefaler alle sammen og lese alt. Det er så verdt det og ga meg mye. Fine dere er.

- Home is the place and the people you want to return to over and over.

- don´t let the fear of striking out, keep you from playing the game.

- There are 3 things that should never get broken; a toy, a promise and a heart.

- Be soft. Do not let the world make you hard. Do not let the pain make you hate. Do not let the bitterness steal your sweetness. Take pride that even though the rest of the world disagree, you still find it to be a beautiful place.

- Life isn't about waiting for the storm to pass.. It's about learning to dance in the rain.

- It is a risk to love. What if it doesn't work out? Ah, but what if it does?

- Destiny is for losers. It is just a excuse to wait for things to happen instead of making them happen.

- happy are those who dream dreams and are ready to pay the price to make them come true.

- believe in yourself and you'll fly high.

- the minute you think of giving up, think about the reasons you held on for so long.

- Don't dream your life, live your dream.

- To live is the rarest thing in the world. Most people exist, that is all.

- Beauty is not about looks, makeups or clothes. True beauty comes from being yourself, the more you show who you really are the prettier you will be.

- Everybody wants happiness, nobody wants pain, but you can't have a rainbow, without a little rain.

- Enten så går det bra, eller så går det over.

- If you always do what you have always done, you will always get what you always got

- We cannot direct the wind but we can adjust the sails.

- Evig solskinn skaper ørken.

-Life is too short to wake up with regrets. Love the people who treat you right. Forget about the ones who dont. Believe everything happens for a reason. If you get a second chance, grab it with both hands. If it changes your life, let it. Nobody said life would be easy. They just promised it would be worth it.

- the three things a guy should want to change about his girl is her last name, adress, and her viewpoint of men.

- If you want to make the world a better place, take a look at yourself and then make a change.

- time is too slow for those who wait, too swift for those who fear, too long for those who grieve, too short for those who rejoice, but for those who love, time is eternity.

- The most beautiful things in life can not be seen or ever touched. They must be felt with the heart.

- The ones who really loves us never really leave us. You can always find them in your heart.

- elsk meg mest når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest.

- they have promised that dreams can come true, but forgot to mention that nightmares are dreams too.

- Wanting to be someone else is a waste of the person you are.

- I figure life's a gift and I don't intend on wasting it. You don't know what hand you're gonna get dealt next. You learn to take life as it comes at you.. to make each day count.

collage by me. source: http://hollyhocksandtulips.tumblr.com/

Har samlet ønskene dere sendte inn i dette innlegget. Kunne ikke ta med alle. Det var VELDIG mange som ønsket seg en gutt må jeg si, så jeg får bare håpe på at det ligger en ung Leonardo DiCaprio eller Jude Law under juletreet deres i år. Jeg er så heldig å ha min helt egne!

♥ Jeg ønsker at min bestemor som ble enke for noen dager siden skal klare å mestre livet videre alene.. Og at hun aldri vil glemme hvor fantastisk flott bestefar var, selv om hun har Alzheimers.
♥ Jeg ønsker at jeg skal ha det like bra jeg har hatt det dette halvåret, neste år også.
♥ Jeg ønsker meg mitt første kyss.
♥ For andre; at alle i denne verden skal ha det bra på juleaften.
For meg; Jeg vil ha ham.
♥Mitt ønske er hvit jul.
♥ Jeg vil møte pappaen min for første gang.
♥ Aller mest ønsker jeg at bestefar skal bli frisk og at hunden til søsteren min snart får medisiner for sykdommen sin. Jeg vet hun vil bli knust hvis han dør.
♥Til jul ynskjer eg at eg skal lyse opp dagane hans slik som eg gjorde før, i staden for å gi han søvnlause netter. Å vite at nokon du bryr deg om har hjartesorg på grunn av deg, er utruleg vondt.
♥ jeg ønsker å sove i armkroken hans  ..og å få tilbake skolelysten.
♥ Jeg ønsker at neste år skal bli et av mine beste år. Jeg ønsker at det skal skje mye spennende i livet. At jeg skal bli full for første gang, dra og se verden eller bare se Norge alene uten foreldre, få mitt første kyss, kjenne på følelsen av at noen elsker meg tilbake, gå ute blant folk og føle meg stolt av min fregnete og bleke kropp selv om alle rundt meg er solbrune, gå i akkurat det jeg vil og drite i om andre ikke liker det, finne mennesker som liker meg for den jeg er og bare ha et fantastisk år!
♥Mitt ønske er å føle noe.Noe som helst, som ikke er tristhet, tomhet, maktesløshet eller sinne.
♥Jeg ønsker meg et kyss fra en fin en, og at alle mennesker i Norge får en fin jul, uten å måtte sulte eller fryse.
♥ Jeg ønsker at søsteren min aldri blir syk igjen...Hun har MS (multippel sklerose) og kan bli alvorlig syk når som helst. I morgen, om et år, om tjue år, eller kanskje aldri. Hun kan ikke, får ikke lov til å bli syk. Da kollapser hele familien og hennes livsgnist som er lik ingen annen vil slukke...
♥ jeg ønsker at bestevenninna mi klarer å kose seg rundt all maten og drikka, tross en spiseforstyrrelse. jeg ønsker og å treffe på gammelkjæresten som kommer hjem på juleferie. jeg vil møte han, gi han en klem og spørre hvordan han har det. jeg vil fortelle han at jeg er lykkelig, selv uten ham, selv om jeg fortalte at jeg aldri kunne bli lykkelig uten han. så er jeg det.
♥ Jeg ønsker meg egentlig en kjæreste. Men aller mest ønsker jeg at pappa skal ringe meg og si at på en eller annen måte har han blitt helt frisk.
♥ jeg ønsker meg en fin en som vil ha meg like mye som jeg vil ha ham. en som smaker champagne når vi kysser, og som stopper midt i kyssene for å smile. :)
♥ Så sykt klisjé som jeg er, så ønsker jeg meg en gutt. En gutt som kan følge meg hjem om kveldene, en som kan stryke meg på ryggen i dét jeg sovner. En jeg kan ha latterkrampe med mens vi løper rundt i en leilighet og har putekrig. Også ender det med at vi faller ned på gulvet og kysser og ler om hverandre.
♥Jeg ønsker å vokse 15 cm til!
♥ Jeg ønsker å kunne ha det bra igjen, uten å tenke på hva jeg kunne gjort annerledes og hva som gikk galt.
♥ Jeg ønsker å ikke være redd lenger. Jeg ønsker å ha en fin jul med gode venner og familie. Jeg ønsker meg styrke. Jeg ønsker meg ro. Jeg ønsker meg glede. Jeg ønsker at noe godt skal skje meg også. Jeg ønsker å bli frisk. Jeg ønsker å klare å bli sint og ikke sitte med følelsene inne. Jeg ønsker meg lykke og glede. Jeg ønsker å kunne høre på musikk. Jeg ønsker å kunne danse, le og smile uten å tenke over det. Jeg ønsker å våkne lykkelig. Jeg ønsker å leve.
♥ Jeg ønsker meg en hvit jul, med fin familie og god mat. Barndomsfilmer og å stå på skøyter med rosa pels på. Jeg ønsker meg en rolig jul og jeg kunne ønske at hele verden kunne oppleve en slik jul. Det er vikig å sende gode tanker til de som ikke har den tryggheten rundt juletider. Jul er en tid for å tenke og høre sitt hjerte slå. Jeg ønsker dette for alle der ute. Alle varme tanker til dere.
♥ Mitt høyeste ønske er at du enda var her. Men det er umulig, så jeg ønsker deg fred der du er nå.
♥ Til jul ønsker jeg meg en av to ting. Enten at pappa vinner 40 millioner i Lotto og kan slutte å jobbe slik at han kan slappe av og kun gjøre det han synes er gøy, eller at pappa får innvilget hofteoperasjon slik at han ikke trenger å halte rundt hjemme når jeg er på besøk og kan bli den spreke og glade pappaen jeg husker fra da jeg var liten og vi gikk på tur hver søndag i skogen i mange timer, og grillet og hugget juletrær.

source: girlinlondon

Bidragene deres til "hvor dere vil våkne opp i morgen om dere fikk velge".

- i morgen vil jeg våkne opp ved siden av han. han jeg ikke har klart å få ut av hodet mitt i ett helt år snart. han som kysset meg i juni, siste skoledag. men så dro han. han snakker ikke med meg lenger. men alt jeg ønsker er at han kysser meg igjen. alt jeg ønsker er at vi våkner opp imorgen. et helt annet sted. bare oss to. hvor fint hadde ikke det vært?

- I armene til kjæresten min som bor så langt vekke. Vi skulle ha våknet opp en fin plass som Maldivene og vi skulle hatt hele dagen på oss til å gjøre akkurat hva vi ville.

- jeg vil våkne opp i sengen hans, som jeg gjorde for en måned siden. men han har glemt meg og jeg kommer aldri til å våkne opp inntil han igjen.

- jeg ville våknet opp av bølgene som slår seg lange over stranden, og av sola som skimter gjennom gardinene, i en liten og intim hytte ved stranden i Fiji. Men jeg ville våknet alene. Alene og lykkelig, med en følelse av indre fred og ro. Kjenne at hjertet gir slipp på han og føle at jeg kan være lykkelig akkurat nå, alene.

- I Ghana. Jeg skulle gitt hva som helst for å våkne opp i Ghana i morgen. Hva som helst..

- Jeg vil våkne opp lørdag 4.juni 2011. Det var en fin dag.

- I would 'wake up' anywhere with you, any old bed of nails would do, fordi sangen av wild beasts er så fin, nesten like fin som gutten min

- Jeg ville våknet i Polen, i armene hans... Bare fordi han bor der, han perfekte for meg.

- I morgen vil jeg våkne opp med noen sterke armer rundt meg, i en hengekøye på Hawaii. Det ville vært fint, å få en avkobling.

- Jeg hadde likt å våknet opp i Narnia

- Jeg vil våkne opp av hunden min som sleiker meg i fjeset, av en melding som tikker inn fra bestevenninna mi, mamma som roper at det er frokost, pappa som maser om tur, gutten som holder rundt meg, i min egen seng i barndomshjemmet.

- Jeg vil aller helst våkne opp ved siden av han kuleste jeg vet om. Han er en spennende, vakker, dyp, særegen, tiltrekkende, hjerteskjærende, pulsdrivende, morsom, inspirerende bok, som jeg liker bedre og bedre for hver side jeg leser, og for meg spiller det ingen rolle hvor jeg leser denne boken. De gangene jeg får muligheten til å våkne ved siden av han er han dog ikke ved siden av meg, han vekker meg med det fineste pianospillet du kan tenke deg. Han er fantastisk, og ja, jeg er ganske forelsket.

