Jeg vil anbefale to bøker til dere som virkelig rørte ved meg. Det er mange som skal på ferie i år tenker jeg, og det er alltid deilig å ha ei god bok med på turen for å lese i flyet eller på stranden. Disse to bøkene er to av de beste bøkene jeg har lest.

Reisen hjem. Handler om lille Sharla på 5 år har bodd hele sitt liv i en husvogn på en campingplass. Moren Collette er langt fra den perfekte mor, og på mange måter har 5-åringen blitt utsatt for svik og misbruk i sitt korte liv. Livet snur seg imidlertid til det bedre når hun blir forlatt og plassert hos nabokona, den svarte og ensomme Addy Shadd. Addy, som er i 70-åra, blir som en bestemor for Sharla. Hun Har riktignok dårlig helse, og sliter litt med oppgaven, men har et varmt hjerte. På mange måter trenger den gamle kvinnen å ha omsorg for barnet, like mye som barnet trenger en trygg voksenperson. De blir altså et snedig, men rørende par på campingplassen. Vi får gjennom hele boken tilbakeblikk på Addys dramatiske liv. Hun ble gravid som 15-åring, og fikk aldri forklart foreldrene hennes hva som egentlig skjedde. Istedet fikk hun skylden for brorens død, og ble sendt bort fra hjemmet sitt uten noe sted å gå. Hun tar fatt på en lang reise, hvor hun møter kjærligheten, svik, prøvelser og lykke. Og en dag tar hun fatt på den lange reisen hjem.

Øya. "En kald vind feide gjennom de trange gatene i Pláka, og den isende høstluften omsluttet kvinnen og lammet kropp og sinn med en nummenhet som nesten blokkerte sansene, men ikke klarte å mildne sorgen. De siste meterne til bryggen lente hun seg tungt til faren, lik en gammel kvinne som følte smerte ved hvert skritt hun tok. Men smertene var ikke fysiske." Slik innledes romanen. I boken møter vi britiske Alexis Fielding, som er på Kreta for å finne ut mer om sin mors og sin families fortid, en fortid som har vært holdt skjult for henne i alle år. Det viser seg snart at det gjemmer seg mange dramatiske hendelser i slektens historie. Spedalskhet er bare en av dem. Utrolig gripende, overraskende, detaljert og fin bok. Når man leser så kan man kjenne luktene, og se for seg ting så tydelig at man føler at man er tilstede.

Kan også nevne alle bøkene til Cecilia Samartin. For en fantastisk forfatter! Min kopp te får man si.