Da jeg var 5 år, var jeg "forelsket" i en gutt. Han var så snill. Bestevennen min var også forelsket i han, og når vi lekte Løvenes Konge, brukte vi å bytte på å være Nala.

Da jeg var 8 år, så hadde jeg ifølge meg selv funnet kjærligheten i livet mitt, helt til han klippet seg kort. Jeg husker hvor skuffet jeg ble, og orket ikke å bruke mer energi på å tenke eller se på han noe mer.

Da jeg var 10 år fikk jeg meg kjæreste, han skrev brev til meg og likte å skate. Vi var begge to veldig beskjedne, og kysset ikke før under et rødt teppe på en "fest" med flere kjærestepar i venneflokken. Vi var sammen veldig lenge, helt til jeg gjorde det slutt. Da hatet han meg etterpå, og ropte stygge ting etter meg i friminuttene på barneskolen.

Jeg ble 12 år og fikk meg enda en kjæreste, men det var bare for å være kul. Han hadde gått i klassen min i lang tid, helt til jeg skiftet barneskole. Vi kranglet om alt, og jeg husker læreren vår aldri lot oss sitte sammen fordi det bare ble trøbbel. Jeg husker han brukte å komme hjem til meg uten å si ifra først, og at vi lå i telt i soveposene våre og holdte hverandre i hendene.

15 år, jeg reiste litt rundt, og ble betatt av de guttene som jeg gikk forbi, og så på stranda om sommeren.

Da jeg var 17 år, ble jeg begeistret for en gutt. Men vi passet aldri helt sammen, så ble jeg trist og trodde det var verdens undergang en stund.

Jeg ble 18 år, og jeg ble ordentlig forelsket i en gutt trodde jeg. Verden ble annerledes, og hjertet hoppet. Helt til det slutta og hoppe, og fant ut at vi to heller ikke passet sammen. Vi hadde egentlig aldri gjort det. Jeg var mer forelsket i forelskelsen enn i gutten.

Jeg ble 20 år og møtte en gutt som jeg ikke trodde fantes.

Jeg er 21 år og er sammen med gutten jeg ikke engang hadde turt å drømt om. Gutten som får meg til å føle meg hel. Gutten som bokstavlig talt tok hjertet mitt og ga det all kjærlighet et hjerte kan få. Jeg er så forelsket at jeg noen ganger tror jeg skal dø. Jeg tuller ikke! Det tok litt tid, men nå har jeg endelig funnet THE ONE, and it feels so damn good.

Tenk så mange du trodde du var forelsket i, som du ville være forelsket i, eller som du faktisk var forelsket i. Alle du har hatt et crush på, og skulle ønske ble din. Livet er en lang kjærlighetshistorie, hvor alle har sine helt egne. Ganske fint å tenke på.