- Jeg vil våkne i min andre hjemby, New York. Savner den byen så inderlig mye. Kan godt være i armene til en fin amerikaner også, det er en følelse jeg aldri har hatt, men savner.

- Jeg kunne våknet opp hvor som helst så lenge han er der ved siden av meg, og han i halvsøvne drar meg til seg og forteller meg at han elsker meg med verdens trøtteste og nesten uforståelige stemme.

- i Firenze med sola i øya og selvtillit. det er ikke alltid like lett å stå opp

- Hogwarts.

- I en stor, hvit, myk seng i armene hans, på den fineste plassen som finnes! Vi kunne valgt selv når vi ville tilbake til den virkelige verden

- I armene til Julian Casablancas

- Jeg ville våknet opp på en eng, der alt øynene mine kan se er solsikker, jeg vil løpe, leve, og føle meg fri... jeg ville kunne finne det vakreste treet der solen skinner mellom bladene og lese min favoritt bok, "Bienes hemmelige liv". Et slikt sted hadde gitt meg fred, tro og håp, at det faktisk finnes en bedre verden, mitt himmel, mitt liv. Det ville gitt både kroppen min og sjelen min ro. Én dag skal jeg våkne i en blomstereng, der den fine verden ligger for mine føtter..
- I en loftsleilighet i New York med en fin en ved siden av meg!

-Vil våkne opp på stranda på Hawaii, eller i en himmelseng på ett hotellrom i Nicaragua med utsikt over sjøen, eller fyllesjuk og fornøyd i Las Vegas!

- Jeg vil våkne opp i en herlig seng i London, i armene til Matt Dallas, Channing Tatum, eller min kjære da! Tihi...

- Skulle ønske flyet hans var kansellert og at han bare kunne komme tilbake og sovne panne mot panne og våkne med armer og bein rundt hverandre.

- I armene til drømmegutten, som enda ikke vet at jeg liker han, å bare vite at vi kan ligge her hele dagen å se teite filmer, spise take away og føle jeg ikke trenger noe annet i hele verden.

- månen?

More to come!

Her er hemmelighetene dere sendte inn del 2! Les del 1 her

jeg hater en av vennene mine mer enn noe. hun er plagsom og slem og irriterende. har prøvd så hardt jeg kan å like henne, se bort fra de dumme tingene, men hun er bare helt forferdelig. og ikke kan jeg kutte henne ut heller, fordi jeg er redd for henne.

Det jag allra helst skulle vilja är att flytta med min norrman till andra sidan jorden. Det är bara det att han inte är min.

Jeg elsker når han drar meg inntil seg, kysser meg og sier han elsker meg. Jeg elsker måten han ser på meg på, og holder rundt meg på. Det som gjør meg aller mest kåt av alt er når han sier, eller viser, at han er kåt på meg. Han overrasker med rosebukett og hjertegodteri og holder meg tett inntil seg. Jeg elsker han, og elsker at han er min.

Vi har begynt på videregående nå, og jeg merker at gjengen vår glir fra hverandre mer og mer, selv om vi går i samme klasse. Litt skummelt, men samtidig spennende når du tenker på alle de nye vennene du har fått. Har fått sterkere bånd med noen og glir fra andre. Har også fått min første ekte forelskelse, og vet at han liker meg også, selv om han ikke viser det. Livet er så fint nå, og det er så rart å tenke på hvor fort ting kan forandre seg fra vondt til bra. Nesten som jeg ikke tørr å si at jeg har det bra i redsel om at alt skal komme tilbake. Men jeg har det bra!

jeg tror jeg begynner å like en gutt, men jeg er redd for å åpne hjertet mitt til noen. han kan jo knuse det, og det har jeg ikke lyst til. så jeg sier til alle at jeg ikke tror på kjærligheten, men innerst inne er det det eneste jeg tror på.

Jeg har en fuckfriend som er så fantastisk at jeg begynner å få følelser for han, noe som er helt forbudt. Venninnene mine vet ikke engang om han.

Jeg planlegger å bli pågrensen tynn igjen. Fordi jeg vet at jeg føler meg bedre. Og jeg har funnet ut av jeg skremmer folk bort, for å beskytte meg selv. Virker klisje, men, det er sant.

Hemmeligheten jeg ikke vil innrømme for noen, ikke engang meg selv: hjertet mitt tilhører han. Vi var gode venner, kanskje litt for gode. For han var det aldri mer enn et vennskap. Nå har han reist, og jeg vet ikke når jeg får se han igjen. Alle sier jeg må holde meg unna han, glemme han. Det skjærer i meg når folk sier dette.

kuttene blir aldri dype nok og jeg spiser aldri lite nok.

jeg klarer ikke å gi slipp på han. jeg er fortsatt så forelsket at det gjør vondt inni meg. det gjør vondt når han ikke snakker til meg sånn som han pleide å gjøre. det gjør vondt når jeg ser at han ler med andre jenter, sånn som han pleide å gjøre med meg.. jeg savner at han pleide å kysse meg når jeg var midt i en setning fordi jeg snakket for mye. jeg savner at han klemmer meg og sier han er glad for at han har meg. jeg savner at han sier at jeg er søt når jeg ler, og at han elsker å se meg smile. jeg savner at han mobber meg for mine blonde øyeblikk. jeg savner at han kaster meg ned i snøen, og at jeg blir like irritert hver gang, og hopper oppå han. jeg savner at det alltid endte med at vi ble liggende iskalde i snøen ved siden av hverandre med totalt latterkrampe. jeg savner de flere timer lange telefonsamtalene om alt og ingenting. jeg savner å bare ha han. her hos meg. savner å ha noen å snakke med alt om..

Jeg møtte tilfeldigvis barndomskjæresten min for første for en uke siden. Sist gang jeg så ham var jeg 7 år gammel. Jeg ble venn med han på facebook, og nå er han alt jeg tenker på. Og vi kjenner ikke hverandre lenger engang. Skulle bare ønske at vi aldri hadde mistet kontaktan fra da vi var små. Vi kysset i buskene på lekeplassen, og jeg tror ikke han husker det lenger engang..

Jeg spiser veldig mye kake når jeg er sint.

Vennene mine tror at jeg ikke er over eksen min siden jeg ikke har vært forelsket i noen siden det ble slutt. Dette er over et år siden. De vet ikke at han mishandlet meg stygt, og det eneste jeg klarer å bli interessert i nå er opptatte menn. Er forelsket i en på 29 nå som har dame og tre barn, og han har utsatt å fri til henne fordi han er forelsket i meg. Jeg skammer meg.

Jeg tør ikke falle for noen, fordi jeg er redd for å bli såret. Derfor ender jeg bare opp med drittsekker, sånn at jeg vet hva utfallet blir og vet at jeg blir såret. Det er selvdestruktivt og feigt. Hver gang en søt og snill gutt viser interesse, avviser jeg han totalt

Jeg er litt betatt.

I'm the one who wanted to leave everything and start over, and who did, but doesn't feel any braver than I used to be.

 OKEY, jeg griner og griner og griner. Dette er altså del to av "hva dere lesere frykter/er redd for i livet". Trykk på play over her og bare les.

- jeg er redd jeg aldri vil forelske meg på nytt, og jeg er redd for at jeg aldri kommer over en jeg har elsket i 2 år, som aldri lar meg gå selvom han ikke vil ha meg! jeg er redd jeg ikke kommer inn på studie jeg vil inn på, og jeg redd for at jeg ikke vet hva jeg vil gjøre med livet

- å ende opp gammel og angre på at jeg ikke grep sjansene og levde livet mitt når jeg kunne

- jeg er redd for hva han tenker om kroppen min og at han skal slutte å elske meg...

- Jeg er redd for å bli en slik en som alle , inkludert meg selv ser ned på. En slik en som går inn og ut av NAV og aldri får fast arbeid. Jeg er redd for at jeg ikke kommer til å mestre noenting. Jeg er i grunn litt redd for fremtiden og litt redd for meg selv.

- Akkurat nå er min største redsel å bli alene igjen. Jeg har følt meg ensom i ca. 1 år, men nå de siste 2 ukene har jeg våknet opp igjen! Jeg har fått nye venner og fineste Anders sier at han elsker meg .

- Jeg er redd for å skuffe de jeg er glad i.

- Jeg er livredd for ordet evigheten.

- Er redd for at jeg skal få alzheimer. Jeg er redd for å glemme alle rundt meg. All kjærligheten jeg får hver dag, og alle menneske som er der for meg i tykt og tynt.

- Jeg er redd for å ikke få til det jeg ønsker. Jeg har satt meg selv skyhøye mål, og jeg klarte dem i fjor, men nå sliter jeg meg helt ut. Jeg har funnet drømmeskolen min, og nå orker jeg ikke jobbe mer. Alt jeg vil er å komme inn der, men jeg tviler på at jeg kommer til å klare det. Og jeg blir så deppa av tanken, jeg har mistet håpet og troen på meg selv, og det er så uendelig trist..

- Jeg er redd for å gå glipp av ekte kjærlighet. Jeg vil møte den personen som får frem det beste i meg og motsatt. Helst snart, men jeg er også redd for å gi hjertet mitt til en annen person.

- Studenttilværelsen. Sist jeg prøvde ble jeg deprimert og flytta hjem. Synes fremdeles det er skummelt å bo hjemmefra i en ny by..

- Jeg er utrolig redd for å ikke få gutten jeg vil ha. Har hatt følelser for han lenge, og for noen dager siden kysset han meg. Mykt, deilig og lenge. Han er fortsatt usikker på hva han vil med meg. Min største frykt er å miste han. Han ga med utrolige forhåpninger etter kysset. Jeg blir knust om jeg ikke er god nok for ham.

- Min største frykt (redsel og, vel og merke) er å ikke fullføre. Jeg er redd for å ikke fullføre livet nok godt. Jeg henger ikke med venner like mye som jeg gjorde før, det går mest i å lese, se fine filmer, tumblr, lese blogger og slike ting. Ikke mye venner sett bort fra helgene. Nå går jeg vg2, men vet ikke om jeg orker mer. Har så mye vonde problemer inni meg, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Piller (ikke overdoser, bare smertestillende), snus, alt for mye vann og kaffe blir brukt flittig. Det er kjipt, og det er derfor mine største frykt. Takk for at du ga meg muligheten til å fortelle dette til noen.

- Jeg er redd for å få barn og oppdra de i en ny verden. Uskyldige og håpfulle skapninger som sakte men sikkert får oppleve hvor nådeløs og kompromissløs verden vår er. Oppleve hardt klima og flere naturkatastrofer som vi antakeligvis har mye av skylden, få hjertet sitt knust før de - hvis de er heldige - finner ekte kjærlighet til slutt, å oppleve noen de elsker dø, å føle seg ensomme.. Håper inderlig at de fine tingene i livet deres vil veie opp for det negative.. Men man vet aldri, sant?

- Jeg er redd for døden. Å ikke eksistere lengre. Å bare vere borte. I et sekund lever du. I et annet er du ikke i live lengre. Å forlate de jeg er glad i. Det hadde vert så fryktelig vondt.

- Akkurat nå er jeg redd for at pappa kan dø. Fine fine pappaen min. Han ligger på intensiv hjerteovervåking. Jeg er livredd. Hvert sekund. Pappa er mannen i mitt liv.

- Jeg er redd for å ikke være bra nok. Jeg er redd for å bryte sammen når som helst, hvor som helst. Redd for at noen skal oppdage hvor dårlig jeg egentlig er, hvor skadet jeg er psykisk. Likevel hadde det vært en lettelse om de visste. Jeg er redd for å ikke leve nok, og for å leve for mye. Jeg er redd for ikke å orke mer. Jeg er redd for å miste kontrollen, på byen, på treningssenteret, på skolen, på ferie. Jeg er redd. Selv om alle tror jeg er perfekt.

- Jeg er så redd for at bestemor og bestefar skal gå bort.

De har begge levd lange, innholdsrike liv, og når det er deres tur, så er det deres tur. De er fortsatt spreke og friske, men jeg tror aldri jeg blir klar for å leve et liv uten dem. De betyr så mye, de utgjør en trygghet jeg ikke finner noen andre steder. De er det naturlige samlingspunket i familien, det er de som knytter oss alle sammen så sterkt. Jeg verdsetter dem så høyt, jeg elsker dem virkelig, og jeg vil ikke leve i en verden uten dem.

- Det er utrolig mye jeg er redd for. Er redd for å mislykke i livet, ikke klare skolen, ikke få utdanning eller bli elsket. Føler meg så håpløs i alt. Men min største frykt er å miste mine kjære! Jeg vet rett og slett ikke om jeg klarer det å komme meg videre da. Er også redd for at jeg skal ta livet mitt. Har dager jeg virkelig ikke ser vitsen i å fortsette og orker virkelig ikke mer. Tenker at jeg alltid kommer til å være syk og aldri bli frisk fra spiseforstyrrelsen og slippe unna depresjonen.

- Min største frykt er livet..

- Døden. Og hvaler.

- jeg er virkelig redd for at mamma skal dø fra meg, jeg klarer meg ikke uten henne. det har vært bare meg og henne i det gule huset i 7 år nå. hadde hun ikke vært her mer hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjort, hun betyr så utrolig mye for meg.

- Det jeg fryktet aller mest skjedde i dag. For noen timer siden. Vi hadde hatt det så fint sammen i helgen. Mens det lynte og tordnet ute lå vi nakne og holdt rundt hverandre i det svake lyset fra sterainlys plassert rundt i rommet. Vi pjusket og kysset hverandre og han hvisket meg i øret om når han skulle flytte tilbake hit og hvor fint vi skulle få det sammen. Men i dag fikk jeg meldingen fra han. At det aldri kom til å skje igjen. Han hadde funnet ut om han andre. Om vennen hans, som jeg lot meg forføre av en sen sommerkveld, mens han andre var langt borte. Tidligere hadde det vært veldig turbulent og usikkert mellom oss to. Jeg visste ikke hvor jeg hadde han. Vi fikk se, sa han. Han var så usikker på å om han var klar for et forhold. Og jeg ventet. I et halvt år. Så reiste han. Til en annen by. Og jeg var lei meg og lengtet bare etter at han skulle komme tilbake. Men jeg visste at det aldri kom til å bli oss. Det var da det skjedde, i et forvirret øyeblikk, at jeg ble med vennen hans hjem. Der og da var det spennende og forbudt, og alle de vonde minnene og lengselen etter han andre var for en liten stund glemt. Men han kom tilbake, og vi hadde en så jævlig perfekt helg. Nå er alt ødelagt. Fordi jeg var dum og full. Han var den eneste gutten som jeg noen gang har forstått meg og lyttet. Og nå er han borte. Ikke bare på vei hjem til den andre byen. Men borte.

- Jeg er veldig redd for når mormor og morfar går bort. For jeg vet det kommer til å skje, de er jo gamle mennesker, men det virker så uvirkelig. Og tenk om jeg ikke er hjemme? Det jeg allikevel frykter mest er hvis en av dem forsvinner før den andre. Etter å ha levd sammen siden de var rundt 17, må det være forferdelig å miste sin sjelevenn og sitte igjen helt alene. De er de søteste, fineste, beste, ærligste menneskene jeg kjenner, og jeg vil ikke se en av dem lide av kjærlighetssorg.

source: modelrevolution

Da har jeg samlet noen av hemmelighetene dere har sendt inn i et innlegg! Så utrolig mange triste og fine hemmeligheter.

jeg er så forelsket i han at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. hver gang han ser på meg hopper hjertet mitt over et slag, og jeg kjenner at jeg rødmer i ansiktet. han er like sjenert som meg, og det er både søtt og dumt på en gang. søtt fordi han rødmer når jeg ser på han, men dumt fordi ingen av oss tør å ta det første steget. jeg er tenåringsjente med masse hormoner i kroppen, og jeg vet denne forelskelsen vil gå over snart. men jeg vil ha han fordi. nå.

jeg er lykkelig fordi jeg har verdens mest fantastiske kjæreste. livet mitt med han er som de kjærlighetsfilmene jeg før har grått til og smilt av fordi de er så urettferdig og fantastisk fine, og fordi jeg alltid hadde ønsket meg en gutt som sier at jeg er verdens nydeligste jente når jeg våkner opp usminket. når jeg føler jeg er på mitt verste. en gutt som forteller meg alt jeg vil høre hver dag, som springer barføtt ned til bryggen med meg på sene sommerkvelder og nattbader. som tar meg med over blomsterengene og koser med hester, plukker blomster, bare fordi jeg elsket å gjør det når jeg var mindre.en som ligger oppe hele natten bare for å se meg sove og en som gjemmer lapper med fine ord på rommet mitt. livet mitt er som en kjærlighetsfilm, og jeg er redd. fordi filmene alltid tar slutt, og fordi gode ting aldri varer evig.

jeg er fortsatt forelsket i en jeg gikk på skole med for over et år siden. det er ganske trist.

Jeg er livredd for å miste ham. Tenker på det hele tiden, men jeg kan ikke si det. Iallefall ikke hver gang jeg er redd. Det blir for mye. Det spiser meg opp, jeg tenker over alt. Jeg er redd hver gang han ikke er med meg. Det er så slitsomt. Å gå rundt med en konstant redsel på den måten. Skulle ønske det var noen jeg kunne snakke med om det, men det høres så patetisk ut.

jeg har følelser for fyren som alle synes er en drittsekk.

Jeg er hodestups forelsket i en jeg ble kjent med i sommer. Jeg er 17, han er 20, og bor 8 timer unna med bil. For han var jeg bare ett one night stand, men for meg var det så mye mer. Jeg er så forelsket at det er vondt.

Jeg er inne å ser på bloggen til kjæresten til eksen min, og tenker på hva som ville skjedd hvis jeg ikke slo opp med han. Lurer på om jeg er bare ensom eller om jeg savner han.

Jeg sitter å sutrer og smådepper fordi jeg er alene i leiligheten i to dager. Rart hvor avhengig jeg har blitt av å alltid ha kjæresten rundt meg. Blir liksom så hjelpesløs. Som er helt latterlig med tanke på at jeg er en relativ oppegående og resurssterk jente ellers. Nesten som å ha midlertidig kjærlighetssorg.

jeg har en gutt som er dødsforelsket i meg, og jeg har følelser for han - men likevel leter jeg stadig etter noe nytt og spennende.

Hver gang jeg blir forelsket stapper jeg forelskelsen langt bak i hjertet og glemmer den, fordi jeg er redd for å være sårbar. Og fordi jeg ikke vil bli avvist. Så kjærlighetslivet mitt består av one night stands som jeg aldri ser igjen og at jeg avviser alle jeg faktisk liker.

Jeg er forelsket i bestekompisen min, men tør ikke si det. Tenk hvis han ikke føler det samme

Er mest sannsynlig manisk depressiv, men tørr ikke si det til noen fordi det ikke "passer" til meg som menneske.

jeg klarer ikke å være positiv lenger. før var jeg jenta som bare smilte og var positiv til alt. nå er jeg sur og lei meg. pågrunn av en gutt, som jeg ikke likte engang, som ødela litt av meg pga. et bilde som han viste til hele bygda.

Jeg gleder meg så jævlig til bikinisesongen. Da kan jeg vise fram den fine kroppen min. Ikke det at jeg sier det til noen...

Jeg vet ikke hvem som tok jomfrudommen min.

Jeg ønsker meg en ny kjæreste, selvom det bare er 1 mnd siden jeg ble singel.

rundt 80% av hva jeg ser etter hos en gutt er utseende. jeg vil ikke være flau over å gå med han i offentlighet, og jeg vil ikke at folk skal se på meg som en taper. Så jeg velger heller å gå etter de fineste av dem alle, og hver eneste gang ender det opp med at jeg blir såret. Men det ligger vel i valget jeg tar?

Jeg er dum nok til å la meg såre av han, titallsganger, om igjen og om igjen.

Jeg har lyst til å bli modell og/eller rockestjerne. Men jeg tør ikke.

Jeg strøyk på mattetentamen før sommeren ,men jeg sier til alle at jeg fikk tre. Vi har matteprøve til fredag og jeg prioriterer fine blogger. Jeg kommer til å stryke igjen.

Jeg er forelsket i en jeg møtte for over 2 år siden. Vi har ikke snakket sammen på over ett år, men jeg tenker på han hver dag...

MORE TO COME!

og dere, husk:

source lula

Har samlet bidragene deres til hva deres største frykt er/hva dere er redd for. Det er veldig mange kommentarer som kommer inn, så jeg får ikke postet ALLE.. Ikke meningen å skuffe dere som ikke får med kommentaren sin, men jeg plukker ut litt forskjellige, da det er mange like. Blir veldig masse lesing og litt drygt om alle skal få være med dessverre. Men dette tar veldig lang tid, og jeg håper dere setter pris på det uansett. Det kommer også en del to!

- Jeg er redd for å vokse opp. Jeg er redd for å få min først kjæreste. Jeg er redd for at jeg ikke skal kunne få gode nok karakterer. Jeg er redd for at ting ikke skal bli slik jeg håper.

- Jeg er redd for å bli forelska. Men samtidig er jeg redd for å aldri bli forelska siden jeg aldri har vært det før.

- Jeg er redd for å ende opp alene og aldri oppleve en altoppslukende kjærlighet.

- For å bli feit(ere). Trist, men sant. Det er egentlig det eneste jeg tenker på for tiden.

- Jeg er redd for å ikke leve opp til forventningene jeg har skapt for meg selv.

- Redd for å våkne opp en dag å innse at jeg har brukt opp livet på ingenting. Jeg er redd for å ikke leve nok.

- Akkurat nå er jeg veldig redd for at jeg og kjæresten min ikke skal klare å holde sammen hele året mens han er i militæret. Ingen av oss har planer om å gjøre det slutt, men nå har det gått mange uker siden sist vi har sett hverandre, og jeg føler ikke lenger at jeg er i et forhold. Det står liksom bare på facebook...

- Jeg er redd for å være ensom. Jeg har masse gode venner, men trives også utrolig godt i mitt eget selskap, og har absolutt ikke lyst på mann og barn. Jobber i hjemmesykepleien og når jeg ser hvor ensom mange er, uten barn som besøker og lite sosialt liv, er jeg redd for hva fremtiden bringer. Når de 15 minuttene jeg er hos noen er høydepunktet i dagen deres blir jeg trist og lei. Redd for å bli gammel og alene. Redd for å være ensom.

- Å bli aleine i mitt liv. At eg endar opp som ei 60-års bachelorette. At livet ikkje går som planlagt. At eg ser tilbake på livet og lure forsatt på om noko ville vært annerleis om eg tok den sjansen for 20 år sidan. Ei god blanding av dei over!

- Eg har funne den perfekte folkehøgskulen. Den har ALT eg kunne tenkje meg, og den er laaangt vekke. Eg treng å komme meg vekk, spesielt frå ein bestemt person, som forurensar livet mitt. Det første eg tenkte då eg fann skulen, var: endeleg kan eg kutte kontakta, endeleg får eg vere fri... Heilt til ein grusom tanke slo ned i meg. No er mi største frykt at denne personen tilfeldigvis skal velje same skule som meg. For jo, sannsynlegheita er der, ettersom den skulen eg skal gå på, ligg i den gamle heimbyen hennar, og har alle linjene ho har lyst å gå. Det hadde betydd eitt år til i dette vonde tilværet. Eitt år til med destruktive tankar, som opphaveleg skulle vere året som gav meg min endelege utveg frå "vennskapet". Eg er redd for at dette året skal takast vekk frå meg, av den personen eg mest av alt vil rømme ifrå. No når eg endeleg skimta ein utveg...

- Jeg er redd for å dø ensom, uten noensinne å oppleve kjærlighet. Jeg er alltid "den andre jenta", den jenta guttene er kompis med, men aldri ser på som noe mer.. Jeg er redd jeg aldri vil bli "DEN jenta"!

- Jeg er sinnsykt redd for at pappa skal dø fra meg, før jeg får sagt ordentlig hvor mye jeg elsker og trenger han. Pappa har kreft. Jeg vil høre alt jeg enda ikke har hørt. Jeg er redd for at jeg ikke skal huske alle historiene pappa fortalte meg så lenge at om mange år jeg kan fortelle de til mine barn og barne barn. Jeg vil at pappa skal fortelle dem selv. Jeg er redd for å glemme.

- jeg er redd for å leve et liv jeg ikke husker når jeg blir gammel. jeg er redd for å kaste bort tid, og jeg blir livredd av tanken på at jeg aldri får tilbake fortiden.

- redd for at pappa ikke skal være her på bryllupsdagen min

- Jeg er redd for at jeg alltid kommer til å leve i min egen, lille boble om at jeg ikke er god nok.

- Jeg er livredd for å sitte hjemme på kvelden, fordi kvelden alene minner meg om han. Han som kasta meg i veggen og som psykisk knakk meg i lang tid før det. Derfor er jeg den mest aktive jenta jeg kjenner og jeg har mistet all min energi. I kveld skal jeg bli full. På en tirsdag. I dag skal jeg prøve, nok en gang, å få han vekk fra hjernen min. Jeg tror at jeg, innerst inne, er redd for å gå videre og bli skuffet en gang til. Jeg elsket han virkelig.

- Jeg er redd for at jeg ikke egentlig er meg selv. At jeg en dag våkner opp og ser at jeg hele tiden har prøvd å spille en annens rolle. Jeg er redd for at jeg ikke er åpen nok ovenfor andre og at jeg aldri vi oppleve noen som elsker meg og ser meg for den jeg er. Ikke den personen jeg muligens spiller at jeg er.

- Jeg er redd for å ikke få kjæreste, å ikke få femmer i engelsk og jeg er redd for mørket om natta.

- Jeg er redd for at noen jeg er glad i dør, men aller mest redd for at tvillingsøsteren min skal dø. Uten henne er jeg ingenting. Vi to er sammen hele tiden, og det er ingen som kjenner meg så godt som henne og omvendt. Hun er der alltid. Hvis hun skulle forsvinne, er jeg redd for at jeg mister meg selv. For hva gjør man, om man bokstavelig talt mister sin andre halvdel?

- Jeg er redd for at det ikke finnes en der ute for meg, en som gir meg sommerfugler bare når jeg tenker på han, som bare vil ligge sammen med meg i sengen en hel dag å holde hender og kysse, som vil si at han elsker meg for akkurat den jeg er. Og i frykten av dette, skaper jeg urealistiske mål for meg selv og selvbildet mitt blir dårligere. En farlig men sann frykt.

Her er drømmene dere sendte inn, del to.

- Min største drøm er å få tilbake storesøsteren min og fortelle henne hvor mye hun betyr for meg. Men det vet jeg ikke kommer til å skje, så min største drøm er at det fins en himmel eller et sted vi kan møtes etter døden. Det er det jeg lever for.

- Å skape lykke. Man finner den ikke, man skaper den.

- å finne en som gjør meg forelsket igjen! Sånn ordentlig forelsket. Sommerfugler i magen. Å ha et ekte smil på munnen hele tiden. Føle meg spesiell. At jeg ikke tenker på annet enn han. At jeg vil sitte oppe alt for mange timer om kvelden bare for å få snakke med han, når jeg skal opp tidlig dagen etterpå. Å kjenne adrenalinet bruse i kroppen bare av å se han smile. Det er et år siden jeg har følt noe av dette, å jeg er i et forhold nå. Det har jeg vært i snart 9 måneder.

- Jeg har ikke kun en drøm, for drømmer bygger på hverandre. Men jeg vil bli ekkelt forelsket. Og jeg vil bli det nå i kveld.

- Å gifte meg med Eirik. Det skal være et utebryllup der jeg skal ha en gresk inspirert kjole og blomster i håret.

- å nyte de små gledene i livet og starte hver dag med et smil.

- Å kunne sette meg ned på sofaen som 70åring og ikke angre på noe. Jeg har noen ting jeg angrer på nå, men jobber meg å rette de opp gjen. Det er livsmålet mitt. Kan godt ha en jobb hvor jeg tjener 100 000 i året hele livet, så lenge jeg ikke angrer på det.

- Å finne ut hva jeg skal bli. Det er alt for mye å velge i nå til dags. Jeg har ikke lyst til noe, men jeg har lyst til alt. Jeg har ikke nok tid, men jeg skal leve et kjempelangt liv. Jeg vil bare finne min plass i verden.

- Å dra tilbake til Spania for å være med mannen i mitt liv.

- min største drøm i hele verden er å reise til new york. bo der og studere kanskje. det er bare noe som drar meg dit, vet ikke hva det er. ord strekker ikke til. jeg har aldri vært der, og om jeg fikk sjansen til å dra eller hadde vunnet/fått en tur, vet jeg rett og slett ikke hva jeg hadde ha gjort. håper jeg ikke blir skuffet den dagen jeg lander på flyplassen, går ut av flyet og trekker inn luften i verdens fineste by. jeg tror jeg kommer til å gråte av lykke. dette er min drøm, min.

- Å bli frisk. Gleder meg til den dagen j deprisjonen er borte og at jeg kan spise mat uten å få dårlig samvittighet og kaster det opp igjen. Alt jeg vil er å kunne føle glede over livet igjen.

- Lillebroren min har autisme. Han er bare fem, og skjønner stakkars ingenting av det. Jeg håper han vokser opp med masse fine venner rundt seg, og at han finner lykke og kjærlighet. Min største drøm akkurat nå er å se ham vokse opp bekymringsløs og glad. Han er verdens fineste gutt.

- at pappa skal bli frisk.

- å reise rundt i verden med kjæresten min i en sigøyner-bobil for å skrive bøker og drive humanitært arbeid

- Å få noens hjerte til å banke så hardt at han tror det skal hoppe ut av munnen hans, at han skal være så forelsket i meg at han ikke skjønner det selv engang.

- Oppleve verden med drømmegutten

-Gi ut et album med nydelig musikk. Med sangtekster som skal få øynene til å gråte, hjerte til å dunke i takt med musikken og rytme som gir deg lyst til å danse til man dør.

Så mange fine drømmer dere har! Jeg har samlet noen av de i denne posten, men det kommer fler senere. HERLICH.

- Å bli så forelsket at jeg kan fly..

- Å møte bestefaren min, har aldri møtt han, selv om han lever. Han bor tilogmed i samme by som meg, jeg vet hva han heter, hvor han bor og hvor gammel han er, men jeg tør ikke. Er redd for at han skal si at han ikke vil møte meg.

- Å bli frisk fra anoreksien jeg har levd med i 6 år.

- Å føle de følelsene som jeg følte for et par dager siden, før jeg og min daværende kjæreste gjorde det slutt pga avstanden. Den følelsen av og være så himla forelska og lykkelig, det vil jeg føle igjen. Til en annen gutt, en gang. Akkurat nå tror jeg aldri det vil skje, men alle sier at man må gjennom sin første ordentlige kjærlighetssorg en gang.

- Å bli frisk... Jeg har ingen dødelig, farlig eller smittsom sykdom. M.E. Depresjon. Angst. Jeg vil bare bli frisk... "A dream is a wish yourh heart makes (and I never want to break my own heart)"

- å ikke krangle med moren min hver eneste dag..

- Å vere meg sjølv og synst at det er godt nok. Det er min største draum.

- mitt største og eneste ønske er å bli normal.

- At han som betyr så masse for meg skal bli frisk igjen. At han skal komme seg ut av sykehuset. Så vi kan mate endene i parken igjen og blåse såpebobler.

- Bli skuespiller, inkludert en Oscar.

- Min største drøm er å leve et lykkelig liv. Å gifte meg med en mann som elsker alt ved meg, som kjenner meg bedre enn noen annen. Å flørte,kysse og klemme på ham i hverdagen. Å bo i et hvitt sommerhus, med stearinlys tent til enhver tid. Å spise en middag med god vin med våre beste venner en helt vanlig onsdag. Å sove lenge om morgenen inntil han jeg er glad i. Å gå turer på høsten, uansett vær. Å sovne til lyden av regn. Å ligge på svabergene mens solen skinner, og ikke ha en eneste bekymring. Å få nydelige og friske barn. Å se barna vokse opp. Å bli gammel og grå med de du elsker. Det er min største drøm.

- Å finne kjærligheten.

- Min største drøm (utenom det opplagte som mann,barn og ekte kjærlighet), er å bli oppdaget som skuespiller. Det bobler i magen hver gang jeg tenker på det, og jeg vil vil vil SÅ gjerne! Dessverre rynker pappa og bestemor svært på nesen hver gang jeg nevner teaterstudier.

- Min drøm er å leve livet mitt slik som jeg alltid har ønsket å leve det, med mennesker som elsker og respekterer meg som den jeg er, og som jeg kan le i mange timer i strekk sammen med og mennesker med lik musikksmak som meg, høres kanskje dumt ut, men musikken min er en kjempestor del av livet mitt og ja, være glad.

- Min drøm er å kunne være fornøyd med meg selv. Å kunne stå foran speilet og like det jeg ser.

- Min største drøm er å få være jenta hans for alltid, og slik som alt er nå, så har den allerede gått i oppfyllelse.

- Flytte til København for godt. Dra på reiser rundt omkring i verden for å finne fine vintageskatter. Starte min egen vintagebutikk , bo i en søt liten loftleilighet sammen med han jeg er forelsket i og ta meg et glass rødvin hver kveld fordi jeg elsker det og fordi jeg vet at et glass om dagen er sunt for hjerte. Og hjerte mitt skal være sunt for det skal slå for alle jeg elsker hvert sekund. Og fortsatt ha latterkrampe med de fineste jentene i verden, selv når jeg er blitt 66 år.

- Min drøm er å virkelig kunne gjøre en forskjell for noen andre. Å kunne bidra til en bedre verden, om enn bare for ett enkeltmenneske.

- Å finne ekte kjærlighet. Jeg har aldri vært i et ordentlig forhold, og vil gjerne en gang oppleve at jeg er den eneste han kan se på, og at jeg betyr alt for noen.

- Min største drøm var før å bli ei suksessrik kvinne. Etter terrorangrepet, er det å få møte igjen bestevenninda mi, som brått blei reve bort frå meg og mange andre. Ein vakker dag, skal vi sammen sitte på skyene, drikke brus og snakke om alt som har skjedd i mellomtida!

- Å få bo i en storby. Og om to uker går jeg på skole i Tokyo. Det er helt sykt.

- skrive noe som betyr noe for noen. som er kraftfullt nok til å gjøre en forskjell. som er skjørt som finfinfin rosa porselen.

- Min største drøm er å bli gammel. Jeg ønsker så sterkt og bli gammel, og det er fordi da kan jeg se tilbake på et liv som er levd. Virkelig levd ut ! Ikke alle får muligheten til å vokse opp, se verden og å leve. Det er min drøm !

Har samlet sammen mange av de fine sommerminnene deres. Tenker på alt det fine som skjer akkurat nå som vi aldri får vite om.  Uansett, her er mange fine. Bare les.

Da jeg og han spiste jordbær i gresset og jeg lånte hettegenseren hans. Jeg husker jeg så opp i himmelen og tenkte "sånn vil jeg ha det for alltid".

Det var midt på natten, og vi tuslet hånd i hånd bortover veien og snakket om alt og ingenting. Det var mørkt og når vi kom til en åpen gressbakke så la vi oss ned og rullet nedover, akkuratt som to barn. Og vi lo så vi fikk vondt i magen av alle jordbærene vi hadde spist den dagen. Det var helt magisk. Stjerneklart og magisk.

Mitt aller fineste sommerminne er den siste sommeren jeg hadde med bestefar før jeg ble en fremmed for han.

På festival for en og en halv uke siden omtrent. Danse hele kvelden på konsterter til fantastiske band, snuble rundt på campingen full og glad, få en ganser og en hatt av to jeg aldri har møtt før, pussar fra svenske killar, gå hjemover fem om morgenen med mascara på haka, floker i hatet og verdens beste mennesker ved min side, sovne fem stykker i en haug i en dobbeltseng i en kjeller med alle klærne på, og tusj overalt. Vokne morgenen etter, bestille sushi og prøve å summere opp kvelden før. Det var helt ærlig den beste uken i livet mitt, skulle ønske den uken aldri tok slutt!

Når jeg og bestevennnen min badet i en random fontene, fordi det var så himla varmt. Smiler bare ved tanken på blikkene til alle menneskene som gikk forbi.

I fjor sommer da jeg og venninnen min drakk oss altfor fulle på vin og gikk hjem uten sko. Vi klatret over gjerder og gjennom store blomsterenger mens vi lo hele tiden. Det var midnattsol og kjempe varmt ute.

Mitt beste sommerminne er fra forrige sommer. Jeg hadde vært sammen med kjæresten min i åtte måneder, og foreldrene hans var så glad i meg, så de gav meg en uforglemmelig bursdagsgave; ferie til Spania i nesten en måned sammen med dem og kjæresten min. Det var utrolig fint og jeg blir aldri å glemme det. Jeg og han er ennå kjærester, og vi har allerede fått mange, fine sommerminner sammen. Enda flere skal vi få, det er jeg helt sikker på. Han er verdens beste kjæreste med en godhjertet familie. Spania ferien er mitt aller beste sommerminne, det kommer til å følge meg helt til jeg ligger under jord med et smil om munnen.

Det er fra tidlig i juni i år, da jeg og vennene mine og han som i dag er kjæresten min grillet, og uti de sene nattestimer bestemte vi oss for å sykle ned til stranden for å nattbade. Det var som på film, der vi kledde av oss og løp sammen ut i det iskalde vannet i bare undertøy.

Min beste sommerminne er ikke fra en sommer, men mange. Jeg og det ene søskenbarnet mitt har vokst opp som naboer, og med en aldersforskjell på kun fire år, så sier det seg selv at vi har vært mye sammen. Jeg har alltid sett på ham som storebroren min, og jeg som hans lillesøster. Jeg husker vi pleide å løpe ned grusveien her barføtt, spille fotball uti skogen til langt på kveld, elke lillesøsteren min, bade i bekken og leke med sauene på jordet. Gjøre narr av det øde stedet vi bor på ved å gjemme oss hver gang det kom sivilisasjon, hoppe på trampolina og sitte på taket til nabohytta og prate om alt og ingenting. Og det beste er - vi gjør det fortsatt

Mitt beste sommerminne skjedde forrige sommer. Jeg var da i et avstandsforhold og hadde besøk av kjæresten min, som jeg hadde vært sammen med i 2 måneder. Midt på natten spurte han om vi ikke skulle legge oss på plenen å se på stjernehimmelen. Jeg lå i verdens beste armkrok å bare så på himmelen.. Jeg har aldri sett en så nydelig stjernehimmel noen gang. Plutselig tar kjæresten min hånden på haken min å fører den opp mot sitt ansikt å ser meg inn i øynene med et søtt lite smil om munnen å sier "du er verdens beste jente, jeg elsker deg.." Det var første gang han sa at han elsket meg..

Sommeren han satte så himla stor pris på meg, og jeg på han. For vi elsket hverandre så høyt at hjertene våres skrek ut at vi skulle være med hverandre for alltid. Alltid. Alltid. Alltid. Vi rakk ikke komme til alltid, for den tiden vi ikke ville skulle komme, kom. Riften ble for stor og greide ikke fikses. Men ingen kan ta fra meg den sommeren. For den var finest. For alltid.

mitt fineste sommerminne er bursdagenfesten min i fjor! Jeg hadde en vakker kjole fra forever21 på meg, plukket blomster og hadde dem i håret, og alle sammen danset ute på terrasen min.

Det var i fjor sommer. Jeg, mamma og brødrene mine dro på hytta sammen. Solen skinte og de små fuglene kvittret glade og fornøyde på fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet. Vi dro på tur ut i skogen. Først måtte vi gå gjennom et stort jorde med høyt siv. Vi løp alle sammen. Var lykkelige og glade mens vi gjemte oss for hverandre og ropte "Marco" "Polo" og lo masse. Så gikk vi videre opp i skogen og plukket blåbær og fanget små frosker i dammene ved et stort berg ved sjøen. Vi var bare skikkelig glade sammen og det føltes bra. Jeg elsker familien min.

Roskildefestivalen i fjord sommer, da jeg satt på gresset med noen venner på Kings of Convenience-konsert med en kald øl i hånden. Husker det så godt fordi jeg tenkte med meg selv at jeg ikke ville vært noe annet sted akkurat der og da.

det må være da jeg var liten og var på hytta til onkel. vi fiska, var på oppdagelsesferd og jeg spiste bringebær fra hagen til naboen uten lov. i tillegg lærte onkel meg å forstå soluret på fjellet. jeg savner virkelig den turen til stavern. i tillegg ble jeg 9 år mens vi var der, og jeg husker jeg følte meg så stor.

jeg var 13 år og stup forelska i en gutt som het philip. jeg husker hvordan jeg sendte han lange blikk da han gikk forbi meg. en dag midt på sommeren kom han bort til meg og spurte om jeg ville være med å bade. jeg ble selvfølgelig flau, men jeg svarte ja. etter den dagen har jeg og philip vært kjærester. vi har faktisk vært sammen 4 år den 21. juli. Han er det fineste som finnes.

min aller beste sommerminne er fra bare en uke siden. Jeg var på sydentur med familien og møtte en helt fantastisk gutt. JEG ferieforelsket meg. Hvem hadde vel trodd det, men det var så fint. Den aller beste uka noen gang, men nå er alt over. Jeg kommer aldri til å møte han igjen, og den tanken tar knekken på meg

Alle sommerdager på furulund, med familien, og alle de sene kveldene med latter og kos i bakhagen, det er de beste sommerminnene for meg. (dette har søskenbarnet mitt kommentert, og jeg er helt enig).

Alle somrene for fem år siden. For da va mamma her, og en sommer uten mamma er ikke like bra som en sommer med mamma. Husker spesielt da vi dro ut i skogen med hesten våres. Det er savn, det. <3

Da jeg var 5 år og dro til Mummidalen i Finland sammen med mamma. Det var et år siden pappaen min døde brått fra oss, og vi trengte et pusterom, en adspredelse fra sorg og hverdagsliv. Jeg kommer aldri til å glemme den magiske stemningen og følelsen av eventyr. Det var fantastisk.

Fineste sommerminnet tok sted i fjor. Da jeg og fin planla storbyferie og kjente på hvor fint det ville bli. Ferien toppet alle forventninger, men det var planleggingen med kald øl på verandaen som var det fineste.

Alle solnedgangene. Alle er så forskjellige. Plommerøde, rosa, gule, orange eller lilla. Jeg elsker alle solnedgangene jeg har danset i, kysset i og ledd i. Kjærlighet.

Et av mine beste minner fra sommeren var da jeg slo hull i hodet en gang jeg var liten. Jeg var lei meg fordi jeg ikke fikk være med de andre barna og leke. Da løftet min kjære morfar meg opp på kjøkkenbenken. Han fylte vasken med vann og lærte meg og lage seilbåter og hatt. Vi lekte med seilbåtene i vasken og han fortalte om da han var liten og var med sin far og fisket på havet.

jeg satt på flyet hjem fra en fantastisk sommerferie i usa, og så utover verden, mens tusenvis av lys fra alle byene vi fløy forbi lyste opp mot meg. jeg var livredd for høsten og alle forandringene som skulle skje, men allikevel var jeg så sikker på at dette skulle bli det beste året i hele mitt liv. jeg bestemte meg for å være førnøyd selv om jeg ikke hadde kjæreste og bestevenninna mi bodde på andre siden av jorden. det øyeblikket, den sommeren bestemte jeg meg for å være fearless!

Somrene fra da jeg var et lite barn og frem til jeg var tretten. Ute på hytta midt i den herligste skjærgården på Sørlandet. Den hvitmalte hytta med rosa hoveddør og rosa karmer rundt vinduene. Hytta i midten av to helt unike, men samtidig så like, hytter. Den ene med sennepsgul dør, den andre lyseblå. St.Hans bålet på størrelse med en elefant som brant ned i solnedgangen. Krabbefanging til sent på natt. Smugspise av jordbærene og kirsebærene til naboen. Leke "Gi et lite vink" med alle på øya og ikke minst sommerfestene annen hvert år hvor de kom fra de andre buktene. Sove på rommet med blomstertapet fra gulv til tak i et hvitt kreppsengetøy som luktet friskt. Jeg savner de somrene hver dag som går...

Mitt beste sommerminne hendte for to dager siden. Dette skoleåret har jeg vært utvekslingsstudent på den vakreste øya i England og da jeg kom hjem igjen, var det første jeg gjorde å bestille flybilletter tilbake, fordi jeg savnet det så mye. Jeg fortalte ingen at jeg skulle tilbake. Først overrasket jeg kjæresten min, men på kvelden tok jeg bussen til min bestevenninne, gikk barbeint i kveldssola bort til huset hennes og foreldrene hennes slapp meg inn. Jeg skypet henne fra stua hennes (uten kamera), og mens hun fortalte meg at hun ikke hadde det noe bra om dagen og savnet meg veldig, gikk jeg opp trappen mot rommet hennes, banket på døren og gikk inn. Hun stormet mot meg, to hylende og gråtende jenter som ikke klarte å slutte å ta på hverandre, vi løp ned til stranden og gikk langs der vi pleide å gå, mens hun fortsatte å ta på meg for å være sikker på at hun ikke drømte.

Julaften! Fordi alle er glade, det er masse god mat og jeg får synge solo i kirken forran 1000 mennesker! Love it!                                                                                                                                                                                         Den beste dagen i året er ikke bare én dag. Det er alle dagene jeg tilbringer med han jeg er så håpløst forelska i. Det er dager jeg våkner opp ved siden av han, og legger meg tett inntil. Sola prøver å trenge inn i rommet gjennom gardinene, og alt er bare fint. Dager hvor han sier han er glad i meg. Holder meg hardt i handa. Eller sånn som på lørdag, da han fortalte meg at han var litt nyforelska i meg igjen. Men bare av og til. Lørdagen var en fin dag, og kanskje litt bedre enn alle de andre dagene. Av og til er bra nok for meg. De dagene jeg er sammen med han, er de beste, lykkeligste dagene jeg har. Jeg må ha de, hvis ikke hadde jeg nok ikke sittet her og skrevet dette. Og hvorfor? Hvorfor lar jeg meg selv egentlig risikere å bli såra igjen? Fordi jeg trenger å føle meg noe. Jeg trenger de kyssene, klemmene, og varmen. Jeg trenger han. 

Den fineste dagen i året er første sommerdag. Første sommerdag drar jeg og mine beste venninner til ei vik og griller. Vi bor ved kysten og kan dra ut til et fyrtårn der du ser utover havet. Vi sitter på store steiner med varme tepper og ser på solnedgangen mens vinden blåser rundt oss. Vi puster inn salt sjøluft mens måkene skriker. Når sola har gått ned legger vi oss ned og ser på stjernene. DA er det sommer!

Første skoledag om høsten. Selv om jeg er ferdig med skolen, syns jeg det er så magisk å se på alle ungene som går spente avgårde til aller første skoledag. Trygt mellom mamman og pappan sin, med helt ny sekk som de har fått velge ut selv. Jentene med fine sommerkjoler og nye, hvite tøysko. Guttene med lyse bukser og skjorter med korte ermer, som nesten får dem til å se ut som små, små menn. Jeg elsker å tenke på hvor spente de må være der om morgenen, når det ennå ligger dugg i gresset. Og så mye de skal lære. Og de skal få nye venner, og de skal forelske seg for aller første gang. Og de skal begynne å drømme om hvordan livene deres kommer til å bli. Jeg husker hvordan det var, etter en liten stund på skolen føltes det nesten som om jeg visste alt bare fordi jeg hadde lært så mye nytt. Tenk så lite jeg egentlig visste. Åh, tenk å være seks år igjen, på vei til sin aller første skoledag. Fineste dagen i året.

Alle dager har noe unikt ved seg.

 den fineste dagen er dagen i dag, 27. juni. jeg har nemlig bursdag i dag. årets bursdag ble feiret med bursdagsfrokost med venner, henting av vitnemål, familiemiddag etterfølgt av familieselskap, og nå sitter jeg spent å venter på kjæresten som kommer til meg rett fra jobb. det er deilig å ha bursdag en sen junidag, da jeg alltid har skolefri og kan sove så lenge jeg vil. da jeg våkner til en fin beskjed fra mamma på frokosttallerkenen, sammen med nyplukkede prestekraver i den fineste vasen. da pappa lager yndlingsmiddagen min og mamma baker yndlingskaken min, bare fordi jeg har lyst til det. da mine beste venner overasker meg med bursdagssang og gaver. da tanter, onkler og besteforeldre ringer deg for og si hipp hurra å ønske deg en fin dag. det høres kanskje litt egoistisk ut, men det er utrolig deilig å ha en dag i året da alt fokus er på deg. der du er midtpunktet, og alle vil gjøre deg glad! alle har godt av en slik dag, og det er spesielt deilig at den er akkurat i dag og at solen skinner. det får meg til å smile!

Den fineste dagen i året er den dagen jeg for første gang merker at det er høst. Den dagen jeg kan surre et skjerf rundt halsen, og bruke tykke bomullsstrømpebukser. Den dagen bladene begynner og få vakre farger, og luften blir frisk og gir meg små roser i kinnene. Det er en fin dag det.

Den første skoledagen etter sommerferien. Fordi da har alle solkysset hud, et rosa smil om munnen og vi er fulle av opplevelser fra hele verden som vi vil fortelle om. Jeg elsker reiser.

Den fineste dagen i året er lille julaften. Synes den er så finfin med alle forventningene og selv om man gjør det samme hvert år, så er det like fint. Det er som om alle i familien har ingen bekymringer og jeg og pappa tar alltid en siste julehandel til mamma da, haha. Mamma og pappa lager seg gløgg og jeg og lillebroren min ser litt julefilmer og så samles vi til "Grevinnen og hovmesteren". Jeg tilbringer faktisk ingen tid på pcen og hele familien er samlet, frivillig. Vi spiser som oftest ikke grøt, men om vi gjør det så ser alle på meg og ler fordi jeg piner meg gjennom grøten, men ikke får mandelen likevel. Alle kan legge seg trøtte og jeg og lillebror vet at mamma ordner julestrømpene med godteri og "Knoll og Tott". Det er den fineste dagen i året for meg.

St.Hans. Hvert år samlet familien seg ved elvebredden nedenfor gården til mormor og morfar hvor vi tente ett gigantisk bål og grilla masse god mat. Vi barna badet hver gang og opptil flere ganger siden vi leika oss i grustaket nesten hele kvelden. Når det var tid for å gå hjem plukka vi syv sorter blomster som vi la under puten for å drømme om den framtidige kjæresten. Det er en slik feiring jeg ønsker å videreføre til mine egne barn i framtiden.

Dagen storebroren min døde. Det er den vondeste og den beste dagen i året. Jeg får en hel dag der det plutselig er greit å krølle seg sammen som en ball, hulke høylytt og tenke på alt jeg savner ved han. En dag jeg ikke trenger å late som jeg er sterk, der jeg bare kan kjenne på den hjelpesløse følelsen av å ikke ha en storebrors velmenende råd eller gode klem. At det ikke går an å slå inn nummeret og høre den beroligende stemmen hans når verden raser. Denne dagen er den beste fordi den letter trykket på klumpen i hjertet og den kvelende følelsen i halsen. Og jeg lar meg selv få lov til å knekke. Kun denne dagen.

Nå kommer det antagelivis masse tekster og svar om en spesiell dag i året som nyttårsaften, 17. mai, julaften, første skoledag osv. Jeg vil ikke nevne en slik en. Ikke fordi de ikke betyr noe for meg, men fordi du har de hvert eneste år. Kanskje slik dette spørsmålet også var rettet mot, ting som skjer hvert år, men la meg tenke litt utenfor boksen. Jeg vil si den dagen du får høre at du betyr noe for en. Tenk hvor spesielt det egentlig er, å bety noe, ikke vet vi alltid hvor mye, men bare det å bety noe for en person er noe helt spesielt. Det ligger så mye innenfor det. Det viser at noen setter pris på deg og er glad i deg. At de blir lei seg hvis du forsvinner, at de tenker på deg, at du trenger å være der. Det er i hvertfall den dagen jeg føler meg heldigst. Sier ikke at man ikke kan oppleve denne dagen flere ganger i året, men bare det å få den 1 gang, jo det betyr noe for meg. Og det betyr noe for den personen. For det er jeg som betyr noe for han <3

Det kommer mer!

jeg er livredd for at livet mitt skal være ubetydelig..                                                                                                 

vennene mine tror at jeg er over han, men sannheten er at jeg tenker på han hver dag. hver gang mobilen min ringer håper jeg det er han.                                                                                                                                     

jeg er redd. veldig redd, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å bli en han aldri vil glemme.                                    
Jeg har rota med bestevennen min 3 ganger, en gutt altså. Bestevennene mine vet det ikke, og både jeg og gutten er deres beste venner. Han har alltid hatt følelser for meg, og jeg har bare syntes det har vært supergøy. Jeg vil forelske meg i han, men tørr ikke

Det siste halve året jeg og ex'en min var sammen, tenkte jeg bare på bestekompisen min da vi hadde sex.
På utsiden er alt bra, men ingen av venninnene mine vet at jeg sliter. Jeg er ensom og har anoreksi, men tørr ikke si det til noen i frykt for å bli sett ned på.
Jeg har hatt følelser for bestekompisen min i snart et år uten at han vet noe. Alle de fine tingene kjæresten hans og han gjorde da hun var på besøk, var idéer han fikk av meg. Jeg vil av hele mitt hjerte at han skal ha det bra, men jeg skulle ønske jeg var den personen som kunne gi han sommerfugler i magen.
jeg later som jeg har det bra. at jeg gir faen i at jeg akkurat er blitt dumpa på en stygg måte. at jeg liker å være singel. at det er sommer og jeg fri. men egentlig dør jeg sakte men sikkert innvendig...
jeg ser så ekkel ut i bikini at jeg gråt forrige uke i prøverommet...jeg er 172 og veier 60 kg.
Jeg er så ensom at jeg skaper meg en illusjon om at jeg trives alene kun for å beskytte meg selv. Da kan jeg ha det fint, til og med føle det nærmeste jeg har vært lykke, i flere uker før jeg bryter sammen av ensomhet og selvdestruktivhet. Jeg bryter meg selv ned, og jeg har gjort det hele livet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal slutte, eller hvordan det føles å være fornøyd med seg selv. Alt dette er resultatet av opplevelser og erfaringer, men det er kun jeg som kan få meg ut av det. Hvordan kan jeg få meg ut av det?
Jeg sletter ikke meldingene fra eksen på mobilen fordi jeg håper vi blir sammen igjen.                                           Jeg vil ikke være der for han alltid, om han nesten aldri er her for meg, men jeg klarer ikke å la være. Han betyr så mye for meg! Det er litt skummelt å tenke på, jeg ville gjort alt for han.
Selv om jeg fikk han jeg var forelsket i altfor lenge så vil jeg heller vente på en som virkelig forguder meg. Det gjør vondt nå, men jeg klarer ikke slutte å tro på den store kjærligheten som gjør at alt føles bra hele tiden. Han får meg bare til å føle meg liten og ubetydelig.
Jeg har holdt på med en gutt i snart tre måneder. Han sier han ikke er klar for forhold, men kommer tilbake til meg innimellom. Nå i det siste har jeg begynt å miste han, og det eneste som gjør at vi fortsatt kommer til å ha kontakt er om vi blir fuckfriends. Jeg har aldri ligget med noen før, og i kveld skal jeg gjøre det med gutten jeg elsker. Det som er kjipt er at han ikke føler det samme tilbake. Men jeg vet det er det eneste som får han til å bli, og jeg håper fortsatt at en dag vil han elske meg like mye som jeg elsker han...
Jeg tror jeg kanskje liker kjæresten til besteveninnen min, og jeg vet at han liker meg..
Jeg er kjemperedd for å mislykkes når jeg begynner på universitetet. Kommer til å flytte til en by mer eller mindre alene antagelig, og redd jeg ikke passer inn.
Jeg tror jeg kanskje liker kjæresten til besteveninnen min, og jeg vet at han liker meg..
Jeg smiler ikke lenger. drømmer ikke. ser ikke frem til sene kvelder med venninner. Alle gode minner har forsvunnet, en ny ensom og trist virkelighet har tatt deres plass. Når skal virkeligheten ta slutt og minnene komme tilbake?
Jeg er fortsatt forelsket i den jeg skulle ønske han var.                                                                                               
Jeg har vært utrolig omsvermet av gutter i det siste. Det er gøy, men det er vanskelig å unngå å såre noen. Jeg føler meg som Serena van der Woodsen, og jeg elsker det.                                                                                         
Jeg vil så gjerne kysse han slik som jeg aldri har kysset noen andre før hver eneste gang vi møtes. Jeg vil egentlig bare løpe mot han og hoppe i armene hans og smile med rosa, glade lepper. Jeg vil le og si at jeg har savnet han alt for mye. Men hver gang vi møtes er han helt avslappet og sier: "Hej." Da ender det med at jeg bare sier: "Heia," på en avslappet måte. Vi blir stille. Jeg skjønner ikke at jeg orker av og til. Men nå har jeg på en måte blitt så glad i han...

MORE TO COME!

jeg sier jeg ikke har liggi med eksen min etter at vi slo opp for ca 2 mnd siden, men jeg har det.
jeg har blitt seksuelt misbrukt.
Jeg traff og ble forelsket i min store kjærlighet i 6.klasse på barneskolen. Nå er jeg 19 år, og forsatt like forelsket. Dette kunne vært en fin kjærlighethistorie om han i løpet av alle disse årene kunne føle det samme for meg, men det gjør han ikke. Etter så mange år, og jeg tørr forsatt ikke å fortelle det til min bestevenn. Min bestevenn er han..
jeg blir kvalm hver gang pappa begynner å snakke om damen, hvor perfekt hun er og blablabla
Det er klin umulig å komme over eksen, selv etter to år. Drømmer om han nesten hver natt..
en av venninene mine tror hun er gravid for 3. gang på 3 måneder..... bare fordi hun enda ikke har fått mensen denne måneden.
Jeg er redd for at bestevennen min har bestemt seg for å ikke ville være med meg lengre, pågrunn av at han vil komme over meg. For jeg er ikke forelsket i han, men han har vært forelsket i meg i nesten ett år. Jeg sier ikke det til han eller noen andre, for jeg er redd han kommer til å missforstå.
Jeg har en kjæreste som er fantastisk, men jeg tror jeg liker en annen gutt..
Jeg har vært forelsket i en gutt i to år. Han vet fortsatt ikke hvem jeg er. Alle vet hvem han er. Han synger, danser og er superdeilig. Han har også en kjæreste som er superpen. Vi er likevel i et forhold, i hvert fall i drømmene mine. Han heter Justin Bieber.
Hver sommer dukker min første sommerforselskelse opp i hodet mitt, og jeg tror han alltid vil være der. Han er fransk og bor i Frankrike og jeg møtte han på familieferie. Vi fikk bare snakket sammen 3-4 ganger, men likevel dukker han opp.
jeg gråter inni meg når jeg tenker på at alle vennene mine har kjæreste.
kjæresten min gjennom 4år fant seg en ny rett etter det ble slutt for 5mnd siden. Jeg og venninnene mine ler og sier hun er trashy og stygg (oss i mellom naturligvis), at det er et skikkelig rebound-forhold og at hun aldri vil bli meg. Men egentlig synes jeg hun er ganske pen, nesten vakker, og jeg tror hun allerede har overgått meg på de fleste punkter.
Jeg drømte at jeg hadde sex med kjæresten til en av veninnene mine og jeg likte det.
når jeg ser inn i øynene hans forsvinner resten av verden.
For noen måneder siden var jeg i Roma. Ikke så langt fra Peterskirken gikk jeg forbi en gutt som satt på en benk. Blikkene våre møttes, og da jeg fortsatte å gå, måtte jeg snu meg tilbake mange ganger, og han så fortsatt på meg. Det var skikkelig rart, samtidig som det var himla fint. Vi sa ikke et ord til hverandre, men det føltes på en måte likevel som om vi kjente hverandre bedre enn noen andre. Jeg kommer nok aldri til å se han igjen, men jeg tenker likevel på ham hver dag. Etter det har jeg trodd på kjærlighet ved første blikk.
jeg tror ikke jeg eksisterer på attenårsdagen min. hvis jeg gjør det, kanskje jeg skaper det livet jeg vil leve, utenfor mine foreldres syke syn på hva en god barneoppdragelse er og hvordan man skal behandle barn/unge.
jeg måler utseende mitt på hvor mye oppmerksomhet jeg får fra gutter.
jeg klinte med en annen, for å få gjort det slutt med kjæresten.                                                                                  Jeg hadde skrevet en lang hemmelighet her, menfjernet den. Det fine med det var at jeg åpnet meg for meg selv og derfor hjalp det å skrive her, selv om det ikke står en eneste hemmelighet fra meg på denne siden.       Jeg passer ikke inn.
there is this guy i had crush on when i was in primary school, we've been friends later for some time. now i'm 22 and in a relationship - but if that guy appeared at my door one day and said he wants to be with me - i wouldn't hesitate for a second.
i smile a lot and try to be very optimistic - but very few knows that i have some serious issues at home and that makes me cry a lot.
jeg har epilepsi, og tør ikke si det til noen av vennene mine.
jeg gruer meg til sommerferien, for jeg har så mange vonde minner fra den forrige.
jeg har løyet om å ikke være jomfru til mine beste venner, for at venninnegjengen min ikke skal føle at de ikke kan prate med meg like lett om sex, som med resten.
Nå har jeg lest gjennom alle hemmelighetene så langt. To jenter på 18 og en på 15 skriver om at de aldri har blitt kysset, og at det føles litt som om de aldri kommer til å bli det. Jeg var 20 år da jeg ble kysset for aller første gang. (Det er min hemmelighet.) Og jeg tenkte akkurat det samme; det kommer aldri til å hende meg. Og så, en iskald vinternatt var øynene hans hele verden og leppene hans verdens mykeste, og selv om rommet var fullt av folk var vi de eneste som fantes den natten. Og alt var tusen ganger finere enn jeg hadde trodd på forhånd. Så, hold ut. Det skjer. Når dere minst aner det. Dere har så himla mye fint foran dere.

Jeg har plukket ut enda flere av bidragene deres med hemmeligheter! Dere alle virker så forskjellige, kompliserte, men samtidig så finefine mennesker. Love it. Bare les selv:

♥ jeg vil ha herman.

♥ jeg elsker en som aldri har vært min.

♥ jeg gruer meg til sommeren. Bare fordi sommer vil si: bikini. Blir helt dårlig bare av å tenke på det..

♥  Det er over et halvt år siden jeg snakket med han sist, siden jeg kuttet ham ut av livet mitt. Jeg ser han fortsatt hver dag. Han har funnet en ny, og det stikker når jeg ser dem sammen. Jeg slapp han aldri inn på meg i redsel for at jeg skulle bli såret slik jeg har blitt før. Nå angrer jeg.

♥ jeg vil at mitt siste "one night stand" skal bli noe mer... selvom jeg vet at det ikke kommer til å skje. jeg savner den kvelden.

♥ jeg vil droppe en jeg liker godt fordi eksen hans er tragisk.

