Sist mandag skulle dere fortelle meg om et fint øyeblikk i livet deres, og her er noen av svarene jeg fikk. Noen av dere skriver litt for lange kommentarer, og det kan jeg ikke alltid ta med fordi innleggene mine blir så himla lange da.

- Da jeg fikk øye på bestevennen min fra Utøya noen dager etter tragedien. Det var veldig vondt, men jeg har aldri vært så glad for å se ham noen gang. Sorgen måtte vente, akkurat der og da var det bare han som betydde noe.

- Når han holdt rundt meg og sa at jeg ikke trengte å være redd og at han liker meg uansett.

- Da jeg sovner alene, men våkner med en varm og sterk arm rundt meg. Når pusten hans kiler meg på nakken og han hvisker inn i øret mitt hvor fin jeg er. Kunne ønske jeg fortsatt hadde slike øyeblikk med ham.

- Da jeg fikk vite at jeg kom inn på universitet. Total lykke ruste rundt i kroppen min. Og da jeg gikk alene rundt i fineste Stockholm og innså at det ikke er så værst å reise alene hvis du har sigaretter og kredittkort.

- For mange år siden da jeg flyttet til USA, og skulle si hadet bra til kjæresten min som jeg hadde vært sammen med i to år. Jeg var 16 og han var 18, og vi elsket hverandre. Det var da jeg syklet ut innkjørselen på huset hans og jeg så meg tilbake og de tristeste øynene i hele verden møtte blikket mitt. Det var så fint, samtidig som jeg bare ville snu. Tenk at han en gang elsket meg så mye at han ga meg det blikket. Fint.

- Den dagen min skjønne lillesøster endelig ble frisk for kreft, og hele familien gikk på peppes for å feire det.

- Den fredagskvelden (etter at jeg hadde ligget syk hjemme hele uken og kjedet meg) som skulle være en rolig aften med ei venninne, som ble til en spontan kveld med kortspill og musikk og gjorde at jeg møtte han som nå er kjæresten min. Det var en sånn dag da alt bare klaffet og jeg følte meg fri og glad..

- Hver eneste sommer, er jeg med bestevenninnen min på hytta deres på Hitra. Det er et sommerparadis, fins ikke et finere sted på jord. Men jeg husker spesielt godt et øyeblikk fra i sommer. Vi dro ut i robåt, det var blikkstille vann og solnedgang. Når vi lå der, drakk Corona og hørte på skvulpingen av vannet som traff båten, var jeg skikkelig lykkelig. Alt var bare fred, stillhet og sommer. Husker liksom øyeblikket den dag i dag, det er det fineste jeg har vært med på.

- Når jeg snudde meg tilfeldig på et vors og så drømmemannen i en fin dongeri skjorte og bukse. Da måtte jeg snu meg to ganger for å dobbeltsjekke. Han finnes faktisk, og jeg som ikke tenkte på kjærligheten akkurat da. Vi hadde noen romantiske øyeblikk med gåturer hjem, men jeg sitter enda igjen med et ønske om noe mer. Likevel smiler jeg av tanken på når han tok meg i hånden og av selve øyeblikket jeg så han. "And then my soul saw you and it kind of went "oh there you are. I've been looking for you"

- Alle de fine minnene overlapper hverandre, men jeg kan nevne konfirmasjonen min. Da sto pappa med tårer i øynene, og det slo meg at jeg veldig sjelden har sett ham være rørt. Jeg fikk klump i halsen av å tenke på den fine tiden som er forbi, men også av å tenke på den fine tiden som ligger foran oss. Det føles så godt å ha en familie som holder meg i hånden uten å knipe for hardt, og som hele tiden hvisker: "Dette klarer du."

- Sommerferien da jeg fikk meg hund. Vi hadde spart i 1 år, og da jeg fikk se henne smeltet hjertet mitt totalt. Jeg begynte å gråte og hun slikket vekk tårene fra ansiktet mitt.

-  å komme hjem og høre stemmen til lille søsteren min som løper ned trappen, hopper på meg og gir meg en stor klem.

- Jeg tenker umiddelbart på tredje gang jeg møtte han som nå er kjæresten min. Det var sent i august. Vi hadde vært ute og spist middag sammen, kun 5 dager etter vi første gang møttes. Etter vi hadde spist gikk vi hånd i hånd og kysset på hvert gatehjørne. Jeg satt meg på siste trikk hjem, satt på John Olav Nilsen og Gjengen, og plutselig fikk jeg lyst til å gråte. Lykken slo over meg som en bølge, og jeg skjønte for første gang at det skulle bli oss to.

- Da jeg og eksen min var i stupende forelskelse. Det øyeblikket jeg husker mest, var da vi gikk ut i vinterkulden blant snøfnugg som blinket. Det var full stjernehimmel. Han holdt i rundt. Vi så tilfeldigvis opp og så et stjerneskudd som gikk rundt og rundt. Det var det vakreste øyeblikket noen gang. Så kom vi hjem og han tok frem gitaren og spilte Yellow med Coldplay for meg. Jeg var så lykkelig. Jeg savner han så dypt når jeg tenker på det øyeblikket og den lykken jeg hadde. Den lykken vi hadde. Jeg vil ta minnene med meg i hjertet mitt for evig og alltid.

- Når jeg og mamma besøker mormor. De tuller og tøyser, og ler så tårene triller, selv om mamma har mistet bror og far, og mormor sønn og mann.

- Da bestevennen min, som flyttet for halvannet år siden til California plutselig sendte melding "kan du komme ned og åpne døren det er faen meg minusgrader her ute." Jeg klarte ikke helt å tenke men der, idet jeg åpnet døren sto et så altfor kjent ansikt og smilte til meg. Det tok meg rundt tre sekunder å skjønne at det virkelig var henne, det var ANDREA!!!

- Den gangen kjæresten min kom og besøkte meg da jeg hadde reist til Australia. Jeg sto og trippet på flyplassen i Sydney, dødsnervøs. Vi hadde ikke vært sammen i mer enn åtte mnd, og nå hadde vi vært borte fra hverandre i en og en halv. Jeg var så usikker, spent og glad på en gang. Og da han kom ut i ankomsthallen var det som på film. Jeg kastet meg om halsen hans, og jeg visste at dette skulle vi klare, selvom han skulle dra igjen, og jeg skulle være borte i nesten fire måneder til. Der og da var jeg lykkelig. Vi er fortsatt sammen i dag, og har vært sammen i snart to år.

- Første gang jeg fortalte kjæresten min at jeg elsket han. Etter en 12-timers reise og et par flasker vin lå vi endelig sammen i sengen, begge litt småbrisen. Han sa at han elsker meg også. "Si det igjen", sa han. "Si det igjen, og igjen". Det var et sånt øyeblikk. Det var perfekt.