og om dere lurer, så forteller dette bildet akkurat det jeg vil oppnå og bli husket for før jeg dør.


Jeg vil bli elsket av noen. Ikke sånn som man blir elsket av foreldrene sine, eller søsken eller venner. Jeg vil bli elsket av noen sånn at man kjenner det helt ut i fingertuppene. Jeg vil vite hvordan det føles å være noens store kjærlighet. Jeg vil være den som noen ikke klarer å være uten, den som noen ønsker å bli gammel sammen med. Jeg vil bli elsket høyere enn himmelen av noen. Og elske dem tilbake like høyt.


Det jeg vil oppnå i livet er at jeg en dag kan tenke at jeg ikke ville byttet ut det livet jeg lever med med noen andres. og at jeg kan være stolt over hva jeg har oppnådd i livet - uansett hva nå det måtte være så vil jeg bare tenke at ingenting skulle vært eller blitt gjort annerledes.


Jeg skal bli lege, for da kan jeg reise til Afrika og hjelpe alle de syke og underernærte. Det har jeg så lyst til å få til.


Jeg vil kjøpe meg en seilbåt, reise jorden rundt og leve fra pay check to pay check. Jeg vil gå i store hatter, ha på knæsjfarget leppestift, mønstrete briller og le hver dag, rett og slett fordi livet er for kort til å la være. Jeg vil lære mitt fremtidige adoptivbarn å lese, jeg vil nynne søte sanger, jeg vil danse i regnet og virkelig lytte til de rundt meg. Jeg vil bli husket som hun som gledet deg, hun du kunne ringe til to på natten for å ta et glass vin og snakke natten lang, hun som bakte boller og tvang deg over til seg når du følte deg mest ensom. Jeg vil bli husket som hun med det store hjertet og varme smilet.

Jeg vil oppleve den typen kjærlighet som vi leser om i bøker og ser på film. En som kjenner til alle føflekkene mine og som reiser tvers over jorden fordi han savner meg.


Jeg vil bli psykolog og ha muligheten til å hjelpe alle de som ønsker det. Jeg vil at bestefaren min skal bli helt frisk igjen. Jeg vil at faren min skal ønske å ha kontakt med meg. Jeg vil gifte meg. Jeg vil ha 3 barn. Men mest av alt vil jeg at alle de jeg bryr meg om skal ha det bra.


Jeg vil elske noen. Elske høyt. Elske vilt. Oppleve den store kjærligheten, selv om den ikke nødvendigvis varer livet ut. Jeg vil gifte meg i en fin brudekjole og skyhøye sko. Jeg vil le. Le så mye at det synes på ansiktet i form av smilerynker når jeg blir gammel. Lange, dype smilerynker. Jeg synes det er så fint.


jeg vil oppleve at mine siste dager er de aller verste, fordi jeg har hatt et så fint liv.


Jeg vil elske, og bli elsket. Gjøre crazy ting fordi jeg er forelsket. Som å loffe gjennom Europa på tog uten mål og mening. Eller nakenbade i en fontene i en ukjent by, fordi det er så varmt. Jeg trenger ikke å ha "made my mark" på så himla mange, bare det er noen, som alltid vil huske meg, for den jeg er. At fotsporene jeg etterlot meg, vil bety alt for noen.


jeg vil sitte på gulvet i en sliten leilighet i et fremmed land. jeg vil bare gå i kjærestens t-skjorter og bukser. jeg vil drikke vin fra pappbeger mens jeg tar meg en røyk, sittende ute på en fortauskant en fin sommernatt. jeg vil se peter pan hver kveld før jeg sover og ønsker at han snart kommer og henter meg så jeg slipper og bli gammel. jeg skal lese fantastiske bøker under dyna med en lommelykt som lys. jeg skal besøke usa, kjøpe meg en gammel bil uten tak og bare kjøre ingensteds og høre på fantastisk musikk. jeg skal hoppe i sengen og smile selvom jeg dør innvendig. jeg skal se vår blir til sommer og jeg skal tjuvlytte til historier på bussen på vei hjem. jeg skal sove i parken. jeg skal snakke med 1000 fremmede folk, gjøre ting jeg aldri har gjort på egenhånd før, jeg skal feile hundrer av ganger, men viktigst av alt; jeg skal aldri gi opp!


Mitt store "mål" med livet er det å kunne bli glad i seg selv. Akseptere det man ser i speilet. Akseptere de feilene man har gjort. Ha det bra uten en kjæreste. Det er da man kan elske, når man er glad i seg selv.


det er mye jeg vil oppleve før jeg dør. men mest av alt vil jeg bare ha min egen familie. jeg vil finne denne mannen som får hele verden til å se vakker ut. og sammen skal vi få to, eller kanskje tre, fine skatter. også vil jeg adoptere et sjokoladebarn, de smelter hjertet mitt. og nå skal jeg begynne på psykologistudiet. mest fordi jeg vil bety noe for noen, vil kunne hjelpe en liten sjel som ikke har det så lett. det er egentlig det jeg tror jeg vil bli husket som; hun som hjalp deg på rett vei igjen.


Jeg vil få barn, så jeg har noen som besøker meg når jeg blir gammel.


Jeg vil være gift med mine store kjærlighet (hvem nå det er) og jeg vil sitte i huset vårt, som er fylt med gode minner. Som for eksempel et lite hakk i gulvet der fordi barnebarnet mitt lo så godt at det mistet noe det holdt i hånda. Huset mitt skal ikke være feilfritt og støvfritt. Jeg vil ha riper i gulv, og ødelagte ting, for det blir minner av det. Og så vil jeg ha barnebarna mine på fanget, og fortelle de historier fra da jeg var ung og reiste rundt. Om studietiden min i Bergen og utlandet, om dagen jeg møtte bestefaren deres. Jeg vil være med på å forme liv. Hjelpe mine barn med å bli flotte mennesker, og hjelpe mine barn hjelpe sine egne barn til å bli flotte mennesker. At jeg en dag kommer til å ha så stor innflytelse på noen, skremmer livet av meg. Men jeg gleder meg. Som bare pokker. Skal bare leve mitt eget liv først, så jeg har erfaringene som kan hjelpe de.


Jeg vil utgjøre en positiv forskjell for andre menneskers levestandard enten det er på mikro eller makronivå. Jeg vet at det er ungdommens idealisme som taler, men jeg håper at jeg greier å forvalte denne utdannelsen til noe samfunnsnyttig. Jeg bor i et land hvor jeg hver dag ser fattigdommen og menneskeskapt ulikhet i hvitøye. For meg er den ikke på et annet kontinent, den er rett utenfor døra - og det brenner jeg for å gjøre noe med.


For meg er det ikke særlig viktig hva jeg egentlig oppnår, så lenge jeg blir positivt husket etter at min tid er på jorden er omme. Det spiller egentlig ikke så stor rolle om jeg kommer meg gjennom lærerutdannelsen eller må tilbake bak kassa på Kiwi, så lenge jeg blir hedret med fullsatt kirke og elver av rennende tårer den dagen jeg kun kan se verden utenfra. Kall det egoistisk, men det jeg egentlig vil oppnå er vel at folk blir preget av min bortgang og ikke klarer å se for seg hvordan verden vil være uten meg.

Herregud så fine mennesker dere er! Jeg føler meg heldig som har så fine lesere. Dere er best. Pusspuss.