♥ Jeg går hver dag med et smil om munnen. Utenifra er jeg den mest positive og glade jenta i vennegjengen. Jeg har ingen problemer, og alt er perfekt.
Men sånn er det ikke. Jeg snakker aldri om følelsene mine. Jeg er redd for å spise, og får alltid dårlig samvittighet etter jeg har spist ting jeg vet at jeg ikke burde spise. Jeg teller kalorier på alle matvarer, og skriver det ned på kvelden for å ha en viss oversikt over hvor mye jeg har spist. Familien min vet heller ikke at jeg har det sånn. Jeg gråter ofte om kvelden fordi jeg ikke har det bra. Jeg har dårlig selvtillit. Jeg er aktiv og engasjert på skolen, men jeg tørr aldri å stå frem med mine egentlige meninger, selv om jeg har mange, fordi jeg har dårlig selvtillit. Jeg vet at det er dumt, og at jeg ikke burde utsette meg selv for det her, men jeg klarer ikke å la være. Det er som at jeg ikke har kontroll over meg selv lengre.

♥ en av mine beste venninner ble sammen med ekskjæresten min under en måned etter vi slo opp. jeg sa det ikke brydde meg, men det gjør det. jeg tenker på det hver dag, og det gjør like vondt hver gang jeg ser dem sammen. noen ganger angrer jeg på at jeg alltid introduserer folk for hverandre.

♥ Jeg er livredd for avslag og tør derfor ikke åpne meg og slippe noen inn.

♥ Jeg er forelsket i en gutt, og har vært det i nesten fire år. Jeg vet at han ikke liker meg, og depresjonen min blir bare større av det.

♥ jeg vil ha han som begynner på a. og etter det han har sagt å dømme, kommer alt til å ordne seg.

♥ Jeg er redd for å ikke komme inn på skole til høsten. Hva skjer med livet mitt da?

♥ jeg tror at jeg litt på en måte liker han som er plagsom, pratsom, morsom, irriterende og ikke spesielt attraktiv.

♥ jeg har bare kysset en gang.

♥ Jeg har aldri blitt prioritert i livet.

♥ jeg elsker lufta i ansiktet, og sola som skinner. den beste musikken er fuglene som kvitrer lyse toner rundt meg. om jeg er ute, alene, uten noen i nærheten.. da løper jeg. jeg elsker adrenalinet som pumper gjennom årene, hjertet som banker i brystet og lungene som fylles av vårlufta. det er en glede som ikke kan fortelles.

♥ Jeg har lyst til å skrive MIN over hele han fordi jeg er så stolt av at han akkurat er det. Min. Men vi er ikke i et offentlig/åpent forhold enda. Faren min er helt syk og nekter meg å ha besøk av han og hater han, uten noen grunn. Uansett så kjemper vi begge imot faren min. Hver dag kjemper jeg for han og han for meg. Vi ler, kysser og ligger i senga hans og ser i taket. Jeg ler og smiler skjeve smil selv om jeg trosser faren min. Men jeg har innsett at han må bare akseptere at jeg er snart myndig og kan gjøre hva jeg vil. Slakk tøylene, papi. Jeg kommer ikke til å gi slipp. Kjærligheten es complicado, men jeg er 18 om et par måneder.

♥ Jeg er forelsket i verdens fineste gutt, men han er forelsket i en annen...

♥ Jeg er rik, og jeg hater det. Jeg var veldig flink til å skjule det helt til skattelistene kom ut på nett. Det er ikke mine penger, det er ikke jeg som har gjort meg fortjent til dem.

♥ Jeg vet noe om søsteren til kjæresten min, som kanskje var grunnen til at hun tok livet sitt. Men det virker ikke som om han vet det, og jeg tørr ikke si noe i tilfelle søsteren holdt det hemmelig fra familien...

♥ Jeg har så lyst til å bli kjæresten hans, og jeg får sommerfugler i magen hver gang jeg ser ham. Han er helt perfekt for meg, men jeg aner ikke om han vil ha meg.

♥ Det gjør vondt å se han gå forbi og ikke en gang legger merke til at jeg er der, og når han legger ann på vennene mine mens jeg er i samme rom.

♥ jeg kommer til å få alvorlige depresjoner når besteforeldrene mine dør.

♥ Surprisepartyet til bursdagen min som jeg egentlig ikke skulle vite om ble avlyst fordi ingen av vennene mine gadd å komme. 18-årsdagen min ble brukt på å se hele sesongboksen til Greys Anatomy fordi dagen plutselig var helt tom. Vennene mine vet ikke at jeg visste om festen. De oppfører seg som om ingenting har skjedd.

♥  jeg er knust etter at venninnen min tapte kampen mot kreft på fredag.

♥ jeg leter etter feil på andre, hele tiden. men bare i hemmelighet, selvfølgelig. jeg gjør det for å føle meg bedre.

♥ det er vondt å gå mot glassdører som sender ut speilbilder og se hvor grusomt tjukke bein jeg har. det er aller verst å gå sammen med venninnene mine. de er slanke alle sammen.

♥ Det jeg er mest redd for i livet, er å bli sittende fanget i en grå hverdag omringet av de samme folkene og omgivelsene jeg er omringet av i dag, med en mann som ikke elsker meg og venner som ikke forstår meg. Jeg vil bort, og jeg vil bort nå.

Det kommer enda en del til med tiden, det var så mange bidrag!



Åh! Så utrolig mange hemmeligheter dere bærer på, og skrev ned i kommentarfeltet mitt. Jeg kjenner meg igjen i mange også faktisk. Følte meg plutselig mindre ensom på en måte. Som om vi er sammen om ting. Masse hjerteskjærende, vittig, vakkert, og vondt. Jeg blir helt målløs, så jeg har plukket ut noen av hemmelighetene deres til et innlegg. Skulle ha tatt med alle, men det var såå mange. Til dere som vil lese alle, les i kommentarfeltet på tre innlegg under.

♥Bestefar har vunnet i lotto. Mye.

♥jeg har vårdepresjoner, men synest det er flaut siden alle andre er så glad for at det begynner å blir lysere i været. jeg elsker vinteren.

♥nå er det nesten to uker siden han kysset meg og jeg er så redd for at han aldri kommer til å gjøre det igjen.

♥er det virkelig ikke noen der ute som har noen fine hemmeligheter? som at jeg elsker smør og nugatti på skiva, spesielt klokken tre om natten. eller at melk er det beste som fins men ser ut som sæd. eller at solnedgangen er oppskrytt på filmer, men når du først ser den selv er den nydelig og jeg skulle ønske jeg kunne våkne til den hver dag. jeg har lest alle kommentarene. og jeg skjønner. jeg skjønner alle. jeg og har det slik av og til. det tror jeg vi alle har. men det handler om hva vi gjør det til og hvordan vi takler det. det er sommer og sol, vi kan spise is hver dag og jeg skal ikke komme med noe "det dør millioner av folk i afrika right now" opplegg, men tenk over hvor fint vi egentlig har det. det handler om å nyte det som er her og nå. jeg mister kjæresten min om sju uker. har visst når det kom til å ende siden vi ble sammen. det har fått meg til å virkelig nyte det jeg har her og nå og sette pris på hvert ett sekund. plutselig er alt borte. min største frykt er avstand! finito.

♥Jeg har lyst til å slå opp. Avstanden er for stor, og jeg har mistet følelsene mine for ham. Men han trenger meg mer enn noensinne. Han har bare meg igjen.

♥Jeg elsker to personer. Kjæresten min, og bestekompisen min som jeg har vært forelsket i i neste to år. Etter jeg ble sammen med kjæresten min holder jeg avstand, men eg klarer meg ikke uten bestekompisen min, og samvittigheten dreper meg. Noen vil kanskje tro det ikke er mulig å være ordentlig forelska i to stykker, men tro meg - det er veldig ekte, og vanskelig.

♥ Jeg vil ha han. Og jeg har hørt han også vil ha meg.

♥ Jeg har verdens beste mann i livet mitt. Finst ingen bedre en ham. Jeg håper han frir til meg en dag, kanskje allerede denne sommeren, så vi kan dele resten av livet, sammen.

♥ jeg vet ikke hva jeg vil! Jeg vet ikke noe som helst! Jeg ser meg selv i speilet en halvtime hverdag, men kjenner ikke igjen meg selv

♥Jeg kommer til å stryke på ex.phil. Igjen. Er det egentlig noe vits? Ikke bare i studier, i alt..?

♥jeg ser på tv til jeg kommer hjem fra skolen til jeg legger meg.

♥ Jeg kjenner meg igjen i flere av disse hemmelighetene. Og jeg hater at jeg og alle vi går rundt og later som om vi har det bra når vi egentlig har det vondt. Vi må slutte med det. Og begynne å snakke til hverandre. For jeg tror de fleste forstår mer enn man tror.

♥jeg blir ekstremt sjalu på vakre folk.

♥6. juni 2010 solgte jeg meg selv .. og jeg likte det..

♥jeg elsker meg selv!

♥jeg vil bli frisk, men nesten ingen vet at jeg er syk.

♥når jeg ser en digg fyr tenker jeg på alt vi kan gjøre sammen.

♥Jeg sa nei til drømmegutten fordi jeg ikke trodde på kjærligheten.

♥jeg gråter hver kveld. ikke bare fordi det er fælt. men fordi det er så fint også. og så småtrist samtidig. kjærlighet som bare ikke kan. avstand og tid som kommer i mellom. om to måneder er det over. det som er ment å være, blir alltid til slutt. tiden vil vise, in between skal jeg smile og le og lage mange fine minner, og ikke minst kysse så mye som mulig mens jeg ennå kan.

♥Jeg har kommet inn på medisinstudiet, men har egentlig mest lyst til å leve av og skrive bøker.

♥ Jeg hater moren min. Jeg tror faktisk jeg hadde hatt det bedre om ikke moren min ikke var i livet mitt i det hele tatt.

♥Jeg ble voldtatt da jeg var 6 år, og det varte helt til jeg var 9.

♥Jeg er ikke perfekt, men jeg mener at det uperfekte er det perfekte, og derfor er jeg fornøyd med meg selv. Det virker som at det bør være en hemmelighet, at jeg er fornøyd, for å ikke være overfladisk eller virke bedre enn andre, og sånn bør det egentlig ikke være. Jeg foreslår at alle pikene over i kommentarfeltet tar en titt i speilet og forteller seg selv hva de faktisk er fornøyde med, i steden for hva de mistrives med. Jeg har noen pigmentflekker på den ene overarmen og et par ekstra kilo over magen, men jeg har søren meg et fint smil og er veldig eventyrlysten. Positivitet vinner over negativitet! Dere er fine alle sammen, på hver deres måte. Og, er du 14 år, 15 år, 18 år , 22 år, se fremover uansett hva, smil litt ekstra for hver dag som kommer, og etter hvert vil du smile på heltid i steden for på deltid.