Her er hemmelighetene dere sendte inn del 2! Les del 1 her

jeg hater en av vennene mine mer enn noe. hun er plagsom og slem og irriterende. har prøvd så hardt jeg kan å like henne, se bort fra de dumme tingene, men hun er bare helt forferdelig. og ikke kan jeg kutte henne ut heller, fordi jeg er redd for henne.

Det jag allra helst skulle vilja är att flytta med min norrman till andra sidan jorden. Det är bara det att han inte är min.

Jeg elsker når han drar meg inntil seg, kysser meg og sier han elsker meg. Jeg elsker måten han ser på meg på, og holder rundt meg på. Det som gjør meg aller mest kåt av alt er når han sier, eller viser, at han er kåt på meg. Han overrasker med rosebukett og hjertegodteri og holder meg tett inntil seg. Jeg elsker han, og elsker at han er min.

Vi har begynt på videregående nå, og jeg merker at gjengen vår glir fra hverandre mer og mer, selv om vi går i samme klasse. Litt skummelt, men samtidig spennende når du tenker på alle de nye vennene du har fått. Har fått sterkere bånd med noen og glir fra andre. Har også fått min første ekte forelskelse, og vet at han liker meg også, selv om han ikke viser det. Livet er så fint nå, og det er så rart å tenke på hvor fort ting kan forandre seg fra vondt til bra. Nesten som jeg ikke tørr å si at jeg har det bra i redsel om at alt skal komme tilbake. Men jeg har det bra!

jeg tror jeg begynner å like en gutt, men jeg er redd for å åpne hjertet mitt til noen. han kan jo knuse det, og det har jeg ikke lyst til. så jeg sier til alle at jeg ikke tror på kjærligheten, men innerst inne er det det eneste jeg tror på.

Jeg har en fuckfriend som er så fantastisk at jeg begynner å få følelser for han, noe som er helt forbudt. Venninnene mine vet ikke engang om han.

Jeg planlegger å bli pågrensen tynn igjen. Fordi jeg vet at jeg føler meg bedre. Og jeg har funnet ut av jeg skremmer folk bort, for å beskytte meg selv. Virker klisje, men, det er sant.

Hemmeligheten jeg ikke vil innrømme for noen, ikke engang meg selv: hjertet mitt tilhører han. Vi var gode venner, kanskje litt for gode. For han var det aldri mer enn et vennskap. Nå har han reist, og jeg vet ikke når jeg får se han igjen. Alle sier jeg må holde meg unna han, glemme han. Det skjærer i meg når folk sier dette.

kuttene blir aldri dype nok og jeg spiser aldri lite nok.

jeg klarer ikke å gi slipp på han. jeg er fortsatt så forelsket at det gjør vondt inni meg. det gjør vondt når han ikke snakker til meg sånn som han pleide å gjøre. det gjør vondt når jeg ser at han ler med andre jenter, sånn som han pleide å gjøre med meg.. jeg savner at han pleide å kysse meg når jeg var midt i en setning fordi jeg snakket for mye. jeg savner at han klemmer meg og sier han er glad for at han har meg. jeg savner at han sier at jeg er søt når jeg ler, og at han elsker å se meg smile. jeg savner at han mobber meg for mine blonde øyeblikk. jeg savner at han kaster meg ned i snøen, og at jeg blir like irritert hver gang, og hopper oppå han. jeg savner at det alltid endte med at vi ble liggende iskalde i snøen ved siden av hverandre med totalt latterkrampe. jeg savner de flere timer lange telefonsamtalene om alt og ingenting. jeg savner å bare ha han. her hos meg. savner å ha noen å snakke med alt om..

Jeg møtte tilfeldigvis barndomskjæresten min for første for en uke siden. Sist gang jeg så ham var jeg 7 år gammel. Jeg ble venn med han på facebook, og nå er han alt jeg tenker på. Og vi kjenner ikke hverandre lenger engang. Skulle bare ønske at vi aldri hadde mistet kontaktan fra da vi var små. Vi kysset i buskene på lekeplassen, og jeg tror ikke han husker det lenger engang..

Jeg spiser veldig mye kake når jeg er sint.

Vennene mine tror at jeg ikke er over eksen min siden jeg ikke har vært forelsket i noen siden det ble slutt. Dette er over et år siden. De vet ikke at han mishandlet meg stygt, og det eneste jeg klarer å bli interessert i nå er opptatte menn. Er forelsket i en på 29 nå som har dame og tre barn, og han har utsatt å fri til henne fordi han er forelsket i meg. Jeg skammer meg.

Jeg tør ikke falle for noen, fordi jeg er redd for å bli såret. Derfor ender jeg bare opp med drittsekker, sånn at jeg vet hva utfallet blir og vet at jeg blir såret. Det er selvdestruktivt og feigt. Hver gang en søt og snill gutt viser interesse, avviser jeg han totalt

Jeg er litt betatt.

I'm the one who wanted to leave everything and start over, and who did, but doesn't feel any braver than I used to